mai 2009

Julie Flåttdreper

Fra og med i dag kan dere bare kalle meg for Julie Flåttdreper. Greit, jeg drepte kanskje ingen flått, men det var jeg som oppdaget den i Mathildes pels. Hadde det ikke vært for meg, så hadde den vokst seg stor og fått masse barn i pelsen hennes. Dermed var det jeg som reddet dagen. Dere kan eventuelt kalle meg Super-Julie. Den tiden jeg ikke brukte på å redde dagen, brukte jeg på å kjøre båt og å bli solbrent. Det var digg. Dessuten kjørte jeg begge veier uten å krasje inn i noe.

Siden responsen på en konkurranse var så enorm, blir det selvsagt konkurranse, og nå er premien bestilt. Den er fortsatt hemmelig, men vær så snill å ikke ha for høye forventninger. Jeg hadde blitt glad for den (jeg bestilte tross alt en til meg også), men jeg vet ikke om alle er enig med meg.

super

- Hva har du gjort i dag?

Vil du konkurrere?

Det blir veldig lite blogging i dag (ikke at jeg tror at så mange egentlig bryr seg), for jeg skal på hytta. Det blir sikkert kos. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er at jeg har tenkt litt på å holde en konkurranse igjen, og så lurer jeg egentlig på om det er noen interesse for det. Jeg vet ikke helt når den blir, men det blir en gang neste uke. Premien er alt bestemt, men jeg holder den hemmelig inntil videre i tilfelle jeg ombestemmer meg. Jeg kan røpe at premien ikke har noe med sminke eller mote å gjøre. Vinneren blir tilfeldig.

- Er du interessert i en konkurranse?

Husk: å leve

Det er så mye jeg kunne ha blogget om. Krig. Fred. Religion. Og sånn. Sånne viktige ting. Men hvorfor skal akkurat jeg ta opp disse viktige tingene? Ser vi ikke nok av død og fordervelse på tv? Hvorfor skal jeg fylle min blogg med deprimerende og grusomme nyheter? Er det det blogging handler om?

Jeg skjønner jo at det er viktig å ta opp slike ting, men jeg vil ikke være den som gjør det. For jeg kan ingenting om krigen i Irak. Jeg vet ikke hvorfor mennesker blir drept i Gaza. Og det er helt utenfor min fattelse hvordan noen kan kidnappe uskyldige barn i USA. Derfor vil jeg ikke skrive om det. Jeg har ikke peiling, og jeg vil ikke være den som gir ut feil informasjon. Hvem vil vel det?

Dessuten vil jeg ikke være "den triste bloggen". Jeg vil at du skal lese bloggen min og bli glad. For det er viktig å være glad i vår ellers så kalde verden. Det er viktig å av og til kunne smile uten at du har en god grunn til det. Du må kunne være glad selv om tusener av uskyldige mennesker dør hver eneste dag. Man kan ikke ta alt så alvorlig hele tiden, for hvis man gjør det, da glemmer man å leve, og dét er livet for kort til. Altfor kort.

dsc01827

- Tar du livet alvorlig?

Noen ganger slår datanerden i meg til

Hittil i dag har jeg funnet frem datanerden i meg og satt meg ned for å prøve å lære meg å bruke HTML. Dessverre har det seg sånn at min hjerne ikke har sjanse til å fatte noe av det. Jeg prøvde jo å få endret der det står "send kommentar", men det fikk jeg ikke til. Derfor ser dere nok ingen store endringer, for jeg ga opp og satte meg heller og lekte med Photoshop. Det har hittil endt i at jeg både har klonet meg selv og laget en mulig header for fremtiden.

kloning

lille

Nå skal jeg slutte å digge meg selv, og heller komme meg ut i sola. Det er nesten 30 grader ute. Hvis jeg ikke blogger innen et par dag betyr det at jeg har smeltet.

- Vet du hvordan man endrer "send kommentar" til noe annet?

