september 2009

Svar på det dere lurer på

Nå har jeg sittet og svart på spørsmål i over en time. Jeg måtte nemlig stoppe flere ganger fordi jeg falt ut av det jeg skulle si. Nå når jeg først er ferdig har jeg funnet ut at jeg sa for mye, så den ble veldig lang. Over 20 minutter. Derfor blir det tre filmer som dere kan se på. Er dere ikke heldige? For første gang på hvem vet hvor lenge, skal dere få se meg skravle.







- Lurer du fortsatt på noe?
- Likte du svarene?

Vil dere hjelpe meg igjen?

Jeg vurderer en ny header jeg, dere, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker den eller ikke. Dere kan godt hjelpe meg hvis dere gidder. Hvilken liker du best? Gammel eller ny? Den svarte kanten er der fordi jeg vil ha en svart "ramme" rundt hele bloggen.

header3


I morgen skal jeg forresten svare på spørsmålene deres. Jeg blir glad hvis jeg får enda flere, så hvis dere fortsatt lurer på noe kan dere trykke her.

- Gammel eller ny header?

Er det rart?

Er det rart at jeg blir fornærmet når bussjåføren spør om jeg er barn?
Er det rart jeg blir sur når noen tror jeg er under 16, når jeg blir 19 om 4 måneder?

Jeg er så gammel at jeg har kjelleren full av VHS-er.
Jeg er så gammel at jeg hørte på kassetter da jeg var liten.
Jeg er så gammel at jeg savner Portveien 2.
Jeg er så gammel at jeg husker da bringebærdropsene var store.
Jeg er så gammel at jeg har gått på skole i over ti år.
Jeg er så gammel at jeg husker en tid uten facebook.
Jeg er så gammel at jeg ikke fikk mobil før i sjuende klasse.
Jeg er så gammel at jeg levde da Pokémon var nytt.
Jeg er så gammel at jeg husker tiden før Disney Channel.
Jeg er så gammel at jeg lærte å skrive løkkeskrift på skolen.
Jeg er så gammel at jeg har stemmerett.
Jeg er så gammel at jeg kan bruke fyrstikker.

future36420090521

- Hvor gammel er du?

PS: Gå inn her og stem litt da dere!

Finding Neverland

kitewinslet

"Young boys should never be sent to bed... they always wake up a day older."
- J. M. Barrie

neverland3

- Har du sett den?

Ting å gjøre når det er mørkt:

- Se på stjernehimmelen
- Se en film
- Tenne på i peisen
- Gå en tur
- Sove
- Synge en sang
- Leke med hunden
- Tenne lys
- Dra på utendørskonsert
- Male
- Sende en fin sms til noen
- Spise sjokolade
- Telle sauer
- Bake muffins
- Vente på soloppgangen
- Kysse noen
- Telle stjerner

9024021118ef0cd4340

- Liker du mørket?

Hva lurer du på?

I anledning bloggens 1 års dag, tar vi nå en liten spørrerunde. Du kan spørre om hva du vil, og jeg kommer til å svare ærlig. Får jeg mange spørsmål tar jeg noen i vlogg og resten skriftlig, får jeg få tar jeg alle i en vlogg. De som stiller de beste spørsmålene vil få en liten premie.

dsc04028

- Hva lurer du på?

Ett år med blogging

I dag har jeg blogget aktivt i nøyaktig ett år!

364

September 2008:
- Begynte å blogge med ekstremt dårlig teknikk og null erfaring.

Oktober 2008:
- Var en tur i England med terror-pappa og resten av familien.
- Jobbet på loppemarked og tjente penger.
- Klatret en gang i uken.
- Hadde hodepine i opptil 7 dager i strekk.
- Det begynte å snø og bussene kjørte ut av veien.

November 2008:
- Fulgte det amerikanske valget på storskjermen en hel natt på skolen.
- Byttet blogg og flyttet dermed til Blogspot.

Desember 2008:
- Kom tilbake til blogg.no 15. desember.
- Var konstant redd for at sosiologilæreren Jarnfrid skulle spise meg.
- Feiret jul med familien.
- Forelsket meg.

Januar 2009:
- Fikk en jævlig start på måneden, og følte meg sviktet.
- Ble miljøagent.
- Ble Robin Hood-fanatiker.
- Fikk OK karakterer.

Februar 2009:
- Ble 18 år.
- Prøvde å finne meg selv.
- Skapte en tegneserie, men gav opp fort.
- Dro på cruise til København med Marit.

Mars 2009:
- Ønsket meg valp, men fikk ikke.
- Fikk flyttenerver, selv om jeg ikke skulle flytte.
- Følte meg litt som Ida Wulff etter å ha fått 40 kommentarer på en dag.
- Kjøpte solbriller.
- Hadde sosiologi på gresk.
- Skrev lister.

April 2009:
- Vlogget for første gang.
- Mimret om gamle dager.
- Så Mamma Mia i Oslo og møtte både Christer Falck og Paul Ottar Haga.
- Mamma fylte år, og jeg lagde kort.
- Måneden var ikke spesielt god, og endte dårlig.

