september 2010

Sko og sånn



Trykk for kilde.

- Kjøper du mye sko?

Spørsmålsrunde!

Tradisjon tro, setter jeg i gang en spørsmålsrunde i anledning bloggens 2års dag. I fjor svarte jeg med videoblogg, men det gjør jeg nok ikke igjen. Det var litt for flaut for min smak. Uansett så kan dere stille spørsmål om akkurat det dere vil og jeg svarer så godt jeg kan.



- Hva lurer du på?

Tidsmaskin

Jeg skal lage en tidsmaskin. Det har jeg lovet kjæresten min og da må jeg jo gjøre det.


Her.

Tross alt

Når jeg møter mennesker jeg ikke liker eller har noe uoppgjort med, prøver jeg å unngå dem. Mennesker som har sviktet meg eller såret meg. Selv om jeg for lenge siden burde vært ferdig med det, klarer jeg ikke å se dem i øynene og late som om alt er bra. Jeg vil være ferdig med å være bitter, men hvordan skal jeg klare det? Det er lett nok å sitte hjemme og si til meg selv at nå er jeg ferdig med det som skjedde for så og så mange år siden. Det er noe helt annet når smilet deres slår meg rett i ansiktet. Jeg har problemer med å tilgi, ikke fordi det bare er deres feil, men fordi vi aldri har snakket ut. Jeg fikk aldri vite hvorfor. Hvorfor var ikke jeg bra nok? Hvorfor sviktet du akkurat meg? Hva gjorde jeg galt? Jeg vil ikke rippe opp i fortiden. Jeg har kjempefine venner og andre mennesker som bryr seg om meg akkurat nå. Likevel påvirker fortiden meg hver eneste dag. Hvordan skal jeg kunne tro at jeg er bra nok når jeg ikke var det da? Alle andre enn meg er ferdig med fortiden. Hvorfor klarer ikke jeg å gå videre like lett som dem? Er det fordi jeg fortsatt er litt glad i dem, på tross av alt? Når skal jeg slutte å være bitter? Når skal jeg smile tilbake?


Her.

- Tenker du mye på fortiden?

Uten bekymring


Jeg vil gå i pysj hele dagen uten å tenke på alt jeg skulle gjort.


Jeg vil spise usunn mat uten å tenke på vekt og helse.


Jeg vil lese uten å tenke på alt jeg heller bør gjøre.


Jeg vil blogge uten å tenke på hva andre mener om det jeg gjør.


Jeg vil ha på meg klær jeg liker uten å tenke på om jeg ser teit ut.


Jeg vil skrive uten å tenke at det ikke kan måle seg med bøkene jeg leser.


Jeg vil reise verden rundt uten å tenke på fremtiden.


Jeg vil være den jeg er uten å tenke at jeg ikke er bra nok.

Trykk på bildene for kilder.

- Hva vil du gjøre uten å bekymre deg for andre ting samtidig?

Fin høstsøndag

En. Klatring og prat med fine Vilde.
To. Plantasjen med mamma bare for å gå på kafé.
Tre. Besøk hos besteforeldre.
Fire. To timer med bok i fanget.
Fem. Pepsi Max i glasset.
Seks. Pusekatt som bare vil male og kose.
Sju. Tv-titting og så rett i seng.



- Hva har du gjort i dag?

'Up is Down'. Well, that's just maddeningly unhelpful... Why are these things never clear?

- Jack Sparrow

2:37

Akkurat nå er klokka 2:37.


Midt på natta altså.


Her

Det at jeg sitter her og starter på et nytt blogginnlegg like før klokka tre på natta, strider mot alle naturlover. Vanligvis har jeg sovet i fire timer allerede. Bortsett fra i går, for da spilte jeg Sims 3 i tre timer mer enn planlagt. På vanlige dager (det vil si alle dager bortsett fra i går og i dag) er jeg så trøtt mellom ti og elleve at jeg ikke har noe annet valg enn å gå og legge meg. Som oftest er jeg også for trøtt til å lese.


Likevel sitter jeg altså her nå. Jeg vet ikke helt hvorfor. I morgen (eller egentlig i dag) kan jeg ikke sove til langt på dag heller. Jeg må opp i god tid før klokka tolv fordi jeg skal på klatring.


Jeg er en ganske dårlig ungdom. Klarer ikke å sitte oppe en hel natt engang. Herregud, jeg burde skamme meg. Samtidig synes jeg selv at jeg er ganske smart. Det er sikkert noen som får mye ut av å sitte våken hele natta og gjøre ingenting, men jeg foretrekker å sove. Jeg elsker å sove. Å drømme. For i det siste har jeg hatt helt utrolige drømmer (både fine og rare og dumme) og det er så deilig å våkne etter å ha sovet lenge og drømt masse.


