juni 2011

Nå drar jeg snart!

I morgen er dagen her. Dagen jeg har ventet på uendelig lenge. Jeg skal til USA, jeg skal til Florida!

Det passer selvfølgelig ekstremt dårlig å ikke føle seg hundre prosent frisk, men tipper at alt av kvalme og hodepine er glemt når jeg nærmer meg Florida og the Wizarding World of Harry Potter og alt det andre!

Reise skal jeg i alle fall i morgen litt før halv elleve og da blir det nok ingen blogging før neste torsdag/fredag. 

Dere får ha en strålende uke uten meg! :-)



- Hva skal du gjøre frem til neste torsdag?

Bobler







Foto: privat

52 uker: Seks land du vil besøke

India

Sør-Afrika

Australia

New Zealand

Egypt


(4/52)

- Hvilke land vil du besøke?

I'm madly in love with you



Olive: Grandpa, am I pretty?
Grandpa: You are the most beautiful girl in the world.
Olive: You're just saying that.
Grandpa: No! I'm madly in love with you and it's not because of your brains or your personality. 

(fra filmen Little Miss Sunshine)

Bea





Foto: privat

På vandring



Det jeg tenker mest på for tiden er bøkene jeg en gang skal skrive. Jeg har så mange ideer at jeg ikke rekker å skrive ned halvparten før de flyr ut av hodet mitt igjen for å få plass til noen nye. Jeg forstår ikke helt meg selv. Jeg vil jo skrive og det er utrolig gøy når jeg kommer i gang, men likevel utsetter jeg det hele tiden. Kaster heller bort fire timer på nettsider uten innhold. Kanskje er jeg litt redd for å skrive noe som ikke er bra nok. Det verste jeg vet er å jobbe lenge med noe og så innse at det er det dårligste jeg har skrevet. Kanskje er jeg litt for perfeksjonist noen ganger. Kanskje trenger jeg ferie og reise og nye opplevelser og inspirasjon. Uansett kan det ikke fortsette på denne måten. Kanskje jeg må begynne å koble av internett 2-4 timer om dagen?

- Er du flink til å få ting gjort?

Perfection is a state of completeness and flawlessness



Verden er så perfekt. Skjønner ikke at noen mennesker klarer å gå inn for å ødelegge den. 

j

j for Julie

Jeg er kanskje ikke verdensmester i noe, men jeg er i hvert fall meg og det er da verdt noe. 

j for jul

Årets beste høytid for min del! Mat, familie, venner, gaver, latter, sang og prins på tv. 

j for Johnny Depp

Dette er jo uten tvil den vakreste mannen i verden. Dessuten er han en helt unik skuespiller som fortjener alle mulige priser. Han er et stort forbilde for meg. 

j for jordbær

Finnes det noe bedre å spise ute i sola på varme sommerdager?

j for J. K. Rowling 

Ingen har noen gang gitt meg så mye som Joanne Rowling. Jeg skylder henne så utrolig mye. Hun er en fantastisk forfatter og et utrolig menneske og hun er virkelig mitt største forbilde!

j for jorda

Jeg er kanskje ikke så glad i mennesker, men jorda er jeg glad i. Den fascinerer meg og jeg kunne ønske jeg visste mer om den!

j for James Phelps

En av de fineste menneskene jeg noen gang har møtt. Nå var jeg kanskje i syvende himmel da jeg møtte han, men han lyste rett og slett godhet og han smilte så mye til meg at jeg fortsatt drømmer om det. Jeg har vært fan siden omtrent den første filmen og kommer nok ikke til å slutte med være det med det første. 

j for (uncle) Jessie

Sannsynligvis den første tv-figuren jeg forelsket meg i. 

j for (captain) Jack Sparrow

Den tøffeste piraten på de syv hav! ...eller var det kaptein Sabeltann? Uansett så er Captain Jack Sparrow yndlingskarakteren over alle yndlingskarakterer! 

- Hva står dine j-er for?