Mai 2009:
- Vurderte blogger.
- Bestilte billetter til Green Day-konserten i Oslo.
- Kritiserte Twilight-hysteriet.
- Alexander Rybak vant MGP, og jeg møtte ham på flyplassen.
- Skrev om mitt syn på religion.
- Skrev dikt.

Juni 2009:
- Jeg reddet et liv.
- Hadde spørsmålsrunde og svarte.
- Hadde eksamen i engelsk. Det gikk dårlig.
- Hadde konkurranse.

Juli 2009:
- Fulgte minnemarkeringen for Michael Jackson på TV.
- Skrev innlegg om mobbing.
- Reiste alene til Kristiansand med lillesøsteren min.
- Fikk møte og intervjue James og Oliver Phelps!
- Var på førpremieren til Harry Potter og Halvblodsprinsen.

August 2009:
- Skrev innlegg om ulvepolitikk.
- Vurderte blogger.
- Skrev innlegg om alkohol.
- Skolen begynte igjen, og jeg ble trist.
- Var på årets siste hyttetur.
- Startet ny konkurranse.

September 2009:
- Sto frem som tv-slave.
- "Publiserte" første kapittel av Forfulgt, og fortsatt derfra.
- Fikk meg høstjakke fra Nelly.com.
- Stemte rødgrønt.
- Lagde første utkast til russekort.

bloggdscf0822

Generelt:
- Skrev 514 innlegg.
- Fikk 2628 kommentarer.
- Fikk 182 bloggvenner.

Hva har jeg lært?
- Man skal aldri dømme noen på forhånd.
- Man skal ikke gjøre samme feil flere ganger.

Mål for året som kommer:
- Få jobb.
- Flytte hjemmefra.
- Komme inn på studiene jeg ønsker.

hvorlengedscf0255

- Hvor lenge har du lest bloggen min?
- Hva har du gjort det siste året?

True confession

38602481251318027194n500

Jeg blir deprimert om høsten

Alle kjenner til den såkalte høstdepresjonen, ikke sant?

Jeg ville ikke helt tro at man blir spesielt deprimert om høsten, men nå begynner jeg å innse at det ligger noe i det. De siste dagene har vært et ork. Hodet mitt har vært tungt og vondt, jeg har vært trøtt og jeg har hatt null konsentrasjon. Jeg er rett og slett utslitt. Det er tungt, og helt ærlig kunne jeg ønske at jeg hadde en som kunne holde rundt meg og si at alt blir bra til slutt (nei, jeg mener ikke deg mamma). Jeg er litt ensom.

2cfsahh

- Er du deprimert på høsten?

Onsdag i korte trekk:

- Tannlegen var slem.
- Halve munnen var lam hele dagen.
- Jeg leverte tidenes dårligste prøve.
- Politikk er ikke min sterkeste side.
- Jeg måtte vente i to timer på skolen.
- Kjøretimen gikk bra.
- Jeg har laget en engelsk blogg!
- Nå skal jeg sove.

dsc04388

- Hvordan var din onsdag?

Hørt på bussen

Jeg kom litt sent inn i samtalen.
"Det minner meg litt om Ringenes Herre!"
"Gjør det? Jeg har bare sett litt av den første filmen jeg... den var så kjedelig!"
"Åh, helt enig! Ringenes Herre er skikkelig dårlig."
"Jeg vet. Jeg holdt på å kjede meg i hjel, liksom."
"Jeg også, det var nesten så jeg ville lese en bok i stedet liksom."
"Jeg liker ikke heltehistorier jeg. Helten overlever alltid liksom."
"Jeg vet, skikkelig kjedelig og urealistisk."
Ja, for det var sikkert realistisk Tolkien satset på da han skrev.
"Og den siste filmen er seriøst dødskjedelig! Det skjer ingenting."
"Jeg skjønner ikke at så mange liker Ringenes Herre."
"Jeg vet, det er så teit, liksom."
Det er i hvert fall omtrent slik jeg husker samtalen nå som jeg tenker tilbake på den.

ringenesherre180230c

- Lytter du til andres samtaler på bussen?

En midtsommernattsdrøm

dsc04459

dsc03809

- Liker du å gå på teater?
- Hva tror du skjer på fredag?

En god latter forlenger livet

facebook

hiroshima

ipod

monalisa

spellcheck

Alle er hentet her.

- Hva slags humor har du?

Jeg våknet av at jeg døde

Natt til i dag hadde jeg en forferdelig drøm. Jeg drømte at jeg satt på en buss alene. Det var kveld, for det var mørkt ute. På bussen satt også en mann, som sendte meg blikk. Plutselig reiser mannen seg og stikker en kniv inn i halsen min. Jeg våknet av at jeg døde.

Det er lenge siden jeg sist var så redd som i natt.

wrn901
Foto: Flikr.com

- Hva handlet ditt siste mareritt om?

