mai 2010

Fint:

- Pepsi Max.
- Sol, sol, sol! 
- Blomster.
- Harry Potter and the Deathly Hallows.
- Kjæreste.
- At skrivesperren er borte. Hallelujah!
- Thomas MacBook.
- Snart sommer og skolefri.
- Hjerter.
- Lærere som lar oss gå tidlig.
- Nattameldinger.
- Green Day (fredagfredagfredag).
- Sitte ute til langt på kveld nesten uten å fryse.
- Fridager.
- At mamma og pappa snart kommer hjem sånn at jeg slipper å rydde, vaske og lage mat helt alene. 



- Hva er fint i livet ditt?

Lørdag 29. mai 2010









- Shopping.
- Godis.
- Fotografering.
- Natur.
- Lost.
- Alt annet enn MGP.

- Hvordan var din lørdag?

Spørsmål

Er det bare jeg som ikke får lastet opp bilder?

Fin fredag











I dag er en bra dag. Jeg er ferdig med nynorsk og politikk. For resten av livet. Sola skinner. Det er fredag. Det gjør ingenting at jeg er sliten og har vondt i magen. Nå har jeg en hel uke foran meg uten eksamen. I dag er alt riktig, i hvert fall nesten. 

- Hvordan er din fredag?

Nora

Nora.

Alltid alene.

På rommet.

På bussen.

I gangen på skolen.

Ensom.

Som om verden går forbi i full fart.

Oversett.

Misforstått.

Hvorfor er det ingen som ser og forstår?

Hvorfor er Nora alene?

Annerledes.

Rar.

Men ikke egentlig.

Egentlig som alle andre.

Bare helt alene. 


637748540,636870698,636066686.jpg

http://ojennao.tumblr.com/ 

Det er tross alt fint vær ute

Jeg merker at jeg har politikk og nynorsk langt opp i halsen. (Ja, jeg vet at dere er lei av at jeg klager, men nå er det snart over, lover). Jeg er så sinnsykt lei. Lei av eksamen. Lei av skole. Lei av å legge meg tidlig for å være levende om morgenen. Nå er det heldigvis bare en skriftlig eksamen igjen. Og så starter det uendelige kjøret med muntlig eksamen. Det er det jeg gruer meg aller mest til. Muntlig eksamen er lik tortur. Så vet dere det. Nå skal jeg avslutte dette innlegget før jeg går for langt og begynner å hyle og skrike om hvordan de streiker i feil kommuner. Nå får det være nok. Det er tross alt fint vær ute. 



- Hva er verst: skriftlig eller muntlig eksamen?

Bare hyggelig

Det ser ut som dere kjeder dere veldig, og da er det jammen bra at jeg har noe dere kan gjøre. Gjør følgende: "Forbered deg på å skrive en fagartikkel om Fremskrittspartiets rolle i norsk politikk." Når du er ferdig sender du en mail til Julie_Phelps@hotmail.com med kilder og notater. Fint, da setter jeg meg og hører på musikk og spiser sjokoladen min i mens. 



Det er jammen bra at jeg kan sette dere i aktivitet. 

- Er du politisk interessert?

Meningsløshet

Jeg synes litt synd på meg selv i dag. Fordi jeg må lese nynorsk. Jeg ser virkelig ikke poenget med at jeg lærer meg nynorsk. Heller ikke at jeg må ha eksamen i det. Det er helt greit at Norge har to skriftspråk, men hva er poenget med at jeg skal lære å skrive begge? Det er fullstendig meningsløst. Det holder lenge å lære et av språkene. Ærlig talt. 



Forvent et lignende innlegg om politikk i morgen. 

- Hva mener du om nynorsk som fag i skolen?

Sommerfugler

Følelsen av å ha to tusen sommerfugler i magen, det er den aller beste følelsen. Den kan ikke kontrolleres. Den kan ikke fremkalles når du ønsker det. Sommerfuglene kommer når du minst venter det. Eller helt forventet. Når han kommer mot deg. Når han holder hånda di. Det er den aller beste følelsen i verden. Å føle at noen bryr seg. At noen er villige til å gjøre hva som helst for at du skal bli hos dem. Følelsen av å ikke lenger måtte møte verden helt alene. Det er ikke lenger vanskelig å stå opp om morgenen, for du vet at du vil møte minst et ansikt som ønsker deg bare godt. Alt blir plutselig lettere. Og vanskeligere. Det skjer så mye på en gang. Følelser. Tanker. Sommerfugler. Du føler noe, hele tiden, og du kan ikke engang forklare det uten å bruke tusen usammenhengende ord og setninger.

Det finnes ikke noe bedre enn å være forelsket, og heller ikke noe verre.   


Fotokilde: http://shelikesshelikes.tumblr.com/post/629046784 

Dette innlegget har ligget i arkivet mitt i evigheter, jeg synes det er litt fint. 