En uke

Om en liten uke er jeg klar for å reise til USA.

Om en liten uke er jeg på vei til Florida.

Om en liten uke skal jeg sitte 14 timer på fly. 

Om en liten uke er jeg på vei til the Wizarding World of Harry Potter.

Om en liten uke er jeg på vei til Disney.

Om en liten uke er jeg på vei til 30 varmegrader.

Om en liten uke er jeg på vei til å bruke alle pengene mine. 

Om en liten uke er jeg på vei til hotell og luksus.

Om en liten uke innser jeg en gang for alle at jeg har verdens beste lillebror. 



En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. 
En uke. En uke. En uke. 
En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. 
En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke. En uke.  
Tror kanskje jeg gleder meg litt.  

It ain't hard trying

I've been alone
Surrounded by darkness
I've seen how heartless
The world can be

I've seen you crying
You felt like it's hopeless
I'll always do my best
To make you see

Baby, you're not alone
Cause you're here with me
And nothing's ever gonna bring us down
Cause nothing can keep me from lovin' you
And you know it's true
It don't matter what'll come to be
Our love is all we need to make it through

Now I know it ain't easy
But it ain't hard trying
Every time I see you smiling
And I feel you so close to me
And you tell me

Baby, you're not alone
Cause you're here with me
And nothing's ever gonna bring us down
Cause nothing can keep me from lovin' you
And you know it's true
It don't matter what'll come to be
Our love is all we need to make it through

I still have trouble
I trip and stumble
Trying to make sense of things sometimes
I look for reasons
But I don't need 'em
All I need is to look in your eyes
And I realize

Baby I'm not alone



(tekst: Darren Criss, foto: dragontrees)

Jeg savner å være åtte år og superhelt




(foto: privat)

En elefant glemmer aldri. Det gjør ikke jeg heller. 

- Hva savner du?

Irritasjonsmomenter i dagliglivet:

- Folk som betaler med 1000-lapper (spesielt to minutter etter at jeg har åpnet kassa)
- Kunder som sier nei til kvittering og ombestemmer seg etter at jeg har kastet den ned i posen med tusenvis kvitteringer (og blir sure hvis jeg ikke finner den)
- Telefonselgere og spørreundersøkelser (som ringer hver eneste dag fordi jeg aldri svarer)
- Folk som gjør ting halvveis (fullfør ting du begynner på, vær så snill!!)
- Folk som mumler (og blir sure hvis jeg spør om de kan si det en gang til)
- Folk som ikke skjønner hva stengt betyr (nei, du kan ikke kjøpe noe etter at jeg har stengt. Nei, du kan ikke kjøpe noe før jeg har åpnet)
- Folk som går sakte 
- Ufortjent kritikk/kjeft
- Folk som ler når jeg spør om de vil ha kvittering (jeg prøver ikke å være morsom, jeg gjør bare jobben min)
- Folk som sier at Harry Potter er barnslig/teit/dårlig/kjedelig (bare......nei....)
- Spotify
- Folk som kjører sakte på motorveien (lol, trafikksikkerhet hva er det)
- Fulle søppelbøtter
- Mobiltelefoner
- Å skrive sms (hater det, hater det, hater det)
- MTV awards
- Reklamepausen i Hotel Cæsar
- Fett hår
- Elektrisk hår
- Hår i ansiktet
- Hår
- Bankterminaler som henger seg opp (og folk som ikke klarer å vente på 'godkjent')
- Datamaskiner
- Fulle folk
- Folk som skriker
- Bjeffing på alt som beveger seg utenfor vinduet 
- Distraherende nettsider
- Hodepine 



- Hva irriterer deg?

We are golden, we are golden








We are not what you think we are
We are golden, we are golden.

"You're beautiful"

"Let's dance," hvisket han i øret mitt med sin sterke amerikanske aksent.