10 ting du kanskje ikke visste om meg:

- Jeg var ulykkelig forelsket i samme gutt i over 3 år.
- En sommer ble jeg stukket av en kroatisk veps. Det er nesten det vondeste jeg har opplevd.
- Jeg blir deprimert når jeg ikke får til ting.
- Jeg vurderer for øyeblikket læreryrket.
- Da jeg var liten blåste fingrene mine seg opp når det ble kaldt. Helt sant, de fikk dobbel størrelse og gjorde litt vondt, men jeg fant aldri ut hva som var galt med meg.
- Jeg bruker lang tid på å komme over ting.
- Jeg har aldri vært full.
- Jeg har en mild form for klaustrofobi. Jeg får hetta i heiser og blir redd i store folkemengder. Jeg er heller ikke spesielt glad i å stå i kø i tuneller.
- Jeg ønsker meg barn.
- Jeg hadde helt seriøst ikke overlevd uten Potter2.

dsc01855

- Visste du det?

Jeg trodde jeg var ferdig

Kveldene og nettene har begynt å bli veldig lyse. Det er nesten så lyst at natt blir dag, og det er jo egentlig veldig koselig. Dessuten er det veldig positivt med tanke på at jeg skal må på kanotur på onsdag. Jeg kan helt ærlig innrømme at jeg er småredd for mørket og storredd for mørke skoger. Det er ikke akkurat en fordel når man skal overnatte ute i skogen. Jeg trodde jeg var ferdig med denne typen tortur da jeg sluttet på ungdomsskolen, men den gang ei.

Jeg har egentlig et ganske romantisk syn på kano, sånn egentlig, men ikke når jeg tvinges til å gjøre det. Det er ikke det at jeg absolutt ikke vil ferdes i skog og mark, men jeg hater å dra på slike turer med skolen. For det første må man reise sammen med en gjeng mennesker man ofte ikke har noe til felles med. For det andre må man henge med gymlærere. For det tredje så er det som regel regnvær. Jeg har ingen positive erfaringer med å dra på telttur med en skoleklasse, men det er jo mulig at dette blir den første. (Haha! Narr meg ikke til å le...) Hvorfor må jeg tvinges med på slike turer? Jeg vil ikke.

Men, jeg skal ikke klage. På onsdag skal jeg klistre på meg et falsk smil og dra på meg flytevesten. Jeg skal late som om jeg har det kjempekoselig. Lover.

kano2
Random googling.

- Liker du å dra på telttur med skolen?

Oh, lovely

Cassie: Do you know what hurts most about a broken heart? Not being able to remember how you felt before... try and keep that feeling, because... if it goes... you'll never get it back.
Chris: What happens then?
Cassie: You lay waste to the world... and everything in it.

27988540996e8fffcf8d

27552247742770e21c95o

230302866439c83b7ac1

- Har du hatt kjærlighetssorg?

Jeg har plassert min blogg i Oslonorske bloggkart!

Jeg er nummer sytten

Rett før jeg gikk og la meg i går fikk jeg en kommentar på bloggen som sa at en av topplistene jeg hadde meldt meg på var ferdig. Først var jeg distre, leste gjennom lista, fant ikke meg selv og tenkte: "Jaja, jeg kommer vel aldri på slike lister uansett." Så leste jeg nøye igjennom for å se hvilke bloggere som faktisk var der. Så fant jeg det. Min blogg. Jeg var plassert på 17. plass, på samme liste som bloggere som Keno og Mia Isabella. At jeg sovnet med et smil om munnen i går kveld, er din fortjeneste, Sango. Takk! Lista finner du her.

topp20

- Har du vært på en lignende liste?

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Hvilke blogger leser du?

Litt bloggehumør fikk jeg likevel. Jeg ble nemlig i mye bedre humør etter en lang, varm dusj og etter at jeg fant manuset til Pirates of the Caribbean. Ikke at jeg egentlig har så mye å skrive om, men det får stå sin prøve. Jeg tenkte jeg skulle tipse dere om noen gode bloggere, fordi jeg er så sinnsykt god på å finne gode bloggere. Disse dere sjekke ut.

Talkie Walkie
Hjartesmil
Picture it
Teiting
Lost my head
Factory Boy
Drea
Trippel 9
Keno
Arkivet
Mamma Silje

Nå skal jeg egentlig bare sitte og slappe av resten av kvelden. Jeg kommer til å legge meg ganske tidlig, for hodet verker og jeg er trøtt. Heldigvis har jeg bare én økt i morgen, tidenes siste sosiologitime. Digg. Til deres informasjon skal jeg gå tilbake til å være nasjonalistisk og ha norske titler på innleggene igjen.