Er man russ, så er man russ

Og da trenger man russekort. Jeg skal ha 1000 kort, og jeg skal ha 2x500 så det blir to forskjellige. Disse er første utkast, jeg har ikke bestemt meg enda.

russekort1

russekort2

Beklager kvaliteten. Det er blogg.no sin skyld.

- Hva synes du om kortene?
- Forslag til endring?

Forfulgt, kapittel 5

Kapittel 5.
Innen Anja nådde frem til vinduet for å se hvem Martin snakket om, var mannen borte. Martin viftet med en hånd på stedet han påsto at en mann hadde stått, og Anja ble en stund stående helt stiv og se ut. Et par elever reiste seg også opp og stilte seg ved vinduet. Det var helt stille i rommet først, men det gikk ikke mange minuttene før det var urolig.
"Sett dere på plassene deres," sa Anja til slutt mens hun gikk tilbake til tavla.

Resten av timen gikk som vanlig, og uten flere avbrytelser, selv om hun la merke til at Martin stadig kikket ut av vinduet. De neste timene gikk også greit, og etter at elevene hadde dratt hjem ble Anja sittende på lærerværelse og rette gangeprøvene klassen hadde hatt i tredje time. Da hun var ferdig pakket hun sammen tingene sine og sa 'ha det' til de kollegaene som var igjen.

Veien til barnehagen virket lenger enn den vanligvis var. Kanskje var det fordi hun konstant snudde seg for å se om noen fulgte etter. Kanskje var det noe annet. Uansett følte hun seg ganske lettet da hun endelig kom seg innenfor porten til barnehagen.

"Hei, Gry," sa hun og henvendte seg direkte til en av de barnehageansatte med det samme hun kom inn.
"Anja? Hva gjør du her? Glemte dere noe?"
"Hva er det du snakker om? Jeg skal hente Laura."
"Laura? Laura ble hentet for to timer siden."

Hele verden raste sammen på et sekund. Uten forvarsel sank Anja sammen på gulvet og begravde ansiktet i hendene.
"Anja? Føler du deg helt bra?" hørte hun Gry si og kjent at en hånd klappet henne forsiktig på skulderen.
"Hvem?" stammet Anja frem.
"Hvem som hentet henne? Onkelen hennes," sa Gry, "onkel Albert? Jørgen ringte på morgenen og sa ifra at det var onkelen som skulle hente."
Anja hikstet.
"Laura har ingen onkel." 

En time senere var både Jørgen og flere av kollegaene hans i barnehagen. Jørgen hadde armene rundt en hikstende Anja, og de andre stilte spørsmål til de som hadde vært i barnehagen da Laura ble hentet.
"Jeg skjønner det ikke," mumlet Jørgen, "Laura ville aldri blitt med fremmede..."
"Hun er et barn, Jørgen," sa Anja, "hun..."
Mer klarte hun ikke å få frem før gråten tok henne igjen.

"Jørgen, kan jeg snakke med deg et øyeblikk?" spurte plutselig en av Jørgens kollegaer.
"Snakk."
"To av de ansatte kan gi fult signalement av den mistenkte, vi tar dem med ned til politihuset og skaffer en tegner. En av dem så også bilen den mistenkte kjørte, en rød Audi, så vi har satt opp sperringer på hovedveien."
"Det har gått tre timer," sa Jørgen med en håndbevegelse, "hvis det er en proff vil han ha byttet bil for lenge siden."
"Hvis han fortsatt kjører," fortsatte kollegaen, "vi vet ikke hva han vil, men sannsynligvis vil han presse dere for penger."
"Nei," mumlet Jørgen og gned seg i øynene, "dette handler ikke om penger."
"Hva snakker du om?" spurte Anja forvirret.
"Dette handler om hevn."


- Hva synes du så langt?
- Vil du lese mer?

Enkelte dager

Enkelte dager er tunge å bære, selv når du har det bra.

I dag har vært en slik dag. Ikke bare rev og slet migrenen i hodet mitt fra morgenen av, men ikke en eneste lærer klarte å lage en interessant time. Hele dagen virker i ettertid meningsløs. Har jeg lært noe i dag? Nei. Ingenting. Jeg har mest lyst til å legge meg ned under dyna og sove til i morgen, men jeg kan ikke. Jeg har lekser. Forpliktelser. Forventninger.


f2omqc1cjq8ys318xtfckbe3o1500

- Hvordan har din dag vært?

Vinneren er...



- Hva skal du gjøre i dag?

Undringsstund:

- Hvem har bombet rommet mitt? Det var ikke katten.

dsc03824

Jo, det er bra

Jeg føler at jeg har skrevet veldig lite om meg selv i det siste. Om hvordan jeg egentlig har det.

Egentlig har jeg det fint, takk for at du spør.