Han var fra Chicago. Eller Las Vegas. Jeg var ikke helt sikker. Musikken var for høy til å høre hva noen sa og engelskkunnskapene mine lå langt under middels. Likevel skjønte jeg godt hva let's dance betydde og kom meg raskt opp på bena, om enn noe ustø. Han smilte til meg og tok hånda mi. Ledet vei mot dansegulvet. Flere snudde seg og stirret da vi gikk forbi. Det var kanskje ikke så rart. Han med sin svarte hud og jeg med min hvite. Han med sine 186 centimeter og jeg med mine 159. Blikkene plaget meg ikke. Jeg bare fulgte etter. Fulgte etter og kjente den sterke lukta av alkohol og etterbarberingsvann rive meg i nesa. 

Han sa noe idet vi begynte å danse, men jeg forsto det ikke, så jeg bare smilte som svar. Smilte og lente meg inntil kroppen hans. Han var nesten et hode høyere enn meg, men det stoppet oss ikke fra å bevege oss sammen til musikken. 

"You're beautiful," ropte han inn i øret mitt etter at vi hadde danset i godt over en halvtime. 

Musikken dundret i ørene mine. Ikke en eneste rolig sang på tre timer. Det dunket og dunket og dunket konstant. Hver sang hørtes etter hvert like ut. Jeg lente meg inntil han og lyttet til hjertet hans. Vi hadde funnet plassene våre bortgjemt i et hjørne igjen. Begge var våte av svette etter dansingen og temperaturen i rommet. Han holdt hånda mi og hadde allerede kysset meg fire ganger. Jeg holdt tellingen slik at jeg skulle få fortalt alle detaljer til venninnene mine dagen etterpå. 

"Do you want another drink?"

Jeg hadde for lengst mistet tellingen på antall drinker, men takket ikke nei til en til og en til og en til. Den ene sterkere enn den andre. Jeg merket at jeg begynte å miste kontrollen, men det spilte ingen rolle. Jeg tenkte ikke og ville ikke tenke. Alt var bra og han hadde sagt at jeg var beautiful. Han kysset nakken min og jeg kysset hans. Han hadde en hånd på hofta mi. 

"Do you wanna get out of here?"

 Han hjalp meg på bena og kysset meg igjen. Blikkene fulgte oss ut av lokalet, men ikke lenger. 

Hvis

Hvis det var like enkelt å publisere blogginnlegg som det er å skrive noe i en dagbok ville jeg publisert minst ti om dagen. Jeg er redd for å skrive alt jeg vil her fordi jeg vet hvem som leser dette og jeg vil ikke snakke om mye av det for jeg klarer ikke. 

Å bli forstått

Den verste følelsen i verden er å føle seg helt alene. Ikke nødvendigvis at man ikke har noen andre, men at man føler at man ikke blir forstått fordi man er annerledes. Noen ganger er det eneste jeg vil å passe inn, men samme hvor mye jeg prøver får jeg det ikke til.

Jeg kommer aldri til å være hun som drikker seg full og ikke husker noe dagen etter. Jeg kommer aldri til å være hun som kan stå på bordet og danse uten en dråpe alkohol i blodet. Jeg kommer aldri til å være hun som kan fortelle en historie fra livet og få alle til å lytte. Jeg kommer aldri til å være hun som slipper seg løs i en folkemengde. Jeg kommer aldri til å være hun som ikke er redd. 

I små øyeblikk øyner jeg håp. Jeg ser glimt av det livet jeg kan ha eller få. I løpet av sekunder brytes likevel det hele ned. Jeg ser en hel verden rase sammen uten at noen legger merke til det. Jeg innser hva slags forandringer jeg aldri kommer til å klare å gjøre. Jeg innser hvor liten jeg er. Hvor ubetydelig. Hvordan jeg alltid kommer til å være den jeg er uansett hvor mye jeg kunne ønske at jeg ikke var det. 

Jeg er aller mest redd for å være alene. Ikke for å sitte alene i en leilighet og lese en bok, men redd for å føle at jeg ikke har noen. At ingen forstår meg. At ingen er villige til å ta seg tid til meg. At jeg skal bli usynlig for verden rundt meg.