- Hvilke blogger leser du?

One of those days

Jeg er i et sånt humør hvor jeg logger på msn, men snakker ikke med noen hvis de ikke snakker til meg først.
Jeg er i et sånt humør hvor jeg har mest lyst til å med grave meg ned i bakken og aldri komme opp igjen.
Jeg er i et sånt humør hvor blogging virker meningsløst.


- Hva slags humør er du i?

Me no hablo español

I dag har jeg lært to ting om meg selv.
1) Jeg er avhengig av Pepsi Max, og blir grinete uten.
2) Jeg kan virkelig ikke spansk, ikke i det hele tatt. Jeg kan like godt ha eksamen i tysk og få omtrent samme karakter.

Dagen i dag føltes som en eksamen. Det var helt grusomt. Vi ble spurt ut i tid og utide om Christobal Colón og spanske ord for tabletter eller øyelege. Dessuten var vi kun fire elever i klassen, noe som ikke akkurta gjorde saken noe bedre, for da måtte alle si noe hele tiden. Det verste er at hver eneste fagdag fremover kommer til å bli lignende. Noe som betyr at hvis det ikke blir streik, så har jeg eksamenslignende dager helt frem til ferien.

Nå skal jeg slutte og klage. Jeg skal ta med meg jordbærkurven min ut på gresset og pugge til norsk høring. Håper dere har hatt en bedre dag enn meg.

dsc01837

- Liker du jordbær?

Thank you, you made my day

Hva er poenget med å true med storstreik når alle vet at det aldri i verden blir noe av?
Hva er poenget med å sette en frist på klokka 12 når den a) ikke blir holdt og b) blir utsatt hvis de ikke blir enige?
Hva er greia med å be om mer penger i lønn og pensjon når alle vet at de som jobber i det offentlige kommer til å nikke og trekke seg stille tilbake når de får sine to ekstra skattefrie kroner?

"Nei, vi streiker ikke enda, vi gir dem litt mer tid."
"Kan vi ikke gi alle en velfortjent pause? Så kan vi kose oss med kaffe og kaker!"

Jeg er ikke bare jævlig sint for at jeg ikke får fri, men jeg er også irritert på de offentliges vegne. Det er helt meningsløst å ha 28 000 streikeklare når de uansett ikke tørr å sette noen i streik. Når skal de i det offentlige egentlig begynne å vise muskler? - Nei, vent, de har jo ingen. Det er sånn det henger sammen. Drittmennesker. Nå må jeg tilbringe en hel jævla dag i et klamt klasserom sammen med tre andre elever, mens jeg snakker et språk jeg ikke kan. Hva faen er poenget?

Dere mindreårige som eventuelt leser dette innlegget, se bort i fra alt slemme Julie skriver. Hun er bare dum.

Poetry 1

Å skrive dikt er som å vandre i en ørken, det tar lang tid før man finner ut hvor man er. Jeg skriver vanligvis ikke dikt, men det er skremmende hva en kjedelig mattetime kan gjøre med deg. Dette diktet har til og med et budskap, men jeg tviler på at noen forstår det.

Mannen, fruen og datteren
I stallen var det en mann,
en mann med ære og rang.
Hesten hans var brun og flott,
den likte han så altfor godt.

Hans frue var en rosa frøken,
med englehår og hvite laken.
De var gift i mange år,
han hadde alt mistet mye hår.

En gang fikk de en datter,
hun ble født mitt på natten.
De kalte henne Madelen,
fordi hun var så veldig pen.

Guttene sto om Madelen i flokk,
men en dag fikk faren nok.
Han kastet dem alle på dør,
men det visste du nok fra før.

Da mannen ble gammel og døde,
ble byen straks svært øde.
Alle ville komme for å se mannen begravet,
for han hadde vært veldig begavet.

Hans kone gråt krokodilletårer,
dette ville det ta tid å komme over.
Men heldigvis fant hun trøst,
i en seiler nå i høst.

- Julie Eilén, 18 år.


- Skjønte du hva som var budskapet?