Her


Det eneste som er litt teit, er at jeg er mest kreativ om natta. Kanskje det beste jeg har skrevet, skrev jeg sent på kvelden. Problemet er bare at jeg som regel er for trøtt til å være kreativ. Det hjelper ikke å ha masse ideer hvis man ikke klarer å holde øynene åpne.


Nei, nå må jeg legge hodet på puta før jeg blir overtrøtt. 


Nå var klokka plutselig 2:51

2 år som blogger i dag!



- Skrev liste over hva man kan gjøre når det er mørkt.
- Hadde spørsmålrunde og svarte med videoblogg.
- Var i bryllupet til tante Marianne og Ole-Hugo.
- Var på min første Green Day konsert i Spektrum.
- Dro til London med klassen og var bl.a. på The All-American Rejects konsert.
- Mathilde ble avlivet.
- Jeg gjorde alt annet enn lekser.
- Var på Halloween-fest/bursdag hos Eva.

Foto: Pernille Tømte

November 2009:
- Forsto meg ikke på verden.
- Hadde lyst på tattovering.
- Var litt opptatt av klær og stil.
- Begynte å få nok av en gammel flamme.
- Hadde studiedag.
- Tiril ble 10 år!
- Hadde det bra.
- Var på Raske Menn Show 2 & 3.
- Feiret Rødnesedagen.
- Måneden startet dårlig.
- Regine Stokke tapte kampen mot kreft.
- Giftet meg og fikk tre sønner.
- Skrev ønskeliste.
- Fortalte om alt jeg er redd for.
- Ble litt mer opptatt av å oppgi kilder.
- Kåret årets menn 2009.
- Hadde en superfin jul.
- Skrev liste over oppturer og nedturer i 2009.
- Feiret nyttår med gode venner.
- Lovte meg selv å være ferdig med en gammel flamme.
- Skrev liste om glede.
- Det var veldig, veldig kaldt.
- Besto teoriprøven. Hallelujah!
- Skrev innlegg om å være "sjenert". Kanskje det viktigste jeg har skrevet.
- Hadde fine helger.
- Hatet norsk vinter.
- Fikk plutselig 3 i gym.
- Var på russeball.
- Skrev om hvor meningsløst livet er.
- Tenkte på fremtiden.


Foto: Vilde Lofthus Rooth


Februar 2010:
- Mitt budskap til verden.
- Ble 19 år gammel.
- Tenkte tilbake på en tid hvor jeg var lykkelig.
- Hadde kaniner på rommet.
- Feiret bursdag med de fineste vennene i verden.
- Fikk vite at Green Day snart kom tilbake til Norge.
- Jeg savnet ting.
- Måtte begynne å tenke på vanskelige valg.
- Mislikte Valentinsdagen fordi jeg var alene.
- Vurderte lugg igjen.
- Dro til London med min kjære BFFF!




- Laget en liten film om Londonturen.
- Fikk FØRERKORT. SERIØST.
- Skrev om at livet ikke er knirkefritt.
- Skulle dekorere russebukse, men det gikk ikke helt etter planen.
- OMG
- Hadde rare følelser.
- Klippet håret! Kort, kort!
- Fikk knust selvtilliten.
- Jeg måtte huske å puste.
- Noen bombet rommet mitt.
- Viste at jeg hadde forandret meg på 3 år.
- Fikk meg kanin! Neida.
- Feiret den beste bestefaren i verden.




April 2010:
- Fikk ikke sove.
- Hadde masse tid til å tenke på tentamen.
- Ble nesten kjendis. Sånn på ordentlig.
- Russebuksa var klar.
- Plutselig var det ingen fly på himmelen.
- Var på Vrengefest. Ikke helt min greie, du.
- Hadde Harry Potter-maraton i russetida.
- Hatet mandager.
- Lærte aldri. 


Mai 2010:
- Folk sa at jeg var flink.
- Gikk på tur med russebukse.
- Spurte lesere om hvordan de har det, sånn egentlig.
- Og fortalte hvordan jeg har det.
- Sommeren var endelig på vei og jeg fikk kjæreste.
- Kom opp i skriftlig politikk.
- Ble ferdig med en fin-fin russetid.
- Planla å starte et bedre liv.
- Ble mamma til baby Tom.
- Hadde sommerfugler i magen.
- Ble ferdig med skriftlig eksamen.



Foto: Stine Skillebæk


Juni 2010:
- Skrev om gymfaget.
- Fikk litt sjokk og mistet pusten.
- Dro på Green Day konsert med kjæresten.
- Kom opp i muntlig engelsk og hatet alt og alle.
- Overlevde eksamen og fikk sommerferie!
- Hadde plutselig mange lesere.
- Noen dager var litt treige.
- Elsket å ha sommerferie.
- Var syk.
- Skrev om å være seg selv.
- Ble nesten drept av en hoggorm.
- Noen dager forsvant bare.
- Hadde nesten ikke tid til å blogge.