Jeg har hørt flere ganger at man må forandre seg. At man kan forandre seg. Men tror dere ikke jeg hadde gjort det for lenge siden hvis jeg kunne? Tror dere jeg vil være den jeg er? Tror dere jeg synes det er gøy å ikke klare å synge sammen med alle andre når det er allsang? Tror dere jeg synes det er gøy å ikke klare å holde en samtale gående i mer enn to minutter? Tror dere jeg synes det er gøy å være redd?

Jeg er ikke den jeg er fordi jeg har valgt det selv. Jeg er den jeg er fordi det er den jeg er. Kanskje kan jeg bli litt bedre med årene. Kanskje blir ting enklere etter hvert. Det eneste jeg vet helt sikkert er at jeg aldri kommer til å forandre meg så mye at jeg blir en annen. Jeg kommer alltid til å være meg, enten jeg liker det eller ikke. 

Det siste jeg vil er at folk skal synes synd på meg eller at noen skal få skyldfølelse. Kanskje hadde jeg vært annerledes hvis livet mitt hadde vært annerledes frem til nå, men man kan ikke forandre fortiden. Man formes av det man opplever og hvem vet hva som vil ha en positiv virkning og hva som vil ha en negativ? Man kan ikke holde fast i fortiden og skylde på andre, man må bare komme seg videre. Det er det jeg prøver å gjøre, men det betyr ikke at jeg klarer å forandre meg.

Jeg kommer aldri til å bli en annen og fra nå av kommer jeg ikke til å prøve å være noe annet heller. Jeg er stolt av den jeg er. Jeg er stolt av å representere de av oss som ikke snakker høyest i en folkemengde. De av oss som ikke danser på bordet. De av oss som ikke synes at fyll og fest er det beste tidsfordrivet. De av oss som er ensomme. De av oss som er redde. De av oss som bare ønsker å bli sett uten å måtte skrike høyest. 

Jeg sier ikke at jeg er bedre enn andre. Jeg sier bare at jeg er annerledes. Jeg sier bare at jeg vil være meg selv og ingen andre. 

Lonely was the song I sang, 'til the day you came

I was born in the arms of imaginary friends
Free to roam, made a home out of everywhere I've been
Then you come crashing in, like the realest thing
Trying my best to understand all that your love can bring

Oh, half of my heart's got a grip on the situation
Half of my heart takes time
Half of my heart's got a right mind to tell you
That I can't keep loving you, oh, with half of my heart

I was made to believe I'd never love somebody else
I made a plan, stay the man who can only love himself
Lonely was the song I sang, 'til the day you came
Showing me another way and all that my love can bring

Oh, half of my heart's got a grip on the situation
Half of my heart takes time
Half of my heart's got a right mind to tell you
That I can't keep loving you, oh, with half of my heart



(tekst: John Mayer, foto: privat)

52 uker: Et sitat som beskriver livet ditt akkurat nå

 

 

(3/52)

- Hva beskriver livet ditt akkurat nå?

Who can say if I've been changed for the better?

I've heard it said 
That people come into our lives for a reason
Bringing something we must learn
And we are led
To those who help us most to grow 
If we let them
And we help them in return
Well, I don't know if I believe that's true
But I know I'm who I am today
Because I knew you:

Like a comet pulled from orbit
As it passes a sun
Like a stream that meets a boulder
Halfway through the wood
Who can say if I've been changed for the better?
But because I knew you
I have been changed for good



(tekst: Wicked, foto: Tata Uskova)

Om menneskeheten og fri

Endelig har jeg tre fine fridager like foran meg. De siste fire dagene har jeg startet på jobb i 6-tida på morgenen og dermed vært for sliten til å gjøre annet enn å høre på musikk og prøve å skrive litt innimellom. Egentlig har jeg hatt en helt grei uke med nok å gjøre på jobb sånn at tiden har gått superfort. Hadde det ikke vært for at menneskeheten irriterer vettet av meg, ville jeg ikke klaget så veldig heller. Tror aldri jeg har opplevd så mange irriterende mennesker som nå med hundrevis av kunder hver dag. Folk er så rare. Nå har jeg heldigvis fri frem til mandag kvart på seks. Skal bli veldig, veldig deilig å ligge og sove så lenge jeg vil om morgenen og å ikke være trøtt klokka åtte om kvelden (haha, hvem lurer jeg, jeg er alltid trøtt klokka åtte). 