- Er du forelska?

Jeg har fått baby

Bob døde i forrige uke. Jeg ble kjempetrist og deprimert. Plutselig hadde jeg ingen til å holde meg med selskap. Heldigvis fikk jeg i dag sjansen til å få meg en ny baby. Han sitter nå på fanget mitt og vi koser og blir kjent med hverandre. Han er så søt og blank og snill. Jeg forstår meg ikke på han enda, men han heter Thomas (og kalles Tom). Han synes det er veldig hyggelig å hilse på dere!



Jeg kjenner forresten at jeg blir veldig demotivert når det blir flere innlegg uten kommentarer. Jeg vet at det er teit å mase etter kommentarer, men det er dere som får meg til å ville fortsette denne bloggen. En liten kommentar eller et lite smilefjes en gang i blant hadde vært veldig kos. 

- Har du MAC eller PC?

Et bedre liv:

- Lese minst en time hver dag.
- Gå minst to lange turer i uka.
- Gå på skolen hver dag og møte opp i alle timer.
- Drikke brus bare i helgene, ta med vann på skolen.
- Spise minst 3 måltider hver dag.
- Kjøre mindre, gå mer.
- Sove senest 22.30 hver dag (minus helg selvfølgelig).
- Nyte de små øyeblikkene.
- Sette opp dagsplaner OG følge planene.
- Lese til eksamen, ikke bare late som.
- Prøve å smake på grønnsaker.
- Bruke kamera oftere (ta med på tur!)
- Holde fokus på det som er viktig.
- Gjøre ting før det er for sent.


Jeg har allerede brutt fire av disse målene. Hurra for meg!

- Hvilke mål setter du for deg selv?

Julie Umulige

Jeg er uten egen datamaskin og utslitt. Russetiden er over, eksamenstiden er i gang. Jeg er sliten, veldig sliten. Jeg vil sove hele dagen, men gjør det ikke og blir derfor enda trøttere dagen etter. Veldig smart. Uansett så stakk jeg bare innom her for å si ifra at jeg lever. Hei! Jeg lever! I tilfelle noen lurte. Jeg skal få skaffet meg en maskin snart, og da er jeg selvfølgelig tilbake for fullt. I mellomtiden kan dere få kose dere med et par bilder jeg tok av meg selv på 17. mai. Hurra for kameraer og hurra for å være selvopptatt. Og selvfølgelig hurra for Norge!






- Hva gjør du for tiden?

Så,

datamaskinen min har krasjet. Derfor tar jeg en bloggpause til i hvert fall etter 17. mai.

Snakkes!

Jeg vet det

En mann smiler og ler. Datteren hopper oppspilt opp og ned foran han. Hun vil så gjerne. Vær så snill. Vær så snill. Ja vel da, sier han. Den vesle jenta løper av gårde og forsvinner inn i folkemengden. En hånd tar tak i mannens. Lepper kysser han i nakken. Det er derfor hun alltid spør deg, du sier alltid ja. Han nikker og ler igjen. Hun har det etter deg, jeg kan ikke si annet enn ja til deg heller. Han drar en hånd gjennom håret hennes, stryker henne over kinnet. Kysser leppene hennes. Vi har ikke dårlig tid, vi kan bli her hele dagen. Han legger en hånd rundt hofta hennes og hun nikker rolig. Jeg er glad vi gjorde dette, det er lenge siden vi gjorde noe sist. Unnskyld, hvisker han. Ikke si det, ikke si unnskyld. Det er så mye på jobben, fortsetter han, jeg savner deg. Jeg vet det, jeg vet at du savner meg og jeg vet at det ikke er din skyld. Han klemmer henne inntil seg. Det skal bli annerledes fremover, jeg lover. Jeg vet det, hvisker hun, jeg vet det. 


Flott

Noen eller noe der ute vil ikke at jeg skal ha det bra. Jeg trodde jeg var ferdig med faget jeg hater over alt på jord, men NEIDA, jeg måtte selvfølgelig komme opp til skriftlig eksamen i politikk. Det er helt klart alt annet enn en tilfeldighet, NOEN har tipset rektor om at jeg ikke vil opp og dermed har rektor plassert meg på lista. Dette betyr egentlig at jeg bare kan grave meg ned i bakken og bli der. Jeg kommer garantert til å dø av depresjon uansett, så det er ingen vits i å gi mamma og pappa masse styr med å måtte begrave meg. Bedre å bare gjøre det selv.

Jeg fikk det nye kameraet mitt i posten i dag, men jeg er for deprimert til å ta et deprimert bilde av meg selv. 

Smart, Julie

Skal vi se. Da var det under en uke igjen av russetiden og jeg har bare... halvparten av russekortene igjen. Der kan dere se hvor smart det var å bestille tusen russekort. Jeg får vel satse på å finne fem hundre barn før 17. mai. Skulle gjerne sendt kort til alle som vil ha, men det har jeg ikke råd til...