LOL (laugh out loud)

Hvis lærerne velger å streike i morgen, vil hele nittién lærere på Lillestrøm videregående skole rammes. Det vil si at jeg kommer til å få fri i nesten alle fag. I tillegg blir det da stor sannsynlighet for at jeg slipper muntlig eksamen. Det hadde vært så jævlig utrolig deilig. Da ville jeg ledd høyt av de som har hatt skriftlig eksamen mens jeg fornøyd hadde lent meg bakover i stolen og sovnet i sommervarmen.

I kveld skal mamma arrangerer smykkeparty i stua. Da blir det hæla i taket og moro fra morgen til kveld. Jeg skal selvfølgelig være med. Jeg skal sippe kaffe og late som om jeg er skikkelig interessert i rynkekrem og vær og vind. Jeg skal le høyt av dårlige vitser og nikke høflig når noen spør meg om noe. Hvis noen spør meg om skole skal jeg nikke fornøyd og si at det går kjempebra og at jeg stortrives. Dessuten skal jeg lure mamma til å tro at smykker er min nye store lidenskap.

Det kommer til å bli helt grusomt pinlig.

dsc01843

- Skal lærerne dine streike?

How to become an adult

Vet du at jeg er voksen? Jeg vet at jeg skrev på attenårsdagen min at jeg ble atten, men er det noen som i denne vide verden som har innsett at jeg er voksen? Hvis du har det, så ta kontakt. For jeg føler meg ikke voksen, i det hele tatt. Jeg må gjøre sånne viktige ting, jeg må ordne ting selv. Hvis jeg skal ha linsetime, så må jeg ringe til Brilleland selv. Hallo, jeg har ikke nummeret til kongen av Brilleland! Er det noen som har det?

Jeg vet ikke hva man skal gjøre når man er voksen. Må jeg røyke sigar...? Må jeg diskutere viktige samfunnspørsmål? Må jeg kunne noe om genteknologi? Må jeg si "alt var bedre før" - vent det, sier jeg jo. Hva med "ungdommen nå til dags", må jeg si det?

Det er så mye jeg må ha kontroll over. Jeg må vite når jeg skal være et sted og hvor jeg skal være. Dessuten må jeg vite hvorfor jeg skal være der. Jeg må ha en agenda, eller hva det heter. For det er det man gjør når man er voksen. Jeg vet ikke helt hva en agenda er, så jeg har laget en enkel liste.

HUSK HUSK HUSK! Uke 22:
- Bestille linsesjekk.
- Skrive innlegg om favorittkarakter (foreslått av Josefine)
- Bestille kjøretimer. Sen melding til Linda Berntsen.
- Gjøre ferdig engelsk "in-depth-study".
- Lese til norsk høring
- Lese ferdig The Black Magician-trilogien.
- Passe på at jeg har alt jeg trenger til kanotur (husk å betale 150).
- Kjøpe meg en klokke (helst denne - http://www.modcloth.com/store/Womens/Accessories/Necklaces/Up+and+At+'Em+Pendant ).
- Spare penger (eventuelt skaffe meg en jobb. HJELP!).
- Rydde rommet.
- Lese til eksamen.


Jeg tror ikke jeg er voksen likevel. Hvordan blir man voksen? Jeg tror jeg trenger alvorlig hjelp med å skjønne hvordan jeg skal være voksen. Finnes det en bli-voksen-skole? Må jeg melde meg på selv? Jeg er litt redd. Er det noen som vil komme og holde meg i hånda og si at alt kommer til å bli bra til slutt?

- Er du voksen?

"Don't call me a coward!"

Josefine kom med et godt forslag for hva jeg kunne skrive om. Hun foreslo at jeg skulle skrive om min favorittkarakter, fre en bok. Jeg ble veldig glad når jeg så forslaget, for sånt elsker jeg å skrive om!

Det første jeg tenkte var at jeg måtte skrive et langt innlegg om hvorfor jeg elsker Lord Dannyl fra The Black Magician-trilogien, men så tenkte jeg at 1) omtrent ingen har lest bøkene og 2) jeg kommer til å spoile hele Norge. Derfor slo jeg raskt den tanken bort, selv om Dannyl er fantastisk.