- Hva har du gjort denne uka?

Skyene er mørke, men himmelen er blå

Jeg har laget en spilleliste på litt under en time som handler om å elske noen og om å gi slipp og komme seg videre etterpå. Trykk her hvis du vil høre på den og skriv gjerne hva du synes i kommentarfeltet! 



- Hva slags musikk hører du aller helst på?

Akkurat nå

Photobucket

- Hvordan har du det?

When you love someone, but it goes to waste

When you try your best, but you don't succeed
When you get what you want, but not what you need
When you feel so tired, but you can't sleep
Stuck in reverse

And the tears come streaming down your face
When you lose something you can't replace
When you love someone, but it goes to waste
Could it be worse?

Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you

And high up above or down below
When you're too in love to let it go
But if you never try you'll never know
Just what you're worth

(tekst: Coldplay, foto: Paula Pire)

Den sommerfølelsen

Lagde en bitteliten kortfilm om sommeren så langt (for det har ikke bare vært regnvær, skjønner dere!). Dere kan godt si hva dere synes om den :)

52 uker: en bok som ikke får nok oppmerksomhet

The Black Magician trilogy handler om slumjenta Sonea som overrasker alle med å ha magi i årene. Magikere fra Magician's Guild blir nødt til å spore henne opp i frykt for hva slags ødelegger som kan skje hvis hun ikke lærer seg å kontrollere kreftene sine. Sonea har vokst opp i den laveste klassen i samfunnet og har lært å frykte magikere. Hun gjør derfor alt hun kan for at magikerne ikke skal finne henne og blir tilfeldig vitne til at en av de mektigste magikerne i Imardin utfører forbudt og svart magi. Sonea blir til slutt fanget og bestemmer seg til slutt for å slutte seg til å Magician's Guild og lære seg å bruke kreftene sine. Plutselig får hun et nytt liv fylt med mørke hemmeligheter og maktspill, men også nye muligheter og uventet kjærlighet. 

Trilogien er i mine øyne helt fantastisk. Jeg elsker at den er så utrolig detaljert. Man tror virkelig på det man leser og flyttes direkte til Kyralia og føler seg nesten hjemme der. Det jeg liker aller best er karakterene og hvordan Trudi Canavan ikke bare forteller historien fra Soneas perspektiv, men også de andre karakterene i boka. Historiemåten er i mine øyne unik og jeg er sikker på at jeg kan lese denne boka hundre ganger og oppdage nye ting hver gang. 



Age of the Five er en annen trilogi av Trudi Canavan. Trilogien handler om prestinnen Auraya som plutselig får en av de høyeste stillingene i det religiøse hierarkiet. Hun blir en av De Hvite. De Fem Hvite er de fem gudenes (Chaia, Huan, Lore, Yranna og Saru) representanter i den dødelige verden. Deres oppgaver består både i å tilbe gudene og spre deres budskap og å beskytte Ithania fra fiender. Auraya tar på seg oppgaven som en av De Hvite, men det tar ikke lang tid før hun innser at det er mer til gudene hun elsker enn hun først trodde. 

Jeg var veldig skeptisk til disse bøkene nettopp fordi de handler såpass mye om guder og guddommelighet. Det jeg derimot oppdaget var at akkurat det faktisk er noe som fenger meg. Jeg elsker måten Trudi får frem at man ikke blindt kan følge en gud. At alt har mer enn en side. Historien er detaljert og godt oppbygd. Som i the Black Magician fortelles historien fra flere perspektiver. Man får seg Aurayas side av historien, men også "fiendens" side og alle karakterene som er viktige for historien. Også her er det først og fremst karakterene jeg blir glad i. Jeg gruer meg til å lese ferdig den siste boka for det blir som å si farvel til en god venn. 