- Dro til Halden for å se på hybel.
- Jeg anbefalte filmer.
- Regnet ut gjennomsnittsalderen på leserne mine.
- Skaffet meg hybel i Halden.
- Dro på Tusenfryd i regnvær.
- Dro til Frankrike i 10 dager med familien.
- Ett helt år hadde gått siden jeg møtte James og Oliver Phelps.
- Delte minner fra Frankrike: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
- Tipset om fine bøker.
- Skrev om livet på bakerste rad.
- Skrev om perfekte sommerkvelder.




August 2010:
- Beskrev en hel dag.
- Kjørte første flyttelass til Halden.
- Viste frem hybelen min.
- Dro på nattevandring i mitt eget hode.
- Hørte på vakker musikk.
- Linket til favorittbloggerne mine.
- Det var for varmt til å være inne.
- Begynte å poste dikt, og her er det første.
- Var lei av at alle dager var like.
- Tenkte på tro.
- Begynte å få flyttenerver.
- Flyttet til Halden og var plutselig alene.
- Lagde min aller første middag alene.
- Startet på Høgskolen i Østfold, grunnskolelærerutdanninga.
- Fikk en del problemer og litt dårlige dager.
- Lærte om bussystemet i Halden.
- Satte pris på mamman og pappan min.
- Fikk besøk av familien.


September 2010:
- Jeg tok feil.
- Skrev novelle som skremte venner og bekjente.
- Vi fikk et nytt familiemedlem.
- Svarte på leserspørsmål.
- Begynte å bli lei av skole og mas.
- Tvilte på om jeg hadde valgt riktig.
- Sluttet på skolen.
- Begynte å søke på jobber.
- Var på mitt livs første jobbintervju.
- Tenkte på å ta tatovering igjen.
- Begynte å bli lei av mas.


Antall innlegg: 975
Antall kommentarer: 4547
Antall bloggvenner: 262


Nå har jeg blogget i hele 2 år. Det har gitt meg utrolig mye og det er fint å se tilbake på alt jeg har opplevd. Det siste året har vært et av de beste i mitt liv. Selv om jeg har hatt motgang til tider, er det ikke det jeg husker best. Jeg har hatt mange fine opplevelser med de beste vennene jeg kunne hatt og jeg har fått meg en fin kjæreste. Selv om jeg enda ikke vet hva jeg vil med livet mitt, vet jeg at jeg har mange som støtter meg og bryr seg om meg. Jeg føler meg ikke like alene som jeg gjorde for et år siden. Jeg har det bra, bedre enn på mange år.  

- Hvor lenge har du fulgt bloggen min?
- Hva liker du/like du ikke med bloggen min?
- Hvor lenge har du blogget?

Fremtidige yrker?

  • Bibliotekar
  • Sosialantropolog
  • Sosiolog
  • Psykolog
  • Pirat
  • Spesialpedagog
  • Forfatter
  • Journalist
  • Museumsformidler
  • Butikkmedarbeider
  • Dikter

Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, men jeg vet at den kommer før jeg aner det.



- Vet du hva du vil bli?

I hope you don't mind


It's a little bit funny this feeling inside

I'm not one of those who can easily hide

I don't have much money but boy if I did

I'd buy a big house where we both could live

If I was a sculptor, but then again, no

Or a man who makes potions in a travelling show

I know it's not much but it's the best I can do

My gift is my song and this one's for you

Foto: privat

Er det noen som vet hvorfor dette er en spesiell dag for bloggen min?

:)

Quiet & Still




her.

This is my dream. I'll decide where it goes from here.

- Alice Kingsley


Kilde

Lei

Jeg er lei av å forklare hvorfor jeg velger som jeg gjør. Jeg er lei av å bli fortalt hva jeg bør og ikke bør gjøre. Jeg er lei av at folk prøver å bestemme over meg. Ingen forstår meg uansett. La meg ordne opp i mine egne problemer og støtt meg når jeg gjør det. Noen ting må jeg finne ut av selv.

The End





Nå er sommeren over, dere. Høsten er på vei og snart forsvinner alle blomstene og gresset visner. Heldigvis kan vi trøste oss med kakao og pledd og pene høstfarger. Man kan sitte inne med god samvittighet med en god bok i fanget eller en flott film på skjermen. Høsten er ikke så aller verst.

Å ikke se muligheter

Et av de største problemene mine er at jeg alltid vet hva jeg ikke vil og hva jeg ikke passer med og ikke omvendt. Jeg hater at jeg ikke har evnen til å se muligheter. Det er ikke vanskelig for meg å se at jeg burde forandre meg, men forandring skjer ikke over natta. Derfor klarer jeg ikke å ta til takke med en jobb eller et prosjekt som kanskje kan passe meg en gang i fremtiden. Jeg trenger noe som passer den JEG er NÅ. Spørsmålet er bare om jeg skal prioritere meg selv eller penger. Jeg skjønner at jeg ikke kan få drømmejobben nå med en gang, men poenget mitt er at jeg ikke har noen drømmejobb. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg har ikke peiling. Akkurat nå svever jeg rundt i en liten boble og prøver å få beina ned på jorda. Det er virkelig ikke så lett som jeg trodde.


