juli 2011

Brb

Jeg føler ikke helt for å begynne å blogge som vanlig enda. Selv om livet bør begynne å gå tilbake til normalt, klarer jeg enda ikke helt å fokusere på vanlige ting. Håper dere tar vare på hverandre og støtter de som trenger det. Sammen er vi så utrolig sterke!



Vi snakkes snart, lover!

You have no idea...

Vi står sammen

You're not alone
Together we stand
I'll be by your side, you know I'll take your hand
When it gets cold
And it feels like the end
There's no place to go
You know I won't give in
No I won't give in

Keep holding on
'Cause you know we'll make it through, we'll make it through
Just stay strong
'Cause you know I'm here for you, I'm here for you
There's nothing you could say
Nothing you could do
There's no other way when it comes to the truth
So keep holding on
'Cause you know we'll make it through, we'll make it through

(tekst: Avril Lavigne, foto: Paula Bronstein(?))

Portugal i bilder

Jeg har litt vanskelig for å samle tankene nok til å skrive noe i disse dager, så her er noen bilder fra uka i Portugal.















- Har du vært i Portugal?

Å komme hjem til et forandret Norge

Det begynte med en telefon hjemmefra. En telefon fra Norge. En telefon om en eksplosjon. En enorm eksplosjon i Oslo Sentrum. 

Isolert i en ferieleilighet i Portugal, settes en liten, skurrete tv på. Det er ingenting der, sier jeg, ingenting om lille Norge. Så kommer plutselig bildene fra det som ser ut til å være en krigssone over skjermen. Samtidig kommer ordene NORWAY, TERROR, BOMB. Jeg klarer først ikke å koble ordene sammen med bildene og heller ikke ordene med hverandre. Er det mulig? Lille Norge? Terror? Bombe? Hæ? 

Vi er alle litt i sjokk og tror ikke helt det vi ser. Vi har planlagt en bytur for å spise middag og vi gjennomfører den som planlagt. På vei hjem får mamma en sms. "Trist med de som er drept på Utøya." Ordene gir absolutt ingen mening til noen av oss i bilen. Utøya? Drept? Hundre tanker surrer rundt i hodet samtidig. Har det vært en ny bombe? På Utøya? En liten øy i Norge? Hvem er det som er drept? Hvem er det som var på Utøya?

Det tar en stund før jeg husker hvorfor det ringer en bjelle når jeg hører ordet Utøya. Pappa er først til å si det. AUF-leir. Herregud. 

Jeg hadde hatt invitasjonen til å dra dit i hånda. Mamma og pappa hadde gjort et halvhjertet forsøk på å få meg til å dra, vel vitende om at et sånt arrangement sannsynligvis ikke var noe for meg. Det hadde vel vært gøy, kan jeg huske at de sa. 

Har det skjedd noe på Utøya? Drept? Jeg kjenner noen som er der. Jeg vet hvem mange AUF-ere er. Drept? Er noen jeg kjenner eller vet hvem er død? Hva har skjedd? Hundre usammenhengende tanker samtidig. Terror, bombe, Norge, Utøya, drept, AUF. Hæ? Hva er det som skjer? 

TVen er på nesten før vi er innenfor døra. Herregud. Mannen ble arrestert for lenge siden. Mannen er norsk. Han har skutt etter hundrevis av livredde og forsvarsløse ungdom. 

Drept? 10 døde, sier de. 10 på Utøya, 7 i Oslo, mange skadd. 

Terror. Blond nordmann. 

Lille Norge er hovedsaken på BBC hele kvelden. Statsministeren gråter. Reporterne gråter. Ungdom gråter. Foreldre gråter. "Let us not cave in to fear," sier en dame. Hun oversetter Stoltenbergs tale til engelsk samtidig som han snakker. "We will answer terror with more democracy."

Norge. Samlet. Det er hele Norge mot terror. Det er hele verden mot terror. 

Vi våkner neste morgen til enda en sjokkbeskjed. Nok en sms. 80 døde, står det, minst 80 døde på Utøya. Det er så kaldt. Det er så umenneskelig. Været ute er kanskje det beste vi har hatt så langt i ferien. Hva så? Tidlig på morgenen drar vi avgårde for å finne internett. Portugiserne har ikke våknet enda. 