Nettopp fordi jeg skriver endel selv så vet jeg ett og annet om karakterer, og jeg vet at det er utrolig vanskelig å utvikle troverdige og gode karakterer. Det er nettopp derfor jeg gjennom tid har fått en økt fascinasjon for Severus Snape, kjent fra Harry Potter-bøkene. Han har alt det en gjennomført karakter skal ha. Personlighet, dybde, en uvanlig bakgrunnshistorie. Dessuten elsker jeg det at man ikke vet helt sikkert om han er snill eller slem før helt mot slutten, for det gjør at han blir enda mer interessant. Det er rett og slett noe ubeskrivelig ved ham, noe ubeskrivelig fint. Han er en helt, men ikke en hvilken som helst helt. Bare tenk på alt han gikk gjennom i livet, og han hadde ikke så altfor mange oppturer, og likevel sto han ved sitt til siste slutt. Hvis jeg skulle valgt en karakter i Harry Potter som jeg skulle få gi en stor klem, hadde jeg uten tvil valgt Snape.Selv et ikke-klemmemenneske ville vel ønsket å gi ham en klem (det er når man skriver sånt at man føler seg litt nerd).

Og hvem er det som ikke synes det var utrolig romantisk å lese om Snape's forhold til Lily?

snape

"The mind is not a book, to be opened at will and examined at leisure."
- Severus Snape

- Hvem er din favorittkarakter?

I am happy, oh, so happy

Hva har jeg gjort i dag? Ikke en dritt. Men jeg har latt som om jeg har gjort mye, og illustrert det med bilder.

dsc01792
1. Dette våknet jeg til.

dsc01812
2. Dette var frokosten min.

dsc01821
3. Her havnet jeg etter frokost.

dsc01823
4. Dette "jobbet" jeg med.

dsc01845
5. Himmelen var/er helt blå og skyfri.

dsc01818
6. Det var dette jeg egentlig gjorde.

dsc01856
7. Så glad har jeg vært for at sola bestemte seg for å komme frem i dag.

Livet er herlig! Nå er dere sikkert drittlei av at jeg spammer ned bloggen min med bilder, men jeg gjør det fordi jeg ikke klarer å sette ord på dagen. Nå må jeg prøve å få gjort noe, engelsken skal leveres i morgen!

- Hva har du gjort i dag?

I couldn't sleep last night, 'cause you were on my mind

Nå kom jeg akkurat hjem fra hytta i Hurdal. Jeg kjørte begge veier uten å krasje i noe. Er jeg ikke flink? Hytteturen var noe kald, men ellers koselig. Det var egentlig deilig å komme litt bort fra alt som heter elektronikk. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg sitter her nå, for jeg liker det egentlig ikke. Jeg føler meg litt innestengt, og vil heller ut og løpe i skogen, eller noe. Dessuten føler jeg meg en smule ensom igjen, men det er nok mest fordi jeg ikke har spesielt lyst til å prate med noen. Jeg er ikke tilbake i dårlig humør, men jeg er sliten. Jeg sov nesten ikke i natt. Jeg hadde vondt i beina, og har for uvane å tenke for mye. Hvor mye er egentlig klokka nå? Snart sju. Skummelt så fort tiden går. Nå er det jo snart mandag igjen. Heldigvis har jeg "fri". Uansett; nok tørrprat. Jeg kjeder meg, og tenkte jeg skulle ta fatt på et nytt tema-innlegg. Problemet er at da jeg satt meg ned for å begynne å skrive noe, kom jeg ikke på noe. Derfor ble dette innlegget meningsløst. Beklager.

- Har du noen forslag til hva jeg kan skrive om?

Angels and Demons

Jeg så Engler og Demoner i går, og det er lenge siden jeg har blitt så skuffet over en film. Hvis du har lest boka så suger filmen. De har gjort om på relevante ting, og lagd en film fylt av klisjeer og dumhet. Ikke skjønner jeg hvorfor de har endret på det de gjorde heller, for de kunne fint holdt seg til boka. Dessuten har de i mine øyne gjort filmen mye mer positiv til kristendommen enn det boka gjør, det er akkurat som om de med vilje har satt kirken i et positivt lys. Det irriterer vettet av meg. Boka er hundre ganger bedre enn filmen. Hvis jeg ikke skal sammenligne den med boka, så var det vel en helt grei film, men det er mye på grunn av Stellan Skarsgård's genialitet og spesialeffektene ved slutten.

Nå skal jeg KJØRE til hytta. Blogges!

stellan2009angelsanddemons009

- Har du sett Engler og Demoner?