Jeg har hatt mine perioder i mitt lange liv, hvor jeg har vært veldig langt nede. Så langt nede at ingenting har hjulpet. Nå derimot, er det lenge siden jeg har vært ordentlig trist. Selvfølgelig har jeg dager hvor alt er teit og jeg helst bare vil grave meg ned under dyna, men det kan jeg leve med. For faktisk begynner det å føles litt som om livet går min vei, og hva er det? Jo, det er bra. Jeg tror forresten det har noe med at jeg endelig har kommet meg videre etter et dårlig forhold en dårlig erfaring.

dsc03477
Hva har bildet med saken å gjøre? Ingenting, men jeg liker bildet (og har tatt det selv).

- Hvordan har du det?

This magical fantasy

Now I've had the time of my life
No I never felt like this before
Yes I swear it's the truth
and I owe it all to you
'Cause I've had the time of my life
and I owe it all to you

I've been waiting for so long
Now I've finally found someone
To stand by me
We saw the writing on the wall
As we felt this magical fantasy

Now with passion in our eyes
There's no way we could disguise it secretly
So we take each other's hand
'Cause we seem to understand the urgency

Just remember
You're the one thing
I can't get enough of
So I'll tell you something
This could be love because

I've had the time of my life
No I never felt this way before
Yes I swear it's the truth
And I owe it all to you
'Cause I've had the time of my life
And I've searched through every open door
'Til I found the truth
And I owe it all to you

07300dpi

Rest in peace, Patrick.

Stem rødgrønt!

dsc04428

dsc04431

- Hva stemmer du? Hvorfor?

No matter how long

35l9dvt
f2omqc1cjqpwvnzwwgnk6zumo1500
johnnyandkate

- Hvilket gammelt kjendispar husker du?

Se Cats på Chat Noir

Jeg var på Cats i går jeg, noe som gjør meg til en av de eneste i landet som har sett forestillingen. Premieren er nemlig ikke før på onsdag. I tillegg er jeg en av de eneste som har sett absolutt alt, for etter i går er det fult mulig at en del kuttes. Hele poenget med gårsdagens forestilling var å sjekke publikums reaksjoner.

Jeg har sett filmversjonen av Cats cirka en million ganger, så jeg anser meg selv som litt ekspert på akkurat denne musikalen og har derfor en del å si. Først og fremst må jeg si at jeg aldri trodde at en norsk versjon skulle kunne måle seg med den engelske, og det kunne den heller ikke. Oversettelsen av noen av sangene var beklagligvis litt klønete, men forståelige; jeg hadde sikkert ikke kunne gjort det bedre selv! Det tekniske, altså dansingen og sangen, har jeg ingenting å si på. Skuespillerne var helt utrolig flink til alt! Likevel må jeg si at jeg savnet noen originale dansetrinn (altså trinn fra den originale oppsetningen), og jeg ble rett og slett litt sint av at de hadde gjort endringer i noen av sangene. Favorittsangen min (Magical Mr. Mistofeelees) ble helt feil, og det var trist. Uansett må jeg skryte Cats opp i skyene! Det var ikke perfekt, men det var ikke så veldig langt unna heller!

therumtumtuggerisaterriblebore

Mine favorittkarakterer - The Rum Tum Tugger og Mr. Mistofeelees.


- Liker du Cats?

The naming of cats is a difficult matter

dsc04380

dsc04415
Herregud, det er ikke et outfit-bilde, det er et dette-skal-jeg-ha-på-meg-bilde.

- Hva skal du i kveld?
- Liker du musikaler?

Ser jeg ut som en flodhest?

I dag har jeg vært og hentet høstjakka mi på postkontoret. Da jeg prøvde den viste det seg at den var litt stor, og nå klarer jeg ikke å bestemme meg for om jeg ser ut som en flodhest eller om den ser ok ut.

jakke
Nei, jeg er ikke bleik, det er bare lyset som gjør det sånn.


- Bør jeg beholde den eller sende den tilbake?

Forfulgt, kapittel 4.

Kapittel 4.
Anja var klassestyrer for en fjerdeklasse på en barneskole tjue minutter med trikk fra blokka hun bodde i. Hver morgen rundt klokka sju sto hun opp og kledde på seg. Vanligvis hadde Jørgen allerede dratt på jobb, og det hadde han også denne morgen. Etter at Anja selv hadde kledd seg, gikk hun inn på barnerommet og vekket Laura. Hun lå som vanlig i en dyp søvn, og stønnet surt da moren vekket henne.
"Nå må du stå opp Laura, vi må rekke trikken."
Etter at hun hadde fått Laura opp av senga hjalp hun den lille jenta med å få på seg klær og gå på do. Så spiste de frokost sammen før de tok på seg ytterklær og gikk ned til trikkestoppet.


Det var en stille morgen, og de fikk begge et sete å sitte på. Turen tok ikke mer enn et kvarter for barnehagen lå noe nærmere blokka enn skolen. Laura lyste opp da hun så barnehagen og løp fornøyd i forveien. Hun hadde alltid vært fryktelig glad i barnehagen.

Da Anja hadde avlevert datteren fikk hun følelsen for første gang den dagen. Følelsen av at noen så på henne. I full fart snudde hun seg rundt for å se hvem det var, men det var ingen å se bortsett fra en mann med to tvillinggutter på vei til barnehagen.

Hun tok mobilen opp fra lomma og latet som om hun ringte noen. Jørgen hadde lært henne for årevis siden at hvis noen ønsket å overfalle henne, så ville de ikke gjøre det hvis hun snakket med noen i telefonen. Derfor holdt hun en telefonsamtale gående med seg selv mens hun i raskt tempo gikk den siste kilometeren til skolen.

Hele veien flakket blikket hennes frem og tilbake langs veien. Det var få å se. En mann jogget forbi henne, men sendte ikke engang et blikk. En mor kom gående med en liten jente i vogn. To av jentene i klassen hennes syklet forbi og vinket før de syklet videre. I det store og det hele, virket ingenting annerledes enn ellers. Bortsett fra en ting, følelsen var der.

Da hun endelig nådde frem til skolen la hun mobilen ned i veska. Raskt studerte hun skolegården, men kunne ikke se noen som virket som om de ikke passet inn. Derfor pustet hun rolig inn og gikk inn.

I gangen møtte hun en av kollegaene, Mikkel, og han var som alltid i godt humør.
"Jeg synes du ser sliten ut, jeg, Anja," flirte han og klappet henne vennlig på ryggen, "holder Jørgen deg våken hele natten?"
Anja smilte halvhjertet.
"Er det noe?"
"Nei, selvfølgelig ikke," sa Anja, "jeg sov bare litt dårlig i natt."
"Du sier ifra hvis det er noe?"
Hun nikket og de gikk sammen inn på lærerværelse hvor de fleste av de andre lærerne allerede var på plass. Flere nikket eller vinket til Anja, og hun nikket eller vinket tilbake. Det var en helt vanlig dag på jobb.

De første timene var helt normale. Elevene i klassen hennes hadde helt siden førsteklasse vært rolige og greie. Faktisk hadde hun opplevd veldig få konflikter i løpet av de fire siste årene, og følte seg derfor rolig når hun underviste.

Det var ikke før i tredje time at noe skjedde, det var like før storefri. En av de yngste elevene, Martin, hadde festet blikket på noe utenfor vinduet, og reagerte først ikke da Anja snakket til ham.
"Martin!"
Klassen flirte.
"Hm?"
"Er det noe utenfor vinduet som er mer spennende enn timen?"
"Nei... jeg bare..." mumlet gutten, "det står en mann og stirrer på skolen."


- Hva synes du så langt?
- Vil du lese mer?

Vil du vinne en film? Siste sjanse!

Vil du vinne en film? Trykk her.

Konkurransen avsluttes i morgen tidlig.

Derfor

Hjernen min virker ikke i dag, derfor ingen blogging. Ha en fin kveld!

Forfulgt, kapittel 3

Kapittel 3.
Etter barne-tv, tannpuss og Snøhvit og de syv dvergene, kunne Anja endelig sette seg ned i armkroken til Jørgen i sofaen. Hun sukket litt og lukket øynene. Nøt Jørgens trygge armer en stund. Nøt stillheten.

"Den telefonen?" begynte Jørgen.
"Jørgen, gi deg. Det var ingenting, det var sikkert bare noen som ringte feil," avbrøt Anja, "har jeg ikke sagt at du ikke skal ta med deg jobben hjem?"
Jørgen strøk en hånd gjennom håret hennes.
"Jeg kan ikke noe for det," sa han, "jeg kunne aldri levd med meg selv om noe skulle skje med deg, Laura eller babyen."
"Hvorfor skulle noe skje? Vi har ingen fiender; du er bare paranoid. Det er dét som er problemet ditt, det har jeg alltid sagt," sa Anja spøkefullt.
"Problem og problem, det har jo skaffet meg en karriere."
Anja snudde seg og kikket inn i øynene hans.
"Og jeg er veldig stolt over deg," sa hun og strøk ham over kinnet, "men du har ingenting å bekymre deg over. Folk ringer feil hele tiden, og det var ingen stønning eller noe i den andre enden."

De kysset hverandre og ble sittende i stillhet en stund. På tv-skjermen foran dem fortalte nyhetsoppleseren om et jordskjelv i Asia. Om foreldre som fortsatt lette etter barna sine i ruinene.
"Det der kaller jeg problemer," sa Anja, "og bekymringer."
"Greit, greit, jeg kan ta et hint," spøkte Jørgen, "jeg skal slutte å bekymre meg."
"Ha! Det tror jeg først når jeg ser det," lo Anja.

Da de et par timer senere gikk for å legge seg, sa de ingenting til hverandre. Anja kjente en uforklarlig uro i hele kroppen, men hun ville ikke si noe til Jørgen. Det var bare innbilning. Det kunne ikke være noe annet en innbilning, men den natten sov hun likevel ikke et sekund. Noe sa henne at de ikke var alene.