Og, nei, jeg har ikke fått nytt kamera enda. Det tar tydeligvis to år å sende noe i posten.

- Hvor mange barn tror du det er mulig å møte på fem dager?

Endelig

Jeg vet at jeg er en dårlig blogger for tiden, men jeg har det så bra og jeg klarer ikke å forklare det her uten å bruke altfor mange ord. Sommeren nærmer seg med stormskritt. Jeg har fått meg kjæreste. Det er "bare" eksamen igjen av skolearbeid. Jeg har flere nære venner. Alt er faktisk veldig bra. For å feire det, velger jeg å igjen dele noen bilder fra i fjor sommer. Jeg håper denne sommeren blir enda bedre. 








Endelig,
her kommer lange, lyse netter
vi synger endelig
her kommer alt vi lengter etter  hvorfor tok det så lang tid?
- Gleder du deg til sommeren?

Inspirasjon #2

Jeg er syk og kameraet kom ikke i dag, så derfor poster jeg nok et inspirasjonsinnlegg. Håper dere har en fin dag!













Alle bilder er selvfølgelig linket til kildene sine.

- Hva har du gjort i dag?
- Hva inspirerer deg?

Jeg har det bra

I sammenheng med det forrige innlegget mitt fikk jeg spørsmål om hvordan jeg har det. Sånn egentlig. 

De av dere som har fulgt bloggen min i lang tid, vet at jeg har vært gjennom mange ulike følelser det siste året. Glede, skuffelse, sorg, sinne og mye annet. Jeg har opplevd gode ting og dårlige ting. Nå i det siste har livet mitt gått i en konstant oppoverbakke. Jeg har begynt å få gode venner som jeg har blitt veldig glad i og jeg er forelsket. Egentlig venter jeg bare på en nedtur, for jeg har vanskelig for å tro at man kan ha det så bra over lengre tid. Eller kan man det?

Poenget er uansett at jeg har det bra. Bedre enn bra egentlig. Og det er på tross av de dagene hvor hodet mitt holder på å eksplodere og lærerne gjør dagene til et helvete. Det er alltid noen som får meg til å smile og bli glad igjen. Det er så ufattelig deilig. 

Ingen bilder i dag. Jeg får nytt kamera i posten i morgen, så forhåpentligvis blir det bedre bildeposter i fremtiden. 

Hvordan har du det? Egentlig?

Lesere som har holdt med meg lenge, husker kanskje dette innlegget. Jeg spurte hvordan dere hadde det og om dere var lykkelige. Jeg spurte også om dere kunne begrunne svaret deres. Mange svarte på spørsmålene mine og derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve igjen. Jeg er opptatt av dere også, ikke bare meg selv, og jeg vil gjerne høre hvordan dere har det!

Så, hvordan har du det egentlig?
Hvordan føles det å være deg?
Er du lykkelig?


Ut på tur:

- En gutt som ville ha hundre russekort. Gjerne alle jeg hadde.
- Bråkete fugler.
- Dame med barnevogn som går fortere enn meg.
- "Kan jeg få russ?" Nei, men du kan få russekort.
- Er du russ?
- Fine tanker om fine ting.
- Bra musikk i ørene. 
- Strålende sol.
- Frisk vind.
- Hvitveis.
- Lekeplasser uten barn. Trist, men sant.
- Utålmodig hund.
- Gamle mennesker med hageutstyr.
- Barn langs gjerder i barnehager.


Det blir veldig få bilder av meg inntil jeg får nytt kamera i posten. Så heldige dere er!

- Liker du å gå på tur?

Det er gøy å

skrive innlegg ingen egentlig forstår riktig.

Nei, jeg er ikke deprimert. Nei, selvtilliten min er ikke på bunnivå. Nei, jeg fisker ikke etter komplimenter. Jeg skriver bare tull som vanlig. 

Jeg har bestemt at jeg skal slutte å være så tullete og skrive teite tanker på bloggen. Derfor har jeg blitt aktiv på Twitter. Følg meg! Hvis du ikke har Twitter, får du bare skaffe deg det først som sist. Selv har jeg twitret i en halv evighet og det er gøy.

- Har du Twitter?

Inspirasjon #1
















 
Alle bilder er linket til kilder.