When the bad thoughts disappear

Nå er det sommer. Sola har stått høyt på himmelen uten selskap av skyer i hele dag. Det er rett og slett så varmt ute at man kan gå med shorts. Det er dette jeg har ventet på. Endelig slipper jeg lange, trange bukser og sokker. Nå kan jeg gå barbeint og nyte varmen. Herlig, herlig, herlig. I tillegg skal jeg tilbringe kvelden sammen med noen venner i Lillestrøm med mat og kino. Alle negative tanker fra i går, er nå borte. Det er deilig. Dessuten har jeg en fantastisk venn som alltid gjør alt bedre. Ha en strålende kveld alle sammen!



- Er det sommer hos deg?

Bildeserie 2

Man finner mye man har savnet når man leter i arkivene. Kvaliteten er forresten så sugen fordi jeg tok bilde av bildene. Det går aldri bra.

dsc01727
Bilde 1: Pappa og meg på en av min første ferier.

dsc01728
Bilde 2: Jeg og Stine kikker ut av vinduet. Vi står begge på et dukkebord.

dsc01731
Bilde 3: Tidenes blinkskudd.

dsc01736
Bilde 4: One big happy family.

dsc01740
Bilde 5: Hvorfor sluttet Fanta med å selge slike?

dsc01742
Bilde 6: Der kan dere se, jeg var på sjøen før jeg kunne gå.

dsc01745
Bilde 7: Verdens beste bestefar!

dsc01750
Bilde 8: Dette var sannsynligvis første gangen jeg så film i 3D.

dsc01757
Bilde 9: Idyll i skogen. Herlige dager.

dsc01768
Bilde 10: I syden for første gang. Her hadde vi badet med klærne på.

dsc01769
Bilde 11: Begynnelsen på min modellkarriere. Legg merke til skipet i bakgrunnen!

dsc01772
Bilde 12: Vi kjøpte engangskamera som kan brukes under vann. Jeg elsker bikinien min.

dsc01778
Bilde 13: Prinsesse for en dag i Danmark.

dsc01780
Bilde 14: Nyttårsfeiring da alt var fint og bekymringsløst. Åh, som jeg savner denne tiden!

dsc01783
Bilde 15: I Tyrkia gikk en fotograf rundt og tok bilde av gjestene på hotellet. Bildene kunne man kjøpe senere. Jeg pleide å svømme etter fotografen, for at han skulle ta bilde av meg.

- Har du mange bilder fra da du var liten?

He's the boss

Jeg har ikke blogget noe i dag fordi jeg a) ikke har hatt noe å skrive om og fordi jeg b) ikke har hatt noe inspirasjon til å skrive, noe som helst. Det er litt rart med  dager som den i dag. Jeg er ikke direkte lei meg eller sur, men likevel så er jeg ikke spesielt glad. Hva gjør man på slike dager? Jo, man rydder og støvsuger. Hele huset. Man blir kanskje ikke i bedre humør av det (spesielt ikke når støvsugeren streiker), men man får ut litt frustrasjon. Det morsomste med å vaske og rydde er at man kan høre på høy musikk uten at noen kan kjefte på deg, for du gjør nemlig noe fornuftig. Dermed satte jeg på Asgeir Borgermoen på fullt volum og sang med. Upoppa popkorn, papp og papir!

asgeir5dx1p02dtv120090522

- Liker du Sjefen over alle sjefer?

I woke up early to the sound of drums

Gjett hva som vekket meg kvart over åtte i dag. Tre gutter med hammer og planke. Naboguttene bygger visstnok trehytte (med to planker... lykke til!) og siden de er flinke arbeidere måtte de starte tidlig. Dermed vekket de ikke bare meg, men også de tre jentene i naborommet. Ikke vil de stoppe når jentene ropte at de skulle slutte heller. Jeg som hadde håpet at de skulle sove til langt på dag. Jeg som hadde håpet at jeg skulle sove til langt på dag. Nå er jeg så trøtt at jeg nesten ikke klarer å holde øynene åpne. Dessuten kjenner jeg at hodepinen kommer snikende. Takk skal dere ha gutter, virkelig. Nå kommer dagen min til å bli dritt. Heldigvis kan jeg trøste meg med Les Misérables.

*sett inn bilde av irritert attenåring her*

- Hva våknet du av i dag?

21 : 21

Jeg har nå sittet i x antall timer og innbilt meg at det er lørdag, men heldigvis er det ikke mer enn torsdag. Heldigvis. Egentlig er det en veldig dårlig idé å blogge akkurat nå, for jeg kjeder meg noe ekstremt, har dårlig humor og har ingenting spesielt å skrive om. Det eneste jeg har gjort i dag er å dra på Plantasjen med mamma og mormor og øvelseskjøre med pappa. Hvis noen skulle lure så er jeg nå ekstremt flink til å kjøre bil. Jeg kan både svinge og gasse.

Jeg liker å ha fri og gjøre ingenting hele dagen. Da får jeg ordentlig ro over meg. Likevel blir ingenting gjort. Jeg har ikke skrevet noe, jeg har ikke begynte på engelsken og jeg har ikke begynt å lese til norsk høring. Det ender vel med at jeg gjør alt på mandag. Shit. Heldigvis kan jeg sitte og se på bilder som det under i timevis og glemme alt jeg egentlig bør gjøre. Livet er herlig.

325767884m

- Hva gjør du for å slippe å tenke på viktige ting?

Hva vil det si å være kjærester?

"Å stå under samme paraply når det regner."
- Tiril, 9 år


umbrella27304624379e6db4650620090521

- Hva vil det si å være kjærester?

Build a house of your own

Jeg har utviklet en ekstrem fascinasjon for sangtekster og dikt. Greit, kanskje ikke ekstrem, men jeg har blitt mer interessert enn jeg var før. Dessuten har jeg kommet frem til at hvis jeg noen gang klarer å skrive en genial sangtekst eller et genialt dikt, da er livet mitt komplett.
heavenforbid
- Lytter du til sangtekstene?

Oops I did it again

Som noen sikkert ser har jeg nytt design igjen. Haha. Jeg får aldri helt bestemt meg for hva jeg vil ha. Akkurat nå er jeg fornøyd med denne, men i morgen er det ikke sikkert jeg er like fornøyd. Det spiller egentlig ingen rolle, for det er jo min blogg, så jeg kan gjøre som jeg vil. Nå skal jeg straks legge meg og lese. Jeg anbefaler The Black Magician-trilogien på det sterkeste. I mine øyne er den på samme nivå som Harry Potter, og det sier ganske mye. Natta.

future36420090521

- Hva synes du om denne headeren?

10 år

Jeg har skrevet litt igjen, og vil gjerne ha tilbakemelding på det jeg har skrevet hittil. Husk at dette bare er førsteutkastet.

---

Ti år bak stengte dører. Ti år i mørket. Det gjør noe med deg. Det gjør noe med synet på livet. Synet på å leve. Du forandres når du våkner hver morgen og vet at du ikke kan gå. At du ikke er fri.  

"Fange nummer 61012"
Det kom ingen reaksjon fra skikkelsene i grotten. Mannen som hadde snakket sukket. Han mumlet noen korte ord og som et resultat av ordene kom to sterke menn inn i grotten. De gikk bort til en av de stille skikkelsene på steingulvet og rev skikkelsen opp.

De dro den urørlige skikkelsen ut av grotten og inn i et belyst rom med tregulv. Der helte de en bøtte med vann over skikkelsen og et ben med støvel sparket. Et stønn kom fra skikkelsens lepper. I lyset var det tydelig at skikkelsen var en kvinne.
"Reis deg."
Kvinnen stønnet og kom seg etter litt strev på bena. Hun holdt blikket festet på gulvet og sa ingenting.
"Du har sonet dine år," sa mannen som også hadde snakket tidligere.
Kvinnen løftet litt på hodet.
"Og mer til."
Mannen øyet henne mistenksom.
"Du har ingen rett til å snakke uten at du har fått beskjed om det," glefset han irritert, "eller vil du kanskje bli her et par år til?"
Han grep under haken hennes med en hånd og stirret inn i øynene hennes. Hun møtte dem med et sint blikk, men hun sa ikke et ord.
"Du vil nå offisielt være fri," sa mannen og slapp henne, "uoffisielt vil du alltid være statens fiende. Et lovbrudd, og du er tilbake i helvete, min kjære."
Han viftet en hånd mot de to store mennene som sto i bakgrunnen.
"Få henne ut herfra," sa han, "og la oss håpe jeg slipper å se henne igjen."

Igjen tok to par sterke armer tak i kvinnen og slepte henne med seg. De dro henne gjennom gruveganger og trange huler inntil de til slutt nærmet seg et lys. Sol. Ved utgangen til fjellet stoppet de og kastet kvinnen i bakken. Hun ble liggende der i nesten et minutt uten å røre på seg, men kom seg til slutt opp da en av mennene sparket i henne.
"Kom deg bort herfra," sa mannen som ikke hadde sparket, "nå."
De trengte ikke å be henne to ganger. Hun gikk bortover grusveien som ledet bort fra den nedlagte gruven. Ikke et blikk sendte hun bak seg og ikke et ord kom fra hennes lepper. Da hun var ute av mennenes syne, forlot hun stien og fortsatte gjennom den tette skogen ved siden av. Der var det ingen som la merke til henne. Hun var alene, for første gang på ti år.


- Ville du fortsatt å lese?

Menn vil krangle for religion, skrive for den, kjempe for den, dø for den - alt annet enn å leve for den.

Jeg har lenge tenkt på å skrive et innlegg om religion, men jeg har vært usikker på hvordan jeg skulle gå frem hvis jeg først skulle gjøre det. Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener, men jeg vil ikke at noen skal misforstå eller bli såret, for jeg vet at religion er et veldig sårt tema for mange. Derfor tror jeg at man skal være forsiktig med hva man sier, man må respektere at vi alle tenker forskjellig.

Jeg er ikke kristen. Jeg er ikke muslim. Jeg er ikke buddist. Jeg er ikke hinduist. Jeg er ikke jøde. Jeg er ikke religiøs. Ei heller er jeg professor i religion. Men jeg respekterer det hvis du er det.

Det var en tid hvor jeg var kristen og stolt av å være det. Jeg konfirmerte meg i kirken, og under konfirmasjonen trodde jeg virkelig at det fantes en Gud. I dag er dette forandret til det omvendte. Hvorfor? Det er mange grunner til det.

Gud er død. Det leste jeg i en bok en gang, og det slo meg med det samme. Gud er død. Hvordan kunne han eller tillate alle de grusomme tingene som har skjedd i verden? Hvorfor har vi ikke opplevd en ny Syndeflod? Jeg tror at det var noe guddommelig, noe overjordisk, som satte i gang The Big Bang. Det må ikke nødvendigvis ha vært en mannelig skikkelse med langt skjegg, nei, jeg tror heller det var en slags guddommelig kraft. En kraft som satte det hele i gang. Jeg vet ikke hva som skjedde etterpå. Jeg har liten tro på Adam og Eva, men jeg er heller ikke evolusjonsfanatiker. Det er så altfor lenge siden, og jeg tror aldri vi helt finner svar på hva som egentlig skjedde.

Religion er menneskeskapt. Hvem har skrevet Bibelen? Ingen Gud, i alle fall. Bibelen ble skrevet av mektige menn. Den ble skrevet av menn som ønsket enda mer makt. Vet du at det finnes evangelier som ikke er i Bibelen, evangelier skrevet av kvinner? Hvis Gud en gang gav Moses De ti bud, hvis en Engel virkelig fortalte Maria at hun skulle få Guds sønn, så har historiene uansett blitt vridd og vendt på i senere tid. Bibelens ord har blitt feiltolket uttallige ganger i løpet av historien. Korstogene var Guds vilje. Brenning av uskyldige kvinner var Guds vilje. Kristendommen skal visstnok i hovedsak handle om nestekjærlighet, men det har den aldri gjort. Man skylder på Gud når man gjør noe ondt.

Menn vil krangle for religion, skrive for den, kjempe for den, dø for den - alt annet enn å leve for den.
- C. C. Colton.

Hvor mange kriger har startet på grunn av religiøse forskjeller? Flere enn jeg kan telle på ti fingre. Så utrolig mange flere. Hvor mange har mistet livet på grunn av religiøse forskjeller? Altfor mange. Hva er egentlig disse forskjellene? Ingenting. Religion handler i hovedsak om det samme. Mennesket er Guds skaperverk. Uansett om det er en eller flere Guder er det guddommