august 2010

This

Bildene er linket.

Innblikk i fremtiden

Jeg sitter med en varm kaffekopp i den ene hånden og en bok i den andre. Det er ikke så lenge siden jeg begynte å drikke kaffe og jeg har enda ikke vendt meg til smaken, men jeg liker lukten og varmen. En katt stryker seg langs bena mine og mjauer. Jeg legger fra meg boka og slipper katten ut gjennom inngangsdøra. Den spaserer over veien og forsvinner inn i skogen. Jeg studerer den helt til den blir borte. Så vender jeg blikket mot den lille hageflekken til venstre. De to sønnene mine er seks år gamle og fekter hverandre med to pinner. Det tar noen minutter før de legger merke til meg der jeg står i døra. Den yngste av dem, han ble født seksten minutter etter den andre, løper bort til meg og spør når pappa kommer hjem. Snart, sier jeg og smiler. Han lyser opp før han løper tilbake til broren og de fortsetter å fekte. 

Klokka nærmer seg fem og mannen min kjører opp innkjørselen. Jeg ser han fra vinduet på kjøkkenet der jeg står og vasker en kjele. Han legger ikke merke til meg. Han er altfor opptatt med å løfte den lille datteren vår ut av bilen. Guttene stormer over han med det samme han kommer inn døren. Jeg overtar jenta og kysser samtidig mannen på kinnet. Middagen står klar på bordet og jeg sender guttene ut på badet for å vaske hendene. Vi spise middag sammen og snakker om dagen vår. Vi snakker om skolen til guttene og om jobben min og om jobben til mannen min. Datteren begynner å gråte når hun ikke får saft til middagen. 

En av guttene får ikke sove den kvelden. Han ligger i senga si, men sovner ikke. Etter noen timer lar vi han komme inn på stua og se på tv. Da sovner han etter bare noen minutter. Faren løfter han opp og legger han tilbake i senga. Han kommer tilbake inn på stua, gjesper og sier at han går og legger seg. Jeg nikker. Han kysser meg og forsvinner opp trappa. Jeg skrur av tv-en og plutselig er det helt stille. Noen klorer på terrassedøra. Jeg slipper katten inn og går og legger meg jeg også. 



- Hvordan blir fremtiden din?

5 grunner til å elske livet:

1. Vafler

2. Kattunger


3. Latter

4. Havet

5. Søvn


- Hva er det beste med livet?

Mandagssukk

Noe av det første jeg fant ut etter at jeg hadde stått opp i dag var at jeg må skrive en stil på 3-5 sider til fredag. Kan ikke si det var den beste starten på dagen, spesielt ikke når jeg var så trøtt at jeg glemte å spise frokost. På skolen fikk jeg heldigvis vite at jeg kunne få utsatt fristen litt hvis jeg ikke fikk tid til å skrive alt til fredag. I tillegg fikk jeg tilbake 200 kroner fordi jeg ikke var med på telttur. Følte meg nesten rik igjen. Neida. Joda. Okei. Resten av dagen gikk med til forelesning. Kan ikke si at alt var like interessant. Det hadde sikkert vært mer spennende hvis jeg ikke var så veldig trøtt. Herregud, tror nesten jeg må legge meg klokka åtte i dag. Takk og pris for studiedag i morgen. Jeg er for trøtt til å begynne på oppgaven nå. Jeg hater mandager. 



- Hva synes du om mandager?

Å ikke vite







Bildene er linket til kildene sine. 


Egentlig vet jeg ingenting. Om noe som helst. Jeg bare lever.

Siste søndagen i august

Nå har jeg sendt Tiril hjem med Timeekspressen og har nok en gang gått løs på en episode med Lost. Episodene har jeg sett så mange ganger før at jeg samtidig får tid til å tenke på andre ting. En av de tingene jeg tenker på, er skrivingen min. Helt siden jeg skrev ferdig en historie i juli, har jeg ikke skrevet annet enn disse diktene mine. Det er trist, for det jeg liker aller best er å skrive historier. Problemet er at jeg som regel føler at det er bortkastet tid. Hva er poenget med å skrive dem? Hvis jeg setter meg ned for å skrive, begynner jeg å tenke at jeg heller bør lese pensum eller jobbe med en innlevering. Litt rart er det egentlig, for jeg føler ikke at det er like mye bortkastet tid å se på tv. Da glemmer jeg liksom å tenke at det er ting jeg heller skulle gjort. 



- Hva gjør du på den siste søndagen i august?

Familiefin lørdag

Dagen i dag har vært preget av besøk fra den beste familien som finnes. Søster, mamma, mormor, tante Ellen og Fannyfin. Vi har vært på Harry-tur til Sverige og spist vafler i hybelen. Nye puter ble plassert i senga og kartet er endelig hengt opp på veggen. Etter noen timer dro de voksne hjem og så ble søstrene suse igjen i Halden. Vi har spist masse godteri og drukket brus fra mummikopper. Fuglen har lekt og kost seg med Pepsi Max. Vi har sett på Anastasia og nå ser vi på Istid 3. Om litt blir det enda en ny film og enda mer godteri. Også skal vi fnise litt, sånn som søstre gjør. Håper dere har en fin lørdag dere også! 

Smellet

Slik går dagene

I dag kom jeg på skolen og fant ut at jeg ikke hadde trengt å dra meg selv ut av senga klokka halv åtte. På fredager er det frivillig oppmøte og det var ikke spesielt mange som møtte opp. Vi skulle uansett ikke ha undervisning, så da fikk jeg plutselig veldig god tid til å få fikset student-pcen og kjøpe skolebøker. Etter det kunne jeg rusle hjem og gjøre så lite som mulig resten av dagen. 








For det å faktisk jobbe med studiene ville vært for dumt. 

People are like songs


Jeg trenger en hårklipp...

Og mens vi venter på at hårsaksa skal komme på besøk, kan dere kose dere med litt musikk. 

Ja, jeg er stolt over at jeg klarte å lage et innlegg med musikk. 

 

- Hva slags musikk synes du er aller finest?

Sokkevask

Det man ikke innser når man bor hjemme sammen med mamma og pappa, er hvor mye de egentlig gjør for deg. Greit, du vet at de vasker og rydder og kjefter og roser og lager mat, men du vet ikke hvor mye jobb det faktisk er. Bare det å ha et variert kosthold med forskjellig middag i hvert fall annen hver dag til deg selv, er mye jobb. Det å vaske dine egne klær og sortere dine egne sokker, er mye jobb. Å vaske og støvsuge en liten hybel når det trengs, tar tid. Tenk deg da hvor mye jobb det er når du har en familie på fem og må lage mat og vaske klær til alle sammen. Det er sikkert mange som gjør mer enn det jeg gjorde da jeg bodde hjemme, men jeg er helt sikker på at både moren og faren din gjør mer enn deg!

"Well, we find we appreciate you more and more, Mum, now we're washing our own socks." - George Weasley

Jeg kan ikke lenger sitte å se på tv hele dagen og vente på at middagen skal stå klar på bordet, for det gjør den ikke. Jeg kan heller ikke vente på at rene sokker på magisk vis skal dukke opp i skuffen. Gulvet vasker ikke seg selv. Det sies at man ikke vet hva man har før det er borte, og det har jeg lært at er helt sant. 



(Dette innlegget er basert på min lange erfaring med å bo alene.)

- Setter du pris på foreldrene dine?

Øyeblikket

sekundet du går fra
glad til trist
likegyldig til overrasket
da alt blir riktig
eller helt feil
øyeblikket som forandrer
alt
eller ingenting
ubetydelig eller
all verdens betydning
for deg 
eller andre
kanskje for ingen


Bildet er linket.

Flink, flink, flink


Nå har jeg vasket undertøy og håndkler helt selv. Jeg er helt utrolig stolt og skal derfor ikke nevne at det også er det eneste jeg har gjort i dag. 


I natt ble jeg nok en gang angrepet av en kjempestor edderkopp. Det resulterte i lydløs skriking og en bok som smalt i gulvet. Den døde heldigvis med en gang, men det tok ganske lang tid før jeg fikk overbevist meg selv om at den var alene. 

- Vasker du klær selv?
- Liker du edderkopper?

Gratulerer med dagen, Rupert!


22 år i dag og greier. 

På sånne dager

På dager hvor man er bittelitt syk og det regner ute, kan man gjøre fine ting som å:

Lese fine barnebøker.

 

Med søte illustrasjoner.

 


Skrive dikt med fjærpenn og blekk.


Søle blekk på alle fingre.

 

Og høre på fine sanger av Hello Saferide. 

Historien om bussystemet i Halden

Det var en gang en by som het Halden. Halden var en liten by ved grensen mellom Norge og Sverige. I byen bodde det mange mennesker, både gamle og unge, som levde sammen i fred og fordragelighet. Alt var akkurat som det skulle, bortsett fra en ting. 

Lille frøken Norge hadde nettopp flyttet til byen Halden og hun bodde helt alene i en liten hybel. En dag skulle lille frøken Norge få besøk av kjæresten sin. De avtalte å møte hverandre ved togstasjonen og for å komme dit måtte de begge ta buss. Lille frøken Norge tenkte at det ville gå fint. Hun hadde tross alt tatt buss mange ganger før, både i hjemmekommunen Skedsmo og inn til hovedstaden. Bussruter hadde hun aldri hatt problemer med å forstå.

På dagen hvor kjæresten skulle komme, sjekket lille frøken Norge bussrutene noen timer før hun måtte dra. Hun gikk innom den nærmeste bussholderplassen etter skolen. Der fant hun ikke et skilt som fortalte henne hva holdeplassen het, men hun regnet med at den holdeplassen som var merket av på rutetabellen, var holdeplassen hun var på. Så feil kan til og med en liten frøken fra Norge ta. 

To timer før hun skulle møte kjæresten, gikk hun til bussen. Hun var litt tidlig ute, så hun ble stående å vente. Og vente. Og vente. Nesten femten minutter etter at bussen skulle ha kommet, innså hun at noe var galt. Men hva? Fordi hun ikke visste hva annet hun kunne gjøre, gikk hun opp til skolen sin. Der møtte hun en utvekslingsstudent fra Nederland som sto og klødde seg i hodet og lurte på hvorfor det ikke kom noen buss. De to ble stående en lang stund og tenkte at før eller senere måtte det komme en buss som skulle i riktig retning. Heldigvis hadde de rett.

Så lille frøken Norge fikk møtt kjæresten sin til riktig tid, men så fikk de problemer igjen. De gikk til den første bussholdeplassen de så, men det var det ingen rutetider. Det var altså umulig å vite når bussen kom og etter at de hadde stått der i en lang stund bestemte de seg for å gå et stykke. De gikk langt og lenger enn langt, men fant ingen holdeplasser med rutetider. Heldigvis kom det til slutt en buss kjørende som kunne ta dem med hjem og de fikk en kjempefin helg sammen.