Vi finner internett. Bildene og historiene på norsk er mye sterkere enn de i korte sms-er og skurrete engelske oversettelser. Det er virkelig lille Norge som er rammet. Hva skal man føle i en slik situasjon? Hva kan man føle? Skal man gråte? Må man gråte? Skal man være sint? Er det lov å smile når man tenke på noe annet? Eller er tiden for smil og latter over? Hva skjer nå?

Man sover knapt om natta de neste dagene. Man våkner midt på natta uten at man vet hvorfor. Våkner om morgenen, er trøtt og tror at det man så på tv dagen før bare var en del av de uendelig mange drømmene du har hatt den natta. Det skjedde vel ikke egentlig? hvisker du til deg selv i speilet. 

Tre dager senere setter jeg endelig føttene på norsk jord. Hjemme virker alt ved det samme gamle, men jeg vet at det ikke er det. Alt er det samme, men alt er samtidig annerledes. Gir det mening? Sannsynligvis ikke. Ingenting gir mening. 

Lille, trygge Norge. Lille Oslo. Lille Utøya. Trygge Oslo. Trygge Utøya. 

Hvordan er det mulig at én mann kan forandre så mye og påføre så mye smerte? Hva får et menneske til å gjøre noe sånt? 

Jeg var ikke i Oslo og jeg var ikke på Utøya og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg kjenner ingen som svever mellom liv og død eller som allerede har mistet livet. Likevel føler jeg meg uendelig trist. Man skulle tro at dette var noe vi aldri ville komme oss videre fra, men allerede har Norge reist seg som en av de sterkeste nasjonene i verden. Når man i andre land ville reagert med sinne og trusler, reagerer Norge med sterke taler og rosetog. Vi reagerer med sang og samhold. Vi reagerer med kjærlighet. 

Herregud, jeg er så utrolig glad for å være norsk. 

Portugal er neste stopp!

I dag reiser jeg til Portugal hvor jeg skal slikke sol sammen med den supreste familien i verden i en hel uke! Jeg kommer nok ikke til å skrive noe her før jeg kommer hjem, så jeg får fortelle mer om Florida og om Portugal da. Håper dere skal gjøre noe spennende i uka som kommer og at livet smiler til dere også!



- Hva skal du gjøre i uka som kommer?

Honeydukes











Litt av godteriet jeg kjøpte på Honeydukes i the Wizarding World of Harry Potter!

- Hva synes du ser best ut?

Magic Kingdom



















Magic Kingdom er nok den mest kjente og mest populære delen av Disney World i Florida. Å gå inn i parken er som å gå rett inn i et eventyr. Stemningen er helt unik og alt er så utrolig bra laget  og alt er så gjennomført. Det er ikke hver dag man møter Mikke og Donald og Aladdin og Jack Sparrow og en haug prinsesser. Jeg er veldig glad i Disney og synes at Magic Kingdom var en veldig fin park! Eneste problemet var at det var så mange mennesker at det ble mer stress enn gøy. Heldigvis oppdaget vi Pirates of the Caribbean-delen og fikk ståplass helt foran da Jack Sparrow dukket opp! Hadde lyst til å kaste meg over han og aldri gi slipp...

- Har du vært i Magic Kingdom i Florida?

Oh you're in my veins

Nothing goes as planned.
Everything will break.
People say goodbye.
In their own special way.
All that you rely on
And all that you can fake
Will leave you in the morning
But find you in the day

Oh you're in my veins
And I cannot get you out
Oh you're all I taste
At night inside of my mouth
Oh you run away
Cause I am not what you found
Oh you're in my veins
And I cannot get you out.

Everything will change.
Nothin stays the same.
And nobody here's perfect.
Oh but everyones to blame
All that you rely on
And all that you can save
Will leave you in the morning
And find you in the day

(tekst: Andrew Belle, foto: nsirolli)

Livet er et eventyr

Jeg føler at livet mitt er på vei i riktig retning for tiden. Jeg merker at jeg er mer glad enn jeg er vant til. At jeg smiler fordi jeg vil smile og ikke fordi jeg føler at jeg må. Best av alt så begynner jeg å bli komfortabel med den jeg er. Jeg er ikke like redd for hva folk mener om meg lenger. Jeg tørr å dra på kino i Harry Potter kostyme uten å føle meg rar. Jeg bryr meg ikke om at folk ser rart på meg. Jeg har supre venner og verdens beste familie. Jeg opplever helt utrolige ting. Jeg legger meg til å sove om kvelden og tenker at ting faktisk er bra. 

Selvfølgelig er jeg livredd for fremtiden. Jeg er redd for å miste noen av vennene jeg vil beholde for alltid. Jeg er redd for å aldri møte den store kjærligheten. Jeg er redd for at jeg har valgt feil studie igjen. Jeg er redd for at jeg skal velge feil. Jeg er redd for å ikke få gjort alt jeg vil. Forskjellen fra nå og for et år siden er at jeg i hvert fall ikke er redd for den jeg er. Jeg synes det er helt greit at jeg er litt mer sjenert enn gjennomsnittet. Jeg synes det er greit at jeg har interesser som mange synes er litt rare. Jeg synes det er helt greit at folk ikke forstår meg når jeg sier at jeg ikke drikker eller ikke liker fester. Jeg er fornøyd med den jeg er og da er faktisk alt helt ok. 

Selvfølgelig kommer jeg til å være lei meg igjen. Jeg kommer til å gråte og jeg kommer til å være redd. Det fine er at jeg kommer til å le og smile også. Alt ordner seg til slutt i eventyr og livet i seg selv er jo et lite eventyr. Jeg skal få min happily ever after til slutt, jeg bare vet det. 



- Hvordan har du det for tiden?

Bare se den

Nå har jeg sett Deathly Hallows part 2 tre ganger og jeg ville bare si at jeg anbefaler den på det aller sterkeste. Jeg kan ærlig si at det er den filmen jeg  har vært mest kritisk til rett etter at jeg så den, MEN det betyr ikke at jeg ikke likte den. Jeg ble bare veldig skuffa over enkelte ting som de ikke tok med. Alt i alt er det jo en helt utrolig film og det tror jeg nok de aller aller fleste er enig i. Jeg anbefaler i hvert fall å se den!

Mange sier at nå er det over. Nå er det slutt. For meg føles det ikke sånn. Jeg var på en måte ferdig med å sørge over slutten for tre år siden og nå ser jeg bare fremover. Det er ikke over. Harry Potter vil alltid være en del av livet mitt, det er faktisk det eneste jeg vet helt sikkert om fremtiden min. Harry Potter er for evig og alltid. 

Jo, også kan jeg nevne at jeg er (om mulig) enda mer forelska i Matthew Lewis enn jeg var før. 

Photobucket

- Har du sett filmen enda?

The Wizarding World of Harry Potter



















The Wizarding World of Harry Potter var alt man kan ønske seg av en slik park. Jeg tok kun The Forbidden Journey hvor man først gikk gjennom Hogwarts og møtte flere av karakterene før man ble plassert på en benk og sammen med Harry, Ron og Hermione må man slåss mot både edderkopper og desperanter! Jeg synes det var utrolig, utrolig bra, selv om jeg måtte lukke øynene et par ganger for jeg hater både edderkopper og desperanter. Vi tok ikke mer enn det rett og slett fordi det var utrolig lang kø til alt mulig og over trettifem varmegrader. Jeg tok heller ikke så mange flere bilder enn de over. Det var så mye folk og jeg er livredd for folkemengder, så jeg orket knapt å tenke. Heldigvis fikk jeg kjøpt med masse suvenirer! Skal vise dere masse senere en gang. Parken anbefales i hvert fall veldig veldig! Den hadde alt man kunne ønske seg (bortsett fra Harry Potter selv da........).

- Har du vært der?

Hei



Hei, jeg heter Julie og jeg har overlevd en hel uke i USA.

Jeg er over tretten tusen fattigere, men mange erfaringer og opplevelser rikere. Det er nesten litt uvirkelig at jeg har vært i Amerika, at jeg har vært i the Wizarding World of Harry Potter, at jeg har vært i Magic Kingdom, at jeg har vært i Florida. Jeg har spist amerikansk mat, sett på amerikansk tv, gått i amerikanske butikker og opplevd så utrolig mye amerikanskt. 

Kan forresten si en gang for alle at jeg er hundre prosent nordmann. Savnet Norge etter et døgn og var utrolig glad for å komme hjem. Dere kan sikkert se for dere at jeg var sliten etter å ha vært våken i over 30 timer i strekk... 

Jeg skal fortelle mer senere og vise dere en del bilder, men nå i helga blir jeg opptatt med bfff-besøk og PotterCon og alt annet fint, så spørs hvor mye blogging det blir før til uka. 

- Hva har du gjort siden sist?
- Har du vært i USA? 

hits