- Hvilken bok mener du at fortjener mer oppmerksomhet?

(2/52)

Others

Fremtidsprat



Jeg har vært usikker på hva jeg vil gjøre til høsten helt siden jeg sluttet på høgskolen i fjor høst. Nå er søknaden for utdanning 'sendt' og selv om jeg kan endre rekkefølge på ønskene mine frem til 1. juli, kommer jeg nok ikke til å gjøre det. Jeg skal altså begynne å studere igjen til høsten og øverst på lista står sosialantropologi. 

For mange ser det kanskje bare ut som et langt ord, så for de som ikke vet det så går det ut på å studere de sosiale og kulturelle sidene ved menneskelige samfunn. Jeg er veldig interessert i ulike kultur og menneskegrupper, så jeg tror jeg i hvert fall skal klare å være interessert i mer enn én måned. Målet med en slik utdanning er å kunne jobbe med å studere fremmede kulturer, helst i utviklingsland. Sannsynligvis vil jeg vri meg mot bistandsarbeid og forhåpentligvis skrive bøker på fritiden.

Når det gjelder jobben i kiosken, så skal jeg fortsette i en 20% stilling. Det vil si at jeg skal jobbe cirka annenhver helg. Grunnen til at jeg har valgt å gjøre det sånn er at jeg trives såpass godt i jobben min at jeg ikke vil gi slipp på den helt enda. Jeg lærer så utrolig mye der og det er godt å ha en jobb man føler at man mestrer! Dessuten er det jo en finfin ekstrainntekt når man er fattig student! 

Så til høsten blir jeg altså fulltidsstudent med helgejobb! Aller helst skal jeg få skaffet meg en hybel i Oslo et sted, men det er ikke sikkert enda (ettersom jeg ikke har søkt engang). Helt sikker på hvordan høsten blir er jeg ikke, men jeg er i hvert fall positivt innstilt!

- Hva skal du gjøre til høsten?

Fire fine bloggere

Fikk spørsmål om jeg kunne anbefale noen blogger jeg leser som ikke er så "kjente". Vet ikke hvor ukjente disse er, men anbefales å leses uansett! (hvis noen av bloggene under ikke vil ha bildene sine på min blogg er det bare å si ifra! Bildene kan fjernes i løpet av sekunder!)


Helene er en nydelig jente og en helt fantastisk fotograf. Jeg har ikke fulgt med på bloggen hennes så veldig lenge, men nå er den blant mine favoritter. Bildene hennes er nydelig og unike. Jeg liker spesielt portrettbildene hennes. Bloggen finner du her og portfolio her


Maren har i mine øyne en av de mest unike bloggene i Norge. Hun skildrer en hverdag de fleste av oss ikke vet noe om. Samtidig er hun en fantastisk fotograf og et veldig fint menneske. Bloggen hennes finner du her. 


Tine Katrine er en av mine favorittbloggere. Hun er en drømmer med supergod fototeknikk. Bildene hennes er alltid fine og jeg synes alltid det er spennende med nytt innlegg! Bloggen hennes finner du her


Hanna er vakker og tar utrolig vakre bilder. Bloggen hennes har sjarm og egenart. Kanskje ikke så rart når man er en blomsterfe :) Bloggen hennes finner du her. 

Hadde jeg hatt halvparten av talentet til jentene over hadde jeg lett satset på en fremtid som fotograf! Dette er jenter jeg ser opp til og blir inspirert av daglig.

- Har du noen blogger å anbefale? Hvilke bloggere har du som forbilder?

Ønskeinnlegg?