Da mandagen kom måtte lille frøken Norge nok en gang begå seg ut på den farefulle bussferden ned til sentrum. Denne gangen klarte hun å søke opp navnet på den nærmeste holdeplassen på internett og sto derfor på riktig sted til riktig tid da bussen kom. Bussen hun klatret inn i knirket i det den kjørte. Hun kikket seg rundt i den tomme bussen. Den var svensk. Allergibesvär? - Välj främre delen av bussen. En stund hørtes det ut som om bussen ikke skulle overleve turen, men det gikk heldigvis bra. Lille frøken Norge kom seg velskinnet til sentrum for andre gang på under en uke! Hele Halden gledet seg og klappet. 


Så kjøpte lille frøken Norge seg nye gummistøvler og dro hjem igjen. Med buss. 

Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Friheten

å være fri fra alt
smerte
sorg
forventning
til og med glede
slippe tanker
drømmer
gi slipp på alt
både godt og vondt
bare være
alene
danse i vinden
ingenting annet


Bildet er linket.

Etter en uke i Halden har jeg lært at:

- Det er ekstremt kjedelig å lage mat.
- Det enda kjedeligere  å vaske opp.
- Å få besøk er det beste som finnes. 
- Norsk tv er veldig kjedelig.
- Edderkopper kommer inn gjennom vinduet hvis det regner.
- Bussrutene i Halden er umulige å forstå.
- Det er lurt å rekke bussen når den bare går en gang i timen.
- Bussholderplassen ved meg ikke heter Parken.
- Mat er dyrt.
- Pepsi Max er dyrt.
- Sjokolade er luksusvare.
- Det er lett å gå seg bort.
- Pensumbøker koster masse penger.
- Jeg trenger et liv.
- Og en sykkel..........
- Oppvaskmaskiner må ha strøm for å fungere.
- Alt koster penger.
- Det ikke skal mye til før jeg kjeder meg.
- Jeg er lat. 


Sang

varmer fra halsen og ned til tærne
glede som spres gjennom blodårene
inn i hjertet
som fyrverkeri ute av kontroll
blomster overalt
så langt øyet kan se
mennesker som synger
i symfoni
vakre toner, ingen ord
lykkelig eller bare glad
spiller ingen rolle
det er fint å leve


Bildet er linket

Skrevet for lenge siden, men passer egentlig alltid bra.

God helg!

I dag får jeg besøk av kjærestefin og han skal være her hele helga så det blir nok minimalt med blogging. Derfor: GOD HELG! 




- Hva skal du gjøre i helga?

Frem eller tilbake

forpliktelser og forventninger presses på
klump i magen
det er vondt å svelge for
du vet ikke om det vil briste
eller bære
en uke eller to
frem eller tilbake
ja eller nei
avslutte eller fortsette
forskjellen på rett og galt
valgets kvaler

Bildet er linket.

Dette ble skrevet for to uker siden. 

Tante Rød fra Helvete

Dagen i dag har ikke vært en spesielt bra dag, men det er ikke fordi jeg mistrives på skolen eller har hjemlengsel. På morgenen i dag fikk jeg nemlig besøk. Ikke bare av en perverst stor edderkopp, men også av Tante Rød. Alle jenter vet hva jeg snakker om, men kanskje ikke til hvilken grad. Jeg våknet med så store smerter i magen at det føltes ut som om noen fysisk knivstakk meg i magen. Heldigvis gikk det ganske raskt over etter at jeg tok to store Panodil Zapp. De virkelig store problemene kom senere. Skoledagen startet med informasjon fra Bjørnen og inndeling av basisgrupper. Jeg kom på gruppe med tre haldensere og vi ble sendt av gårde med beskjed om å bli kjent med hverandre. Vi satte oss dermed i kantina. Det var da smertene begynte å komme tilbake.

Etter noen minutter ble det så ille at jeg måtte konsentrere meg om å puste og hendene mine skalv. Så ble jeg svimmel. Så ble jeg kvalm. Til slutt begynte det å svartne for meg og hvis jeg ikke hadde sittet på en stol akkurat da, hadde jeg besvimt. Etter det som føltes ut som en evighet, begynte svimmelheten å avta og jeg klarte å gå og kjøpe noe å drikke. To tabletter ble svelget ned og jeg kunne sette meg ned sammen med basisgruppa igjen. Egentlig burde jeg sikkert ha gått hjem, men det følte jeg at jeg ikke kunne. Det er mye informasjon jeg ikke vil gå glipp av. Cirka halv fire var jeg endelig hjemme i hybelen.


Se hva som angrep meg i dag tidlig. Jeg trodde jeg skulle få hjerteinnfarkt, men så bare:



Og så bare:


Nå skjelver jeg på hendene igjen, så da tror jeg det er på tide med litt mat og søvn.

- Hvordan reagerer du på Tante Rød?

Har du noen av disse bøkene?

Nå når jeg går på lærerhøyskole, har jeg i pensum å lese flere barne- og ungdomsbøker. Problemet er at bøker er dyrt og jeg er en fattig student. Derfor vil jeg helst kjøpe mest mulig brukt. Spørsmålet mitt til deg er dermed om du har noen av disse bøkene og er interessert i å selge dem. Pris bestemmer du (så lenge det er billigere enn hvis man kjøper ny) og jeg betaler selvfølgelig frakt. Bøkene jeg trenger i første semester er følgende: 

Snill, av Gro Dahle
Kant, av Jon Fosse
Den danske dikteren, av Torill Kove
Det hjertet husker, av Bjørn Sortland
Randi bur i koffert, av Nancy Riveland og Anna Fiske
Huset Goggenheim, av Brit Bildøen
Soga om Olav Sleggja, Øystein Runde
Den kjempestore, småstilige Dustefjertboka, av Rune Belsvik
Kurt IV, av Erlend Loe
Høyere enn himmelen, Klaus Hagerup
Yatzi, av Harald Rosenløv Eeg
Engelbert H og den siste chanse, av Kim Fupz Aakeson

Hvis du har en eller flere av disse bøkene, ta kontakt med meg på julie_phelps@hotmail.com! Det vil være til STOR hjelp. 

Hvis noen gikk på lærerhøgskole i fjor og vil kvitte seg med noen lærebøker, er det bare å ta kontakt. Vet at pensumlistene endrer seg fra år til år, men noe er vel likt regner jeg med. 

Problemonsdag

Helt siden jeg flyttet (altså heelt siden søndag) har ting gått fint. Alt har gått som det skal, men i dag viste det seg at ikke alt kan gå etter planen. 

1. Det startet med en aldri så liten oversvømmelse på badet. Vi trenger ikke gå inn på hvorfor eller hvordan, men nå er alle håndklene mine klissvåte. 
2. Jeg kan ikke bruke mac på skolen (eller jeg kan, men det er vanskelig), så jeg må sannsynligvis kjøpe skolepc til over 9000 kr
3. Jeg gikk glipp av omvisning på skolen og vet ikke hvor noe er. 
4. Neste uke er det obligatorisk telttur og jeg har ikke utstyr. 
5. Pensumlista i et av de tre fagene jeg skal ha i år, består av 24 bøker. 

På den annen side er været bra, så jeg skal vel ikke klage.



- Hvilke problemer møter deg i hverdagen?

Matprat



Dagens middag var pepperonipizza. Jeg skal bli sunn snart, lover. Hvis noen har middagstips, er det bare å si ifra! Nå sitter jeg her og venter på at jeg kanskje skal få vaskemaskin. Den kommer i så fall i løpet av kvelden. Etterpå blir det Grey's Anatomy og Privat Praksis før jeg legger meg. Merker at jeg er veldig trøtt, selv om jeg egentlig ikke sto opp veldig tidlig i dag. I morgen blir nok enda verre.

- Er du sunn?

Studiestart i Halden

Da var første skoledag overstått og mitt første studieår i gang. Dagen har ikke vært halvparten så skummel som jeg trodde den kunne bli. Jeg har forsåvidt ikke snakket med noen andre mennesker enn én lærer, men til mitt forsvar vil jeg si at jeg ikke var den eneste. Så vidt jeg kunne se var det nesten ingen av de i min "faddergruppe" som ikke kjente noen fra før som snakket med noen andre. Altså var det nesten tretti av femti som ikke sa noe. Hvilket passet meg utmerket. Etter registrering og fem minutter med "faddergruppa" og fadderne jeg ikke engang husker navnet på, gikk vi ned i gymsalen hvor det var åpningsseremoni. Det var underholdning av Eva & The Heartmaker og Åsleik Engmark (komiker, stemmen bak bl.a. Timon i Løvenes Konge). Herlig!






Etter at det var ferdig gikk jeg på butikken og kjøpte brød før jeg dro hjem. Jeg er så kjedelig at jeg ikke er med på de første fadderaktivitetene. Grilling og festing frister ikke veldig når det er regn i lufta. Ikke at festing noen gang egentlig frister. 

- Liker du Eva & The Heartmaker?
- Hva med Åsleik Engmark?

Ønskeliste:

♥ Bokstavmagneter
♥ Tusjer med fine farger
♥ Kakeformer
♥ Penger
♥ Magneter
♥ Nimrod, Green Day (cd)
♥ Brødkniv
♥ Sykkel
♥ Flaxlodd
♥ Stekespade
♥ Dørskilt
The Lovely Bones på dvd. 
♥ Brødboks


Bildene er linket.

Så hvis du vil glede meg, så vet du hva du har å gjøre. Høhø.

- Hva ønsker du deg?

Middag nr. 1: complete


Jeg kommer til å være superfeit etter å ha bodd en stund alene. Jaja, dere vet, man lever bare en gang og greier. Jeg klarte selvfølgelig å brenne fast risen, men noe mer kan man vel ikke forvente. Første middag i hybel var god, så da er alt flott. 

- Hva spiser du helst til middag?

Nå har jeg

handlet og hengt opp guden min på veggen.


Så nå sitter jeg bare her og kjeder meg.

- Hvem er din gud?

Mannen på gata

hva tenker han
når han går ned gata
alene
med en blomsterkvast i hånden
møter han en fremmed
sier han hei
hvor skal han
hvem blir blomstens nye eier
hvorfor er han trist
blikket festet på bakken
kommer han hjem til noen
eller er han alene
på trikken
blomsten i hånden
går av ved kirkegården
alene

Bildet er linket.

Welcome to my crib, del 2

Gjett hvor jeg er nå da dere! Jo, nettopp i Halden!

Det startet med kjøreturen hit med fuglen i baksetet. 

Så kom vi frem til hybelen og jeg fant fin-fin gave i posten. 

Etter en tur til Sverige forlot mamma, pappa og broren min meg, og jeg og Rupert bare: "Yeah, kosetid!"

Svenskegodis.

Kjøleskapet er nå fylt opp med... nødvendigheter. 

Rupert bare: "Yeah, nå kan jeg bråke så mye jeg vil!"

Bilde tatt fra speilet i skapet mitt. Slik ser altså sengehjørnet mitt ut. Jeg har til og med ekstra madrass hvis noen vil komme på besøk!


Rupert fant ut at han kunne vandre rundt på toppen av skapet. 

Så nå sitter jeg altså her, nesten helt alene. På skjermen har jeg amish-programmet på TVNorge. Vurderer å anskaffe kyse. Planen i kveld var egentlig å tenne et stearinlys, ta bilde av det og dermed gjøre mamma kjempestolt, men så bare: ".......................jeg har ikke fyrstikker."

Det er rart å sitte her alene, men det er heldigvis ikke helt stille her. Jeg hører godt når de som bor i huset over meg går rundt eller opp og ned trappa. Da føler jeg meg ikke såå ensom. 

Og mamma: Det går bra! Lover! Lykke til på ny jobb i morgen! 

Drukner

under vann
drukner
slipper sakte ut bobler
ekko i ørene
lyset forsvinner
mørket tar over
kulde, men så varme
strømmen drar deg under
får ikke puste
får ikke puste
drukner
sakte
boblene forsvinner
alt er svart


Bildet er linket. 

Jeg flytter hjemmefra

De siste dagene har jeg flere ganger fått spørsmålet: Blir det ikke rart å bo helt alene?

For det første skal jeg ikke bo helt alene.

Jeg skal jo ha med meg min trofaste sønn.

For det andre: SELVFØLGELIG blir det rart. Det er jo ikke sånn at jeg flytter hjemmefra hver dag. Jeg har reist alene, men jeg har aldri bodd alene. Selvfølgelig blir det rart. Det sier seg selv. Samtidig må man ikke glemme at det er et viktig skritt i livet. Det å strekke ut sine egne vinger og fly uten hjelp. (åh, vi er så glade i fuglemetaforer)

Jeg flytter hjemmefra i morgen. Det blir rart og skummelt, men jeg tror det blir bra. Jeg tror jeg klarer det. Det blir nok mye verre å begynne på ny skole enn å flytte. Hvis det er noe jeg gruer meg til, så er det å begynne på en skole med bare ukjente. 

Skal jeg vurdere bloggen din?

I august for et år siden vurderte jeg noen blogger. Jeg fikk hele åtti påmeldte, men fikk ikke tid til å vurdere mer enn fem blogger på grunn av skolestart. Nå prøver jeg igjen. Hvis jeg får mange påmeldte denne gangen også, trekker jeg et visst antall. Vurderingen blir basert på innhold, design og originalitet. Jeg kommer til å være ærlig, så hvis du ikke tåler kritikk, ikke meld deg på. Okei?



Ros

Dere gjør meg så glad og inspirert. Takk for rosen jeg har fått på "diktene" jeg har delt de siste dagene. Jeg setter virkelig pris på det! Det at dere faktisk liker det jeg gjør, får meg til å ville dele mer og mer og det er veldig fint. Håper dere sier ifra hvis dere får nok. Dere er best, men det visste dere vel? ♥

Tanker i mørket

ingen ser hva du tenker i ly av mørket
de vet ikke hvem du er
alene flommer tanker uten mening
mørket tar imot dem uten ord
de sluker deg hel og du blir trist
samtidig glad fordi du vet at lyset kommer
det kommer nå
straks
nesten
søvnen først
så kommer endelig lyset


Bildet er linket. 

Troen på noe større enn deg selv

Jeg misunner alle som helt ærlig kan si at de tror på noe større. Det må være helt fantastisk å kunne tro at det er en mening med alt. Å kunne tro at vi ikke bare er små og ubetydelige. At det finnes en gud eller flere guder. At vi ikke er alene, men at noen passer på oss hele tiden. Jeg skulle ønske at jeg kunne legge all min tillit til noe sånt. Noe stort og ubeskrivelig. Ofte tenker jeg at de som virkelig tror er modigere enn noen andre. Dessverre tror ikke jeg på stort annet enn vitenskap og menneskets egen evne. Det er vanskelig for meg å se for meg at noe eksisterer hvis jeg ikke kan se det eller ta på det eller lukte det eller føle det. 



For noen år siden regnet jeg meg selv som kristen. Jeg trodde på én Gud. Jeg trodde på Jesus. Jeg konfirmerte meg i kirken. Gjennom lesing av bøker, undervisning på skolen og personlige opplevelser mistet jeg troen. Det er ikke noe vits å gå inn på hvorfor, men jeg klarer ikke lenger å gå tilbake til da jeg var 15 og kristen. Jeg klarer ikke lenger å tro blindt på en religion jeg vet så mye om jeg gjør. Jeg har ingenting imot religiøse, som sagt misunner jeg de en smule, men jeg klarer ikke å forstå hvordan de bare kan tro


Bildene er linket.

- Tror du?
- Hva er dine tanker om religion?

Ny flyttedato

Observante lesere har sannsynligvis fått med seg at flyttedatoen min opprinnelig var satt til 13. august, altså i dag. Nå har det seg sånn at jeg ikke har lyst til å sitte alene på en hybel og grue meg en hel helg, så flyttingen vil heller skje på søndag 15. august. (Det er litt fordi ingen kunne kjøre meg i dag også, men det er ikke såå viktig). Det betyr at jeg har ganske god tid på meg og derfor har jeg enda ikke begynt å pakke klærne mine. Jeg har på følelsen at jeg kommer til å angre hvis jeg venter helt til søndag, så jeg må nok begynne i dag eller senest i morgen. Hurra, jeg elsker jo å brette klær...


Merker at jeg blir en smule redd for øksemordere igjen... Dette er altså postkasseskiltet mitt.

- Liker du å brette klær?

Have I gone mad?



Bildene er hentet fra warningdontreadthis.tumblr.com. 

Alice in Wonderland er en av favorittfilmene mine for tiden. Den er så vakker og fin. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett den nå, men den er like fin hver gang. 

- Hva heter favorittfilmene dine?

Trommevirvel

når du må si stopp til deg selv
når du tenker for mye
føler for mye
når du vet at det er nok
og sier stopp
the end
slutt
ferdig
finito
trommevirvel og så er det over


Source: http://-lovekickstartsagain.tumblr.com/

Trehundre og sekstifem dager i året

Av og til sitter jeg bare og venter på at noe skal skje. Noe stort. Noe som vil forandre livet mitt for alltid. Problemet er bare at det aldri skjer noe. Dag og natt og natt og dag er akkurat det samme igjen og igjen og igjen. Alt og alle rundt meg lever etter vaner. Det skjer aldri noe nytt og spennende. Hvis det skjer noe nytt er det kjedelig og ubetydelig. Det er nesten som å leve den samme dagen trehundre og sekstifem ganger. Samfunnet er bygget på vaner. På at alle går på skole eller jobb. Noen ganger har jeg lyst til å rømme fra alt. Reise bort til fjerne land og oppleve verden. Hadde jeg bare vært litt mer spontan...



- Liker du å leve et liv med vaner?

Veien mot målet

et skritt nærmere 
men alltid to skritt unna
aldri helt fremme
alltid alene 
men alltid noen å være sammen med
hva er målet og hvor er det
du vet ikke 
men det er greit 
noen holder deg i hånda
sier at alt ordner seg
målet er ikke langt unna
men alltid langt nok


Source: unknown

Uten meg

I dag våknet jeg med en hodepine som var enda verre enn den jeg hadde i går. Det er noe av det verste jeg har hatt på lenge, mest fordi tabletter ikke har noen effekt, og jeg tviler på at det blir noe særlig blogging i dag. Ha en fin dag uten meg!

Latter

følelsen av at jorda er i ferd med å svelge deg hel
du er ute av stand til å stanse
du er fanget i et nett av farger
alt snurrer rundt og du blir svimmel
plutselig ser du et glimt av noe fint du en gang kjente
hjertet fylles av en umenneskelig glede
du husker ikke hvorfor
du blir bare glad
latter, barn som ler
stillhet og jorda forsvinner under bena dine
du er alene i mørket men du kan se lyset
der oppe langt borte
sammen med de du en gang var glad i og fortsatt elsker
de smiler og ønsker deg velkommen
alt er fint og du ler


Source: unknown

Løfter

Veldig ofte skriver jeg noe som kan ligne på dikt, men som jeg ikke vil kalle dikt. Det er min måte å beskrive tanker og følelser på. Det er sjelden jeg poster noe av det på bloggen. Jeg er redd for hva dere vil tenke om meg hvis dere leser dem. Noen kan få dere til å tro at jeg er deprimert når jeg ikke er det. Hvis jeg skal begynne å poste alle innlegg jeg skriver, må dere love meg at dere tror meg når jeg sier at jeg har det bra. Jeg lover i gjengjeld å si ifra når jeg ikke har det. Lover du?

Nytelser

lukten av jordbær
barnelatter
hud som lukter solsteik
katter som maler
nutella
kyss i nakken
lyden av bølgesus
dikt du ikke helt forstår
nystekte vafler
lange sommernetter
musikk
filmer du kan se hundre ganger
søte sms midt på natta
pepsi max med isbiter
kjoler fra gamlegamledager
ekte kjærlighet


Source: unknown

Hva er det beste du vet?

Enkelte ting

Det er enkelte ting jeg kunne ønske at jeg kunne blogge om uten å føle meg teit. 

Hva skjer nå?

Jo, ettersom fåtallet av dere likte designet jeg la ut forslag om i går og heller syntes at jeg burde beholde det jeg har, tok jeg en sjefavgjørelse. Det er tross alt min blogg. Jeg har laget en enkel header og omtrent de samme fargene som dere har blitt vant til. I de neste dagene kommer jeg til å endre på en del småting som dere sikkert ikke legger merke til en gang. Det kan også hende at jeg får et helt nytt design i mailboksen i løpet av uka. Vi får se. Jeg er litt ubesluttsom, vet dere. 

Edit: Jeg blir gal! Er det NOEN som vet hvordan man får mellomrom mellom selve bloggen og sidebaren? Hvis du har peiling, VÆR SÅ SNILL å ta kontakt!

- Hva sier dere?

Jeg er

  • Dumsnill
  • Rar
  • Omtenksom
  • Innadvendt
  • Sta
  • Frustrert
  • Snill
  • Utålmodig
  • Lat
  • Irriterende
  • Stille
  • Surrete
  • Kreativ
  • Liten
  • Pessimistisk
  • Lojal
  • Kjedelig
  • Påståelig
  • Rotete
  • Barnslig


og jeg blir kjempeglad hvis du sier ja eller nei i det forrige innlegget.

- Hva er du?

Yay or nay?


Ja eller nei?

For varmt til å være inne


På dager hvor det er for varmt til å sitte inne kan man plukke bringebær, lese en ny bok, drikke pepsi max og kose med hunder som trives best i solsteiken. 

- Hva gjør du når det er for varmt til å sitte inne?

.


Source: unknown

Ord

Når du vil skrive en sang, men ikke finner ordene. Når du vil gå en tur i parken, men ikke bor i nærheten av en park. Når du vil skrike, men ikke vil at noen skal høre deg.  Når du vil skrive en bok, men ikke har en historie å fortelle. Når du vil løpe i timesvis, men ikke er i form. Når du vil se en film, men ikke finner en film du vil se. Når du er sulten, men ikke har lyst på mat. 

Når ord ikke strekker til.



- Har du noen gang hatt det på den måten?

Takk

Ville bare si takk igjen, jeg, for at dere orker å holde ut med meg. Takk for at dere leser og legger igjen en kommentar en gang i blant. Det betyr utrolig, utrolig mye. Bloggen har blitt en stor del av hverdagen min og jeg føler meg litt tom hvis jeg ikke oppdaterer hver dag. 


Jeg vet ikke helt om det er riktig å si takk med et digert bilde av meg selv, men dere får tolke det som dere vil!

Tusen takk for at dere er de beste leserne i verden!
Håper dere fortsetter å følge hverdagen min nå når jeg skal flytte og begynne på høgskole. Jeg kommer i hvert fall til å være her i en god stund fremover!

Favorittbloggere:

You know me

I dag har jeg faktisk tilbrakt flere timer sammen med venner. Hurra for meg og venner! Synd at alle flytter til forskjellige deler av Norge, men...

Ettersom mamma og pappa har reist på hyttetur, måtte jeg lage middag. Chicken curry sto dermed på menyen. 

I kveld skal jeg sitte alene på stua og se på filmer. 


Jeg har allerede begynt med Gutter er Gutter. Herlig film!


Også har jeg litt godis da... Høhø.

- Hva gjør du på fredags kveld?

Blank

Ingenting å si. Ingenting å fortelle. 

Kiss me so sweet and so soft

And suppose I never ever met you


Suppose we never fell in love

Suppose I never ever let you


Kiss me so sweet and so soft


Suppose I never ever saw you


Suppose we never ever called


Suppose I kept on singing love songs

Just to break my own fall

Teksten er fra en av favorittsangene mine, Fidelity av Regina Spektor, og bildene har jeg tatt i sommer.

- Hvilke sanger er dine favoritter i sommer?

Litt hjelp?

Jeg trenger et nytt design. Jeg kunne mikset sammen noe selv, men jeg har enda ikke klart å laste ned noe redigeringsprogram som jeg forstår. Derfor lurer jeg på om noen vil hjelpe meg. Jeg vet at sannsynligvis ingen gidder, men det er verdt et forsøk! Hvis du er interessert i å gjøre meg en kjempetjeneste, gi lyd fra deg! Tar gjerne imot tips om noen som lager design for betaling også, hvis du vet om noen som er flinke. 

Nattevandring

"Hallo, frøken!" ropte en hissig stemme.

Jeg skvatt. Kikket meg rundt. Over skulderen. Under bordet. Ingen. Ingenting. Tomt. Ekko, ekko!

"Hallo, hører du ikke etter?" 

Igjen kikker jeg meg over skulderen. Ingenting. 

"Hvem der?" hvisker jeg forsiktig.

Jeg begynner å bli alvorlig bekymret for at det spøker på rommet mitt. 

"Det er meg, din idiot," fortsetter stemmen utålmodig.

...

"Du vet - meg."

...

"Underbevisstheten din!"

Det går plutselig opp for meg hvem jeg snakker med.

"Aah, lenge siden sist! Hvordan går det?"

"Ikke spesielt bra," sier underbevisstheten.

"Seriøst? Hvorfor ikke?"

"Nei, altså, jeg begynner å bli ganske lei av deg."

"Av meg? Hvorfor det?"

Jeg er i sjokk. Hvordan kan noen bli lei av meg?

"Du gjør jo ingenting! Du bare sitter der!"

"Ja?"

"Ja. Skal du ikke gjøre noe?"

"Hallo, jeg gjør massevis. Tur med hunden, går ut med søpla, vasker badet... Du vet."

"Du gjør ingen av de tingene."

"Nei... men jeg gjør en masse andre ting!"

"Som for eksempel?"

"Du vet... jeg... jeg leser bøker! Også surfer jeg på nettet og-"

"Og?"

"Noen ganger sitter jeg ute i sola..."

"Nettopp."

"Nettopp, hva?"

"Kanskje du skal gjøre noe?"

"Som for eksempel?"

"Gå tur med hunden, gå ut med søpla og vaske badet?"

"Det gjør jo mamma."

...

"Dessuten så skal jeg jo flytte om bare litt over en uke."

"Hva så?"

"Jo... da skal jeg jo gjøre noe!"

"Hva skal du gjøre hele uka før du flytter da?"

"Du vet... Sove, spise, gå på do..."

"Nettopp."

"Kan du slutte å si 'nettopp'?"

...

"Hva skal jeg liksom gjøre da, o store underbevissthet? Det er ferie, det er ingenting å gjøre!"

"Du kan være sammen med noen på din egen alder, for eksempel."

"Jeg skal jo det."

"Jaha?"

"Ja... Jørgen kommer jo hjem på onsdag."

"Før det da?"

"Før det... jeg vet ikke. Jeg tar det som det kommer. Ta livet som det faller seg og le."

Det lyder et høylytt sukk gjennom hele hodet mitt og jeg dunker pannen i tastaturet.

"Slutt med det der!" skriker jeg.

"Javel."

"Jeg skal finne på noe, jeg lover."

"Fint."

"Fint."

Så ble det stille og jeg kunne endelig få meg litt søvn. 

Welcome to my crib, del 1

Da vi kom så det slik ut. Det vil si: madrassen, puta, veska og sengestolpen hadde vi med oss, men jeg fikk ikke tatt bilde før vi begynte å bære ting inn. Det har seg nemlig sånn at jeg er en mye treigere sjåfør enn min kjære far. 

Da vi dro så det slik ut. Vi har satt inn bok/dvd-hylle og fjernet to av bordene som sto der. I tillegg har pappa satt sammen senga, som dere kan se en del av helt nederst til høyre. Spisebordet og de lilla stolene tilhører hun som eier hybelen. 

Kjøkkenet er i rommet ved siden av og der er også badet. Bildene jeg tok der ble så surrete at jeg dropper å ta de med. Det får dere se en annen gang. Nå er jeg i hvert fall godt i gang med flytting. Nesten alle tingene mine befinner seg nå i Halden. Det eneste som mangler er verdenskartet som skal henge på veggen, cd-spiller, klær og en del småting. ALt det tar jeg med meg i neste uke da jeg skal flytte sånn offisielt. Tjo og hei!

- Hva synes du?

Flytteklar?

Vel, egentlig ikke, men man blir vel aldri helt klar. 




I dag skal første flyttelasset av gårde til Halden. Flyttedatoen er satt til 13. august, i hvert fall foreløpig. 

- Skal du flytte hjemmefra i år?

Den 215. dagen i året

12.44: Stå opp. Dundrende hodepine.
12.50: Har det skjedd noe på facebook mens jeg sov? Nei.
12.52: Sjekke kjøleskapet etter mat. Ingenting av interesse. 
12.54: Meningsløs nettsurfing. 
13.01: Tenke på dusjen.
13.02: Mer meningsløs nettsurfing.
13.16: Inn i dusjen.
13.48: Ut av dusjen. På med klær. 
13.57: Komme på at det bare er to uker til skolestart.
13.58: Trøstelese Harry Potter.
14.29: Surfing på en internettbølge. 
14.46: Europris og Kid med mamma. Tre håndklær til 27 kroner.
16.26: Hjemme fra handling og henting.
16.42: Godkjent studielån.
16.41: To uker. 
16.43: Adresseendring. 
16.55: Middag! Hamburger og pommes frites. 
17.15: Nettsurfing
18.00: Two and a Half Men.
18.16: Reklamepause. Internett er min venn.
18.28: Orker ikke sitte rolig mer, går en tur. 
19.01: Finner dyrehodeskalle i skogen. Løper.
19.04: Herregud, det er sikkert en bjørn her, den kommer til å spise meg. 
19.14: Hjemme fra tur. 
19.16: Trøst med Pepsi Max.
19.48: Hodepine. To uker. Au au au. 
20.30: Linser ut, brilleslange inn. 
21.25: Middagnr2! Pizza!
21.40: GREY'S ANATOMY (!!!)
22.30: Internettsurfing til leggetid og siste natt med seng på rommet.



Noen som vet hva slags dyr dette er?

- Hva har du gjort i dag?

I dag skal jeg:

A) Sitte inne hele dagen.

eller

B) Gå en tur.

Polititrøbbel og post

Dagen startet med en aldri så liten tur ned på politistasjonen. Ikke fordi jeg har kjørt for fort, men fordi man ikke kan bli lærer uten pedotest/politiattest. Jeg var først inne en gang, bare for å få beskjed om å dra hjem og hente skolepapirer. Andre gangen tok de imot papirene mine og en av politibetjentene sa: "Det var bedre! Nå var du flink." Jammen fikk jeg meg ikke venner i dag også. 

Etter de koselige møtene med politiet, kjøpte jeg postkasse (eller, mamma betalte da, jeg gidder ikke å bruke penger på postkasser...), så nå kan jeg få masse post mens jeg bor i Halden! 


Endelig fant jeg boka jeg har lett etter siden 6. mai, The Ambassador's Mission, og to andre bøker! De var 3 for 2, så jeg måtte selvfølgelig ha tre bøker. 


Men jeg skal selvfølgelig lese ferdig Harry Potter før jeg begynner på de nye!

- Har du trengt politiattest noen gang?

Juli 2010:

- Begynte å kikke på hybler i Halden.
- Skrev slutten på en tekst jeg har jobbet med i fem år.
- Tipset om filmer og om hvordan man skal bli bedre til å skrive.
- Regnet ut gjennomsnittsalderen på leserne mine.
- Var på Tusenfryd i regnvær.
- Skaffet hybel på Remmen i Halden.
- Dro til Frankrike i 10 dager med familien.
- Et helt år hadde gått siden jeg møtte James og Oliver Phelps.
- Kjæresten dro til Nord-Norge for å være borte i en evighet. Sukk og snufs.
- Tipset om bøker.
- Skrev ned noen tanker.
- J. K. Rowling ble 45 år og Harry Potter ble 30!
- Begynte å pakke i pappesker.

Jeg velger is etter farge og ikke smak. Den her var supergod.

Skulle egentlig vinne "Soppen" eller Mario men så ble det bare en teit hund. 

- Hva gjorde du i juli?
Lille Frøken Norge

Lille Frøken Norge

21, Skedsmo

Julie, 21, Skedsmo
Evig pessimist. Liker hvaler og bøker. Blogger om alt i livet som ikke gir mening.

Kan kontaktes her: julie_phelps@hotmail.com



«For hver dag som går, får jeg mindre og mindre framtid og mer og mer fortid, og for hver svidde dag som ryker bort, vokser kun én ting: ensomheten. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke forklare det, jeg kan bare leve det.» (Tore Renberg)

Lille Frøken Norge

Kategorier

Arkiv

hits