Når folk sier at jeg er flink til noe

Når folk sier at jeg er flink til noe, nevner de alltid at jeg er flink til å skrive. Ikke alltid som i alltid, men mer som i som regel. De sier at jeg er flink til å uttrykke meg og bruke ord. At jeg er morsom og at jeg skriver lett. Jeg synes det er litt rart å høre, for selv synes jeg verken at jeg er morsom eller at det er lett å skrive. Det er litt som når noen sier at du er pen når du føler deg stygg. Selvfølgelig tar du det som et kompliment, men du klarer ikke helt å tro på det de sier. Av og til kan jeg brukte timevis på å skrive et enkelt innlegg, andre dager tar det minutter. Historiene mine stopper som regel på midten. Jeg har så lyst til å være blant de beste, men føler aldri at jeg er det. Skriving har vært noe av det viktigste for meg så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid skrevet. Skuffer og skap er fulle av ideer og historier. Det å skrive gir meg muligheten til å uttrykke det jeg ikke ellers får sagt. Jeg føler meg friere og det er lettere å få frem det jeg tenker, føler og mener. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg heller kunne gjøre det på ordentlig. At jeg kunne si høyt til alle jeg kjenner hva jeg tenker, men det er ikke slik jeg er satt sammen. Det ligger ikke naturlig for meg å si ting jeg tenker høyt. Jeg er hemmelighetsfull og sjenert. Jeg holder ting for meg selv. Selv når jeg skal fortelle ting til venner og kjente, er det stor sjanse for at jeg tar det over nettet. Det er sånn livet mitt har blitt etter hvert. Kanskje er det derfor jeg har blitt det andre ser på som "flink til å skrive". Fordi jeg skriver alt. Hele tiden. Datamaskinen min er full av ulike mapper med ulike skriverier. Alle tanker og følelser forsvinner inn i et virr-varr av ord og setninger som kommer rett fra mitt eget hode. Noen ganger lurer jeg på hvorfor noen orker å lese det jeg faktisk publiserer. Enda oftere lurer jeg på hvorfor jeg publiserer tankene mine på nettet. Jeg må jo være helt dum. Tror jeg at noen virkelig bryr seg om akkurat mine ord? Ser jeg på det jeg skriver som viktig? Jeg vet faktisk ikke. Noen ganger føles det bare rett å fortelle verden akkurat hva jeg tenker der og da. 

April 2010:

- Jeg fikk ikke sove.
- Feiret påske med alt for mye godt.

- Var på hytta for første gang i 2010 med strålende vær.

- Stilte spørsmål.
- Hadde tentamen i politikk og overlevde med karakteren 4+!
- Fikk 6-er på tentamen i samfunnsfaglig engelsk.
- Ble fotografert av google.
- Jobbet på loppemarked.
- Våren slo til og det var sol og blå himmel i flere dager.

- Før Island bestemte seg for å ødelegge gleden med aske.
- Det ble russe10d. 

(stjålet bilde....)
- Bestemte meg for å være nerderuss i protest mot hopperussen.
- Forelsket meg for fullt. 

- Hva gjorde du i april?

(skulle egentlig linke til innleggene slik jeg pleier, men linkefunksjonen er teit)

Nå blir jeg flau over meg selv.

Dere skjønner at jeg skrev det forrige innlegget tidlig på morgenen, ikke sant? 

Når det regner ute

Dere er ikke kvitt meg altså, hvis det er det dere tror. Jeg har bare blitt veldig mye dårligere til å sette meg ned og skrive ordentlige innlegg. Det ender som regel med at jeg gjør noe helt annet fordi jeg ikke får en idé med en gang. Jeg vil jo at hvert eneste innlegg på bloggen skal være bra. At hvert eneste innlegg skal bety noe for meg og fortelle noe til andre. Derfor tar det tid å skrive innlegg og nå som jeg har så mye å tenke på, er det vanskelig å samle tankene rundt et tema. Dessuten er det mye som skjer i livet mitt som jeg gjerne skulle fortalt dere alt om, men jeg føler at det blir litt rart. I hvert fall nå. Dere vil nok få vite mer om hva som skjer i livet mitt snart. Det er så viktig for meg at det skjer på riktig måte, skjønner dere, for jeg vil ikke rote det til igjen. Jeg roter jo alltid til alt. Men ikke denne gangen. Denne gangen skal ikke jeg gjøre noe som kan ødelegge noe. Og jeg skal ikke ta alt for gitt. Jeg skal ikke ha titusen forventninger og begynne å hylgrine hvis de ikke innfris. Nå begynner jeg å skrive usammenhengende merker jeg. Noen forstår sikkert sammenhengen, andre ikke. Kanskje er det lurt av meg å slutte nå. Før jeg lar følelsene overta. Noen ganger er det faktisk lurt å bruke hodet også, og ikke bare hjertet. Dere skal være veldig glade for at jeg har en dagbok å skrive i, for ellers hadde dette innlegget blitt ganske mye lengre. 

Der sier vi stopp. Så håper jeg at jeg ikke mister alle leserne mine fordi jeg er usammenhengende og rar. 

Vinicius Rodrigues de Oliveira, meeu. <3

- Har du noen ganger for mange tanker?
hits