- Hva synes du så langt?
- Vil du lese mer?

Jeg skulle ønske at...

- Jeg var flinkere på å svare på kommentarer.
- Jeg tok meg mer tid til å skrive.
- Det ikke fantes noe som heter særemne.
- Månen var en gul ost.
- Jeg hadde fotografisk hukommelse.
- Det var fred på jord.
- Jeg hadde en katt.
- Vi skulle ha noe annet til middag.
- Jeg var tøffere.
- Det var Grey's Anatomy hver dag på tv.
- Jeg var flinkere til å lære av feilene mine.
- Rommet mitt ryddet seg selv.
- Noen kunne finne opp tidsmaskinen.
- Det ikke var så lenge til jul.
- Jeg var mer original.
- Bringebærdropsene ikke var små.
- Døgnet hadde flere timer.

dsc04349

- Hva skulle du ønske?

Gi meg kjærlighet

25888821250682565903n500
25888821250682628014n500

f2omqc1cjpruisajbryckw2fo1500

- Har du opplevd ekte kjærlighet?

Forfulgt, kapittel 2

Kapittel 2.
Da de var fremme ved trikkeholdeplassen like utenfor blokka de bodde i, merket Anja igjen at noen stirret på henne, men det var bare hun selv og Anja som gikk av trikken akkurat der. Derfor tenkte hun ikke stort mer på det, hun hadde jo selv flere ganger sittet på trikken og tatt seg selv i å studere tilfeldige mennesker.

De bodde i fjerde etasje og blokken de bodde i var av det gamle slaget, og hadde derfor ingen heis. Laura tok som vanlig den beslutningen at de skulle ta det rolig i trappene, for hun hadde selv, som hun bemerket, falt og slått seg da hun sist skyndte seg opp til toppen.

Jørgen møtte dem i døra. Han løftet Laura høyt i været og svingte henne noen runder rundt før han satte henne ned og lot henne løpe inn i leiligheten. Så tok han et godt tak rundt Anja og gav henne et kyss.
"Hvordan går det med dere?" spurte han og strøk henne over magen.
"Helt fint, han er rolig i dag," svarte Anja og henviste til deres seks måneder gamle sønn som enda ikke hadde sett dagens lys.
"Og Laura?"
"Fint som alltid. Hun har visst vært politikonstabel i dag, arresterte Morten."

Jørgen smilte og hjalp henne av med jakka. Han tok over posen med melkekartongene.
"Lang dag på jobben?" spurte Anja og fulgte etter Jørgen inn på kjøkkenet der det kokte i flere kjeler.
"Ikke noe lengre enn vanlig," svarte Jørgen og skrudde ned temperaturen på stekeovnen, "litt mye mas med den siste rapporten, men det hadde vi regnet med. Det er mulig jeg må jobbe litt overtid i morgen, får du hentet Laura?"
"Ja, det går fint," sa Anja og plasserte tallerkenene på bordet, "Nora vil at jeg skal jobbe minst mulig for høyest mulig lønn. Hun bekymrer seg mer for svangerskapet enn deg og meg til sammen, det er visst ikke bra for barnet at moren stresser med retting av prøver og tilrettelegging av fagene."
"Vil hun permittere deg?"
"Helst, men det kan hun ikke uten mitt samtykke, og jeg vil helst jobbe en måned til. Du vet hvordan jeg hater å gå rundt her uten å ha noe å gjøre."
Jørgen nikket og plasserte den ferdige maten på bordet. Så gikk han for å hente Laura mens Anja begynte å skrelle potetene.
"Babyen vil ha egen tallerken," sa Laura da hun kom inn og klatret opp på stolen sin.
"Han har en egen tallerken inne i magen, Laura," sa Anja og smilte, "vil du ha potet?"

Midt under middagen ringte telefonen og Anja, som satt nærmest gangen, reiste seg opp for å ta den. Hun løftet opp røret med en hånd og holdt den til øret før hun sa hallo. Ingen svarte.
"Hallo? Er det noen der?"
Heller ikke nå var det noen som svarte, men Anja var overbevist om at hun hørte noen i den andre enden. Det var ingen tung pusting som på film, men hun kunne høre en svak pusting og lyden av bevegelse. Etter nesten et halvt minutt ble det lagt på i den andre enden, og Anja vandret tankefull tilbake inn på kjøkkenet.

"Hvem var det?" spurte Jørgen da hun satte seg ned.
"Ingen," svarte Anja.
"Jaha? Hvem ingen?" fortsatte Jørgen, "var det mamma om de gardinene igjen? Hun gir seg virkelig ikke."
"Det var ikke moren din," forklarte Anja, "det var ingen som svarte."
"Hvorfor var du ute så lenge?"
"Jeg ventet på svar."
Jørgen studerte henne. Hun var blitt blekere enn hun hadde vært for ti minutter siden. Det var en dyp uro i øynene hennes.
"Er det noe galt?" spurte han.
Anja ristet raskt på hodet.
"Selvfølgelig ikke," svarte hun.

De droppet emnet for resten av middagen og konsentrerte seg heller om Lauras gjenfortelling av lekene i barnehagen og løpingen til trikken. Det hadde for henne vært en dag fylt med nye erfaringer og morsomme situasjoner og hun ville mer enn gjerne fortelle om alt i detalj. Akkurat det hadde hun etter faren sin, Anja visste ikke om noen som var så opptatt av detaljer som ham. Derfor visste hun også at han ikke kom til å la telefonepisoden ligge.


- Hva synes du om historien så langt?
- Vil du lese mer?

Forfulgt

Kapittel 1.
Har du noen gang gått en tur, ant fred og ingen fare, og plutselig fått følelsen av at noen ser på deg? Hvis du har det, og i tillegg ikke har klart å finne ut hvem det er som følger deg med blikket, da vet du hvordan Anja følte det den dagen hun bare måtte innom butikken og kjøpe melk før hun skulle hjem.  

Hun kom ut av butikken med lille Laura i den ene hånden og posen med to melkekartonger i den andre. Plutselig kjente hun en stikkende følelse i nakken. Som om noen så på henne. Hadde det vært en annen dag, og hadde hun hatt bedre tid, så hadde hun snudd seg for å se hvem det var, men akkurat da hadde hun andre ting å tenke på. Om bare et par minutter måtte hun og Laura være på trikken hvis de ikke ville bli stående og vente i nesten en halvtime. Dessuten sto Jørgen hjemme på kjøkkenet og lagde middag, og Anja ville helst komme hjem før middagen ble kald.

De løp ned gaten og over et veikryss før de løp rundt en sving og ned den siste bakken mot trikkestoppet. Lauras lange krøller bruste i vinden og den myke, men svake stemmen hennes sang et vers av Mikkel Rev mens de løp. Trikken sto der da de kom frem, og den skulle akkurat til å lukke dørene da Anja og Laura nådde frem til den. Med en desperat håndbevegelse med hånda som holdt posen fikk Anja stoppet den i tide og de kom seg på. Trikkesjåføren nikket blidt til dem og sjekket billettene.

Trikken var nesten helt full, som vanlig, så Anja lot Laura sette seg på det siste ledige setet mens hun selv ble stående rett ved siden av.
"Mamma?" sa Laura og dro henne i skjørtekanten.
"Ja, vennen min?" sa Anja med et smil.
"Vi løp like fort som vinden!"
"Ja, like fort."
Laura smilte lykkelig som bare en femåring kan og fortsatte å synge sangen sin. Mikkel Rev skrev et brev, sendte det til månen. Månen sa: hipp hurra, sendte det til Afrika.

Plutselig var den der igjen. Følelsen av at noen så på henne. Denne gangen snudde hun seg brått. På setene bak henne satt en gammel dame med stokk, to unggutter med hver sin mobil, en dame i tjueårene med høretelefoner og lukkede øyne og to menn kledd i mørke klær. De to sistnevnte hadde solbriller, men ingen av dem så i retning Anja da hun snudde seg.

Igjen dro Laura i skjørtekanten til moren.
"Mamma?"
"Ja," svarte Anja, "hva er det, Laura?"
"Hvor er pappa?"
"Hjemme og lager middag, det sa jeg jo for litt siden."
"Åja."

Følelsen ville ikke forsvinne, men da Anja snudde seg for annen gang kunne hun heller ikke finne ut av hvem det var som stirret henne i nakken. Det lignet ikke henne å være paranoid, derfor fokuserte hun heller på datteren som satt og gynget med bena frem og tilbake. De brune øynene hennes strålte av lykke idet hun begynte på sangen fra begynnelsen igjen. Mikkel Rev satt og skrev...

"Var det gøy i barnehagen i dag?" spurte Anja.
Laura nikket.
"Joakim kastet stein på meg, men da sa jeg at det ikke var lov, og da sluttet han. Også lekte vi politi og tyv med de voksne! Morten kom i ekte fengsel! Jeg arresterte han, akkurat som pappa gjør!"
Anja smilte.
"Det kan jeg tenkte meg."
"Skal jeg i barnehagen i morgen også, mamma?"
 "Ja, det er ukedag i morgen også," forklarte Anja.
"Åh, det er fint."


- Hva synes du om dette?
- Vil du lese mer?

Dager som denne

Det er på dager som denne at jeg savner deg. Takk for at du ikke ble en like stor del av livet mitt som jeg trodde du skulle bli. Jeg tror det er bra for meg.

love 2

- Har du vært glad i en som ikke er bra for deg?

Jeg gleder meg!

Jeg blir så glad når jeg ser på tour-planen på Green Days offisielle hjemmeside. 10-12-09, Oslo, Norway, Spectrum. Det er bare litt over en måned til jeg står i spektrum, og sannsynligvis dør av hjerteinfarkt. Jeg gleder meg så mye at det gjør vondt. Jeg har aldri vært på en konsert av denne typen før, og jeg kjenner at jeg angrer litt på ståplassene. Høyden min kommer til å være et problem, og jeg må vurdere høye hæler hvis jeg planlegger å se noe. Uansett kommer det til å bli fantastisk, det må det jo bli, med den musikken. I dag bestilte jeg t-skjorte, som jeg skal ha på meg på konserten.

untitled


- Har du vært på rockekonsert?

Jeg er livredd

Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å skrive dette innlegget, men jeg får av en eller annen grunn dårlig samvittighet hvis jeg ikke skriver hver dag. Grunnen til at jeg ikke ville skrive er rett og slett fordi jeg er i så dårlig humør at det alle innlegg bare ville blitt depressive. Jeg har vært hos tannlegen i dag, skjønner dere, og hun klarte selvfølgelig å finne et lite hull som hun ville borre i. Så da blir det borring om ikke så lenge. Jeg er livredd for å borre, så det blir sikkert kos.

Hvis dere synes veldig synd på meg nå, så kan dere få meg i godt humør ved å melde dere inn på Pointshop ved å trykke her, eller på "bildet" under. Bare hvis dere ikke er medlem fra før selvsagt. Nye medlemmer som verves på denne måten får 2000 poeng i bonus hvis de gjør det før 30. september! På forhånd takk.

PointShop.no


- Liker du å gå til tannlegen?

Er du tv-slave?

Jeg har aldri påstått at jeg ikke er avhengig av tv-en, jeg har nemlig ganske mange programmer jeg følger med på.Det skal nevnes at jeg ikke alltid ser alt.

Mandag:
Big Bang Theory, Tv Norge, 16.30
Hotel Cæsar, TV2, 19.30.
Fire Stjernes Middag, Tv Norge, 19.30
Klokka åtte hos meg, TV3, 20.00
Grey's Anatomy, TV2, 21.40

Tirsdag:
Big Bang Theory, Tv Norge, 16.30
Hotel Cæsar, TV2, 19.30.
Fire Stjernes Middag, Tv Norge, 19.30
Klokka åtte hos meg, TV3, 20.00
Grey's Anatomy, TV2, 21.40



Onsdag:
Big Bang Theory, Tv Norge, 16.30
Hotel Cæsar, TV2, 19.30.
Fire Stjernes Middag, Tv Norge, 19.30
Klokka åtte hos meg, TV3, 20.00
Lille frøken perfekt, 20.30

Torsdag:
Big Bang Theory, Tv Norge, 16.30
Hotel Cæsar, TV2, 19.30.
Fire Stjernes Middag, Tv Norge, 19.30
Klokka åtte hos meg, TV3, 20.00
Verdens strengeste foreldre, Tv Norge, 20.30
SOS Barnevakten, Tv Norge, 21.30



Fredag:
Hotel Cæsar, TV2, 19.30
Nytt på Nytt, NRK1, ?
The Tudors, NRK1, 23.15
+ en film, vanligvis.

Lørdag:
Film

Søndag:
Blanke ark, Tv Norge, 20.30
Hjemsøkt, Tv Norge, 21.30
+ Robinson?

- Hva ser du på TV?

Slik var august:

- Måneden begynte med at jeg skrev liste over 100 ting jeg skal gjøre før jeg dør.

- Bloggen fikk ny header.

- Jeg gruet meg til skolestart.

- Drømte om kjærlighet.

dsc03778
- Bakte boller!

- Ble tredjeklassing.

dsc04019
- Dro på årets siste hyttetur.

- Fant ut at oktober blir en travel måned med loppemarked, Green Day-konsert og London-tur.

- Startet konkurranse. Du kan vinne en film.


- Hva gjorde du i august?

Hva står navnet ditt for?

Jeg ble utfordret av Solfrid.

1. Skriv ned hva hver bokstav i fornavnet ditt står for. Altså du bestemmer hva de står for, men det må være noe som beskriver deg.
2. Beskriv hvorfor du har valgt nettopp de ordene.
3. Legg ved et bilde som kan beskrive et av ordene du har skrevet. Enten av deg selv eller noe helt annet.
4. Utfordre like mange som du har bokstaver i ditt navn. 

J - Jordisk, fordi jeg kommer fra jorda. Prøv å finne et bedre ord på j, så skal du få en premie!
U - Usikker, fordi jeg er litt usikker på meg selv.
L - Liten, det sier seg vel selv. Jeg er 154 cm på sokkelesten.
I - Ivrig, fordi jeg anser meg selv som ivrig når det gjelder mange ting, som filming og skriving.
E - Ensom, fordi - det sier seg vel også selv - jeg har ikke en million venner og kjæreste. Heldigvis har jeg fått flere venner det siste året, men jeg føler meg fortsatt litt alene? 

april 09 202
Altså, jeg er liten (beklager størrelsen på bildet, men jeg gidder ikke endre...)

Jeg utfordrer Marit og du som leser dette akkurat nå. Hvis du leser dette, du ta utfordringen.

- Tar du utfordringen?
hits