Skriv til meg HER eller i kommentarfeltet hvis du ønsker deg et innlegg om noe spesielt. Det kan være hva som helst. :)

Bortkastet tid





Jeg teller ned dagene til sommerferie. Bare tre uker nå. Tre uker og så to uker fri. En del av meg vil at sommeren skal være over i løpet av et lysglimt. Jeg vil ha høst og forandring. Kanskje er jeg lei av rutinen jeg har hatt siden oktober. Kanskje ønsker jeg meg forandring. Aller mest ønsker jeg meg ro til å samle tankene mine. Føler at alt går i ett hele tiden, selv når det ikke gjør det. Jeg teller dager, men nyter ikke de dagene jeg teller ordentlig. Jeg lurer på hvor mye tid jeg har kastet bort de siste syv månedene. 

- Har du en rutine du er lei av?

Min helg var lastet med...

...familietur til Oslo med helt blå himmel og miljøfestival.

...roser fra arbeiderpartiet.



...fotografering av fine blomster og alt annet.



...en nydelig søster med langt, langt hår.

 

...en glad hund på biltur.

 

...superfint sommervært.



...familiebesøk med is og nonstop og prat og sol. 

- Hva var helgen din lastet med?

Fire




This one goes out to the one I love
This one goes out to the one I've left behind
A simple prop to occupy my time
This one goes out to the one I love

(tekst: R.E.M, foto: privat)

Consciousness: that annoying time between naps



Hva slags 20-åringer står opp klokka halv sju om morgenen og kjører til Blindern i Oslo?

Jo, sånne som meg.

Nå er jeg veldig trøtt og solbrent, så nå skal jeg se om jeg finner frem til senga mi. Kommer nok litt bilder fra eventyr i Oslo i morgen, hvis jeg får tid. Skal tross alt på planteloppemarked og tantebesøk. Ah, livet altså. 

- Hva har du gjort i dag?

Sommer på jorda, smil overalt











:)

Et sirkusliv for meg

På jobb i dag følte jeg meg litt som en sirkusartist. En sånn som folk ser på med store øyne og gir stormende applaus. Imsdal har nemlig funnet ut at halvliterne deres med vann trengte et nytt design. Det var jo en god tanke, men det ville vel vært en fordel med flasker som det faktisk går an å åpne. Det er i hvert fall det som er sirkuskunsten min. Å åpne flasker ingen andre klarer. Cirka hver tredje kunde som kjøpte vann i dag kom tilbake og sa at de ikke klarte å åpne den. Da strakk jeg frem en hjelpende hånd og åpnet flasken på et blunk.

Det var ikke akkurat vanskelig å se at de aller fleste var meget imponerte. En mann klarte blant annet ikke å slutte og stirre på meg og jeg trodde et øyeblikk at han skulle kjøpe en flaske til bare for å se meg gjøre det en gang til. Andre stirret på meg med åpen munn og sa ting som "så sterk du er!" eller "hvordan klarte du det?!" Høydepunktet var da en dame kom bort til meg da jeg hadde pause og spurte: "er det du som er flaskeåpneren?"

Styrke, sier noen. Teknikk, sier andre. Magi, sier jeg. 



Dette er helt klart et talent jeg skal ta med meg videre, så hvis det er noen sirkus der ute som leter etter en ny artist er det bare å ta kontakt. Jeg er fullstendig overbevist om at jeg ville vært en super attraksjon og jeg kan godt se for meg et sirkusliv! Tenk så unikt det ville vært! Sirkus som sier nei til meg vet ikke hva de går glipp av!!!



- Har du et helt unikt talent?

Nye skatter:





Skattekammeret fylles stadig opp med nye verdigjenstander.

- Hva er det nyeste du eier?

Mai 2011:


Tok litt bilder og følte til tider litt for mye.


Hadde kusinebesøk og familiebesøk og sånt.


Gikk i shorts cirka halvparten av måneden og det var fint.


Feiret 17. mai og huset vårt så litt rart ut.


Hadde en veldig, veldig dårlig skrivemåned.


Var på korkonsert med fine jenter og Tommy Steine. 


Gikk i skogen på en dag det ikke regnet. 

- Hva gjorde du i mai?

hits