Her.

- Ser du muligheter eller umuligheter?

Fineste

Det fineste jeg vet er når noen sier at innleggene mine har gjort dagen deres bedre. Det er da det er aller finest å blogge.

Har du 3 ord til meg?

Som de fleste sikkert har fått med seg, elsker jeg å skrive. Nå for tiden har jeg alltid minst et worddokument åpent. Planen fremover er å prøve å tjene litt penger på å skrive noveller. Det er ikke det at jeg skriver for å tjene penger, men når man først har noe man kan, er det greit å tjene litt penger på det. Spesielt når man skylder lånekassa over tjuefire tusen kroner. Akkurat nå har jeg litt startproblemer, så jeg lurer rett og slett på om du har 3 ord til meg som jeg kan bruke i en novelle. Temaet skal være kjærlighet, men ordene trenger ikke å ha noe med kjærlighet å gjøre. Det kan være hva som helst. Et navn, en ting, et adjektiv, et verb. Hva som helst!



- Har du 3 ord som jeg kan bruke i en novelle?

Det gjelder å leve slik at man greier å dø (Håkon Bleken)







Kilder: Her, her, her, her, her og her.

 

Jeg har liten tro på at vi bør vente med å leve. (Jostein Gaarder)

Blekk i huden







Her, her, her, her, her, og her.

Jeg er ganske nerdete når det kommer til enkelte ting. Harry Potter er en av de tingene. I mange år har jeg tenkt på og snakket om å skaffe meg tattovering. Nå er snart tiden inne og jeg ender nok opp med noe lignende med bildene over. Tipper det blir som på det siste bildet, bare litt mindre.

Fortiden og ettertiden

tenker på
alt du kunne sagt
og gjort
men for sent
eller for tidlig
en uke etter
eller måneden før
aldri når du trenger
ordene
da er de borte
ubrukelige
men de kommer tilbake
når de ikke teller


Kilde

Forandring fryder, eller?

Nå har jeg gått inn for en fullstendig forandring. Denne gangen vil jeg ha det helt enkelt. Bare header og resten helt vanlig og hvitt. Jeg føler at jeg trenger et litt ryddigere design akkurat nå. Trenger litt orden i livet, vet dere. Blir nok noen små endringer de neste dagene også. Er det forresten noen som vet hvordan man får litt mer mellomrom mellom selve bloggen og sidebaren?

Edit: Ser at headeren er litt stor. Noen som vet hvordan jeg får den mindre og likevel beholder hele bildet?

- Hva synes du?

Kattunger, sjokolade og Jane Austen

Det er så utrolig mye i verden som er forferdelig feil. Krig, fattigdom, rasisme, mobbing også videre. Samtidig er det utrolig mye som er riktig. Som forelskelse og kjærlighet og familie og film og bøker. Noen ganger hater jeg verden. Andre ganger ikke. Det gjelder å tenke på de riktige tingene. Å se det fine i verden og ikke det vonde. Man skal selvfølgelig ikke glemme det som er galt, men man kan ikke tenke på det hele tiden. Av og til er det greit å være egoistisk nok til å bare tenke på kattunger, sjokolade og Jane Austen.


Kilde

Everything

Stress

Dere har garantert merket at bloggingen min har blitt både minimal og elendig den siste uka. Det er først og fremst fordi jeg nå driver og flytter hjem. Alle tingene mine skal igjen fraktes på strekningen mellom Halden og Skedsmo. I tillegg søker jeg jobber og skal på første intervju på mandag. Jeg er rett og slett for stressa til å tenke på bloggen.


Bildet ble tatt i mitt nye, bittelille rom. Hurra..

Jeg vil ha en liten pusekatt








Kilder: Her, her, her, her, her, her og her.

- Hva vil du ha?

Of course it is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?

Nå er det 62 dager til neste Harry Potter film kommer på kino. Hvem gleder seg?

Endelig fredag

I dag har jeg fått avtale om et jobbintervju. Jeg har støvsugd og gått på lang tur med hunden. Jeg har levert søknad hos GameStop. Det er taco til middag. Og Pepsi Max i glasset. Endelig er det fredag.

- Hvordan er din fredag?

Den danske dikteren

Dette er kanskje den fineste kortfilmen i verden. Hvis du ikke har sett den må du se den nå med en gang.

Det er rart

Det er rart å ikke tilhøre en skole. Å ikke tilhøre noe som helst. Annet enn en familie og en vennegjeng. Det er rart å være en som av samfunnet regnes som arbeidsledig. Å sitte hjemme og skrive jobbsøknader og håpe på at noen tar kontakt til slutt. Det er rart når ting ikke blir som man hadde tenkt. Hvis du hadde spurt meg for et år siden, hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle være arbeidsledig og uten skoleplass nå. Jeg hadde fått meg en god latter og sagt at nei, jeg skal da utdanne meg rett etter videregående. Det at jeg kunne velge feil utdanning, slo meg aldri. Så nå sitter jeg her og vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Derfor tar jeg meg en lang tur med hunden, for jeg trenger pause fra søknader og jeg trenger å tenke.


Jeg vet at jeg har brukt bildet før, meeen kameraet mitt er tomt for strøm og laderen ligger i Halden. Tjohei!

- Hva er rart med livet ditt akkurat nå?

Hvordan jeg egentlig ser ut:




Jeg har ikke godt av å ha så mye fritid. Noen må gi meg en jobb nå med en gang!

Lovebirds


Jobb søkes!

Mange bloggere får jobber i hytt og pine fordi de er kule. Vi andre dødelige må slite oss gjennom CVer, jobbsøknader og jobbintervjuer. Akkurat nå er jeg ikke akkurat i en drømmesituasjon. Jeg er nemlig arbeidsledig uten erfaring og utdanning. Hvis man søker opp stillingsannonser på nettet vil man raskt oppdage at så og si alle krever at man har erfaring. Spørsmålet er da hvordan man skal få erfaring hvis man må ha erfaring for å få erfaring... Jeg merker i alle fall at jeg stiller veldig blankt. Hvor kan jeg søke? Hvor skal søknader leveres? I utgangspunktet er jeg villig til å arbeide med nesten hva som helst.

 

Jeg vet at jeg ikke vil jobbe på McDonalds eller som vaskehjelp, men bortsett fra det så er jeg åpen for det meste. Problemet er bare at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. For en som ikke akkurat er den mest pratsomme i verden, er det ikke lett å se stillingsannonser som alle sier at du være utadvendt. I går kveld fant jeg et par stillinger som jeg tenkte jeg kunne søke på, men i dag var de selvfølgelig borte. Nå har jeg vært innom parkeringsbetjent, barnehageassistent, resepsjon, Color Line og en hel del andre ting. Kommer til å søke på det meste og håper på det beste...

- Vet du om noen steder de har ledige jobber?
- Har du jobb?

Om kjærlighet



Love is not categorized, labeled, or classified. What does it matter? We're not gay, we're not straight, we're not bi. We're just humans who fall in love with other humans. (Her)

Å synke

Som å stupe fra 10 meters høyde
mot den ukjente avgrunnen 
uten tid til å tenke
knapt tid til å reagere
å treffe overflaten 
og synke ned i det
ukjente dypet
kraftige spark uten fotfeste
så når man overflaten
og kan puste igjen


Mangler kilde til bildet.

MLIA

Jeg gikk på tur tidligere i dag, og plutselig var det en liten gutt som skrek: "Julie! Bare følg Jørgen!"

Kjærlighet ved første blikk




I dag har jeg kjørt hele veien til Halden og hentet sønnen min. H*n har selvfølgelig fått morsfølelse for den lille undulaten til søsteren min!

Lille pusekatt

hvorfor mjauer du

hvorfor maler du

hva tenker du

hva vil livet bringe deg 

lille pus

uskyldig og fin

 vil du bli min?

Bildene er linket. 

Siden sist har jeg:

- Tenkt mye.
- Grått.
- Diskutert med meg selv.
- Savnet kjæresten min.
- Tenkt enda mer.
- Dratt hjem.
- Hatt dårlig samvittighet.
- Bestemt meg for å slutte på skolen. 
- Hatt filmkveld med fine Vilde.
- Spist sjokolade til frokost.
- Tenkt: "Velger jeg riktig nå?" cirka en million ganger.
- Tenkt på å skrive noveller.
- Hatt mer dårlig samvittighet.
- Sett på jobbmuligheter.
- Sagt "Det er ikke verdens undergang, Julie!" cirka en million ganger. 


Wake me up when September ends...





Merker at september ikke helt er min måned. Vekk meg når den er over. 

Tvil

Jeg får av og til kommentarer om at jeg virker så positiv og optimistisk på bloggen min. Det er litt rart, for jeg er som regel det helt motsatte. Jeg er en skikkelig pessimist og jeg klarer alltid å tenke på hva som kan gå galt. I det siste har jeg vært negativ til skolen, ikke fordi noen der har gjort noe galt, men fordi jeg er så skolelei og umotivert at jeg ikke får gjort noe som helst. Jeg har også begynt å tenke at jeg ikke passer inn, ikke først og fremst i det sosiale, men i selve yrket og utdanningen. Er det egentlig lærer jeg bør bli? Er det noe jeg vil passe bedre som? For å være helt ærlig må jeg si at jeg begynner å tvile. Tvile på at jeg har valgt riktig. Jeg er rett og slett i tvil om dette er det riktige for meg.

Samtidig vil jeg ikke være "hun som slutter". Jeg vil ikke gi opp fordi jeg har litt motgang. Jeg vil ikke skuffe eller såre noen, men jeg tenker også at jeg må følge mine egne behov... Kanskje jeg denne gangen må tenke bare på meg selv.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.


- Har du noen gang vært i tvil?

Foran meg


Nok en lang skoledag er foran meg. Merker at jeg er helt klar for 3-timers økter med norsk og pedagogikk... Egentlig har jeg mest lyst til å sove, men som den flinke studenten jeg er, drar jeg på skolen. Merker at jeg er en smule morgengretten, men det blir vel kanskje bedre om noen timer. Det eneste som er fint med i dag, er at jeg på en måte har helg. Jeg må nemlig ikke på skolen i morgen, selv om jeg bør dra. 

- Hva slags humør er du i når du står opp om morgenen?

En onsdag



Det beste med onsdager er at det ikke er så lenge til helg. Man kan lage seg pasta med god saus og drikke det siste av eplejuicen. Så kan man legge seg tidlig og prøve å ikke tenke på ting man ikke vil tenke på. Hvis man ikke får sove, kan man lese en bok, så sovner man til slutt. 

- Hva gjør du på onsdager?

Tanker




Når du tenker på alt annet enn det du egentlig bør og skal. 

Beautiful blogger

Jeg ble nominert av Inger! Takk for deeet.

Syv unyttige fakta om meg:
1. Jeg hater å lage mat.
2. London er favorittbyen min.
3. Jeg må alltid ha en bok å lese, ellers føler jeg at noe mangler.
4. Noe av det beste jeg vet er å gå lange turer, helst i skogen, helt alene.
5. Hvis jeg kunne velge ville jeg levd som Dean og Sam i Supernatural.
6. Jeg hater mobbing og har flere ganger snakket til mobbere for å stanse dem.
7. Jeg blir veldig lett irritert, men det går som regel fort over. 



Jeg nominerer Marit, Niklas, Kvantitet, Rikke, Josefine, Martha og Sigrid fordi de er fantastisk fine bloggere. 

Oppskrift: en fin helg.

en tung bag


en smilende søster


en hund og en skygge på tur


en blå himmel


masse pepsi max


en hamburger


en fin bok

Svar på leserspørsmål

Er du forlova? Du har en ring på mange bilder som ser ut som en forlovelsesring...

Nei, det er ikke en forlovelsesring! Jeg har to ringer. Den ene har jeg fått i gave av besteforeldrene mine og den andre er vel egentlig mamma sin. Jeg er ikke forlovet, det er tross alt ikke veldig lenge siden jeg fikk meg kjæreste. Dere kommer nok til å få beskjed med en gang hvis jeg plutselig er forlovet! Haha.



Når skal du vurdere bloggene?

Jeg har skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort det enda, men jeg har faktisk ikke hatt tid. Hver helg har jeg hatt besøk eller reist hjem og resten av uka er jeg enten på skolen, leser pensum, jobber med innleveringer eller sover. Jeg håper at det roer seg snart og at jeg får tid til å vurdere noen blogger. 


Hvorfor legger du aldri ut bilder av kjæresten din?

For det første har jeg aldri vært typen til å skryte av at jeg har kjæreste og ta kyssebilder som jeg legger ut på facebook og blogg. Jeg har ikke noe behov for å bevise for dere at jeg har den beste kjæresten, det holder jo lenge at jeg vet det selv! Dessuten har jeg en kjæreste som tror at han dør hvis noen tar bilde av han. Neida. Joda. Nesten. Jeg har faktisk nesten ingen bilder av oss, men jeg legger ut et nå, så er det ute av verden for en stund. (hvis jeg ikke blogger etter dette, er det fordi kjæresten min har drept meg. Hurra!)


Bildet er stjålet fra facebook.


Har du skrevet diktene du legger ut på bloggen selv?

Ja, hvis det ikke står noe annet i innlegget, er det jeg selv som har skrevet det. Jeg legger aldri ut noe som noen andre har laget uten å linke til kilde eller skryte av forfatteren (hvis vi ikke snakker om gamle innlegg hvor jeg ikke visste hva kildehenvisning var...). 


Hva har skjedd med tumblr-en din?

Av ulike grunner har jeg byttet adresse og gir den ikke bort til hvem som helst. 


- Noe annet du lurer på? :-)

Lyset i tunnelen

Det blir mørkt om kvelden

Når solen har gått ned

Men det kan bli 

lyst

Hvis man tenner 

en lampe.

Foto: privat 

Nytt familiemedlem!


Nei, det er ikke jeg som har kjøpt meg enda en fugl. Det holder lenge med én gal undulat. Det er derimot min lillesøster som har skaffet seg barn. Denne heter enten Shrek eller Fiona, alt ettersom hvilken farge den får over nebbet.



Nå er jeg tilbake i Halden etter en lang busstur og en enda lenger gåtur i stummende mørke. Det er bra det ikke er mange skumle menn ute og går på Remmen på søndagskvelden. Da jeg gikk ut av bussen gikk en litt eldre gutt av også, og som den jenta jeg er, tenkte jeg med en gang: "Herregud, jeg kommer til å bli voldtatt!" Men så gikk han bare forbi uten engang å se på meg. Flaks sier jeg.

- Liker du undulater?
- Blir du redd i mørket?

Breathe

Hva gjør du helst på lørdag?

A) Sitter hjemme?

B) Fest?

Hvorfor?

Hvor historien kommer fra

Noen ganger, når jeg er ute og går, får jeg ferdige historier inn i hodet helt uten videre. I går skjedde det da jeg gikk over veien på vei til skolen. Plutselig så jeg denne jenta som ble påkjørt, som ble hentet av sykebil og som endte opp på sykehus. Hvor historien kom fra, men la meg gjøre det helt klart at det ikke er basert på virkelige hendelser. Jeg har heldigvis aldri vært i en ulykke. Historien skrev jeg på skolen (å følge med i timen er for dumt. Neida, jeg brukte stort sett friminuttene) og finpusset litt da jeg kom hjem. Jeg er glad dere som leste den, likte den, for da er det lettere for meg å dele flere historier i fremtiden. 

Nå stikker jeg hjem til min kjære mor og far og søster og bror og kjæreste. Vet ikke om det blir noe særlig bloggingen denne helga. Jeg har på følelsen at det blir en litt travel helg.



Edit: Nå sitter jeg på bussen (MED INTERNETT!!!) og jeg vil bare si tusen, tusen takk for alle de fine ordene på det forrige innlegget. Dere er så fine og jeg blir så glad!

Fra livet og ned

Det skjedde så fort. I det ene øyeblikket gikk jeg på fotgjengerfeltet med musikk i ørene og i det neste åpnet jeg øynene i en sykebil. Sirener. Smerte. En stemme. Jeg forsøkte å reise meg opp, men klarte ikke. Jeg forsøkte å se på kroppen min, men blikket ville ikke flytte seg dit jeg ønsket. Det gjorde vondt, uendelig vondt, og jeg skrek. Akkurat hvor det gjorde vondt, klarte jeg ikke å avgjøre. Hele kroppen verket. Som om den var i ferd med å eksplodere. Jeg forsøkte å bevege på armene og beina mine, men de ville ikke samarbeide med hjernen.

 

"Bare ligg rolig," hørte jeg en stemme si. Det hørtes ut som den kom langt borte fra, "det kommer til å gå bra. Du har vært i en ulykke, men prøv å ikke tenke på det. Hva heter du?"

 

Jeg hostet. Ikke tenk på det? Kunne jeg tenke på noe annet? Hvorfor kunne jeg ikke huske å ha vært i en ulykke? Hvorfor kunne jeg ikke huske hvordan jeg hadde havnet i en sykebil? Navnet mitt. Hvorfor kunne jeg ikke huske navnet mitt?

 

Neste gang jeg våknet var jeg sikker på at jeg var død. Jeg hadde ingen kropp. Det føltes ut som om jeg svevde rundt i kosmos og at tid ikke eksisterte. Hva er egentlig tid? Jeg kunne ikke føle noe. Det gjorde ikke vondt lenger. Alt føltes riktig og bra. I et øyeblikk eller i en evighet følte jeg meg nesten glad og lykkelig. Det føltes som om jeg kunne fly. Fly over hav og land, bare at det ikke var noe å se. Det var verken lyst eller mørkt. Jeg forsøkte å åpne øynene, men øyelokkene ville ikke åpne seg.

 

Vent litt. Jeg hadde øyelokk. Kan man være død og vite at man har øyelokk? Jeg trodde ikke det. Var jeg ikke død? Hvor var jeg da? Hvor var kroppen min? Kan man leve uten å ha en kropp? Igjen forsøkte jeg å åpne øynene. Denne gangen klarte jeg det, men måtte lukke dem raskt. Det sved i øynene. Jeg hadde blitt blendet av det kraftigste lyset jeg noen gang har sett.

 

Etter en stund bestemte jeg meg for å prøve igjen. Mer forsiktig denne gangen og etter litt blunking kunne jeg endelig se ordentlig. Samtidig kom andre sanser tilbake. Jeg kunne høre. Det var noe som pep. Ikke som en sirene, men en jevn pipelyd. Pip. Pip. Pip. Hvert sekund. Rommet jeg var i luktet sterilt. Hva lukter egentlig sterilt? Sterkt og rent samtidig. Som om noen har vasket med en såpe uten parfyme. Som om det aldri har vært et åpent vindu i rommet. Som om aircondition blåser inn kald luft og lukt. Som om noen prøver å skjule spor av død og sykdom.

 

Blikket mitt var festet rett foran meg og der var alt hvitt. Etter en liten stund forsto jeg at det var en hvit dyne. Jeg løftet blikket litt og så en hvit vegg. Hvorfor var alt hvitt? Pip. Pip. Pip. Oppmerksomheten min rettet seg mot pipelyden igjen og jeg flyttet blikket mot venstre. Mot lyden. Det var en sånn maskin som de bruker på sykehus. Jeg hadde sett noe lignende før på tv, men jeg husket ikke hva den gjorde. Målte pusten eller pulsen eller blodtrykk eller noe annet. Pip. Pip. Pip. Jeg forsto at pipelyden bekreftet at jeg var i live. På en måte var det fint å vite at jeg var i live. Så slo det meg at det kanskje ikke var meg maskinen var koblet til. Derfor flyttet jeg blikket over på meg selv.

 

Noe, en slags ledning, var koblet til den venstre hånda mi. Jeg forsøkte å løfte den, men hadde ikke nok krefter. Det slo meg at jeg kanskje var blitt lam. Jeg forsøkte å røre på hånda igjen. Denne gangen kunne jeg se at fingrene mine rørte på seg. Jeg var altså ikke lam. Lettelsen gikk gjennom hele kroppen, men så husket jeg at jeg hadde en hånd til og to bein. Forsiktig forsøkte jeg å føle den andre armen. Den var annerledes enn den venstre, som den var noe mer enn den venstre. Jeg vendte blikket over på den. Det var noe som holdt den. En annen hånd.

 

Først da oppdaget jeg at jeg ikke var alene i rommet. Det var en som sov på sengekanten min. En med masse svart hår. Svart langt hår. En kvinne, men jeg klarte ikke helt å koble hvem hun var. Jeg visste at jeg ville vekke henne, for hvis jeg kunne se ansiktet ville jeg kanskje se hvem det var. Hvordan skulle jeg vekke henne? Etter en liten stund gikk det opp for meg at så lenge hun holdt hånda mi, kunne jeg klemme hennes uten noen særlig anstrengelse. Jeg klemte, men første gangen klemte jeg med feil hånd. Det var rart å ikke ha full kontroll, men jeg ble distrahert av pipelyden. Pip. Pip. Pip.

 

Til slutt klemte jeg med riktig hånd og kvinnen med det svarte håret bråvåknet. Jeg skvatt og lukket øynene igjen. Stemmen hennes ga gjenlyd i rommet.

 

"Cecilie?"

 

Jeg forsøkte å løfte øyelokkene igjen. De var så tunge. Jeg ville tilbake i kosmos, men jeg visste at det var umulig. At jeg ikke kunne velge. Jeg åpnet øynene forsiktig. Fikk se en kvinne jeg visste at jeg kjente. Hvorfor kjente jeg henne? Håret hennes sto til alle kanter. Hun hadde svarte ringer rundt øynene som et resultat av det jeg gjettet var både for lite søvn og for mye sminke. Blikket hennes var festet direkte på meg, hun stirret rett inn i øynene mine. Øynene hennes var øyne jeg kjente.

 

Mamma.

 

Hvorfor kunne jeg ikke si ordet høyt? Jeg forsøkte å forme ordene med leppene, men det kom ingen lyd ut. Hvorfor hadde hun klart å si noe og ikke jeg? Cecilie. Hvem er Cecilie? Er jeg Cecilie? Hvorfor visste jeg ikke hvem jeg var når jeg visste hvem hun var?

 

"Cecilie? Hører du meg?"

 

Jeg stirret på henne. Forsøkte å forme ordet igjen. Mamma. Pip. Pip. Pip. Mamma. Ordene kom ikke. Jeg klemte hånden hennes og hun klemte tilbake. Tårene kom til syne i øyekroken hennes. Mamma. Jeg ville si noe. Få henne til å slutte å gråte, men jeg kunne ikke.

 

"Kjære jenta mi," hvisket mamma, "det kommer til å gå bra. Det ordner seg."

 

Jeg visste at hun tok feil. I det øyeblikket fyltes øynene mine med tårer. De forsvant nedover kinnene mine og samlet seg langs hodet mitt på puta. Det kom ikke til å gå bra. Alt kom ikke til å ordne seg. Jeg forsøkte å røre på tærne. Ingenting skjedde. Jeg forsøkte å bøye knærne. Ingenting skjedde. Jeg forsøkte å snakke. Ingenting skjedde.  

 

Pip. Pip. Pip. 

Så feil kan man ta

Dere husker at jeg kom lykkelig hjem fra eksamen og fortalte at jeg endelig var ferdig med nynorsk? Så feil kan man altså ta. I løpet av de neste månedene må jeg skrive mer nynorsk enn jeg gjorde gjennom tre år på videregående. FML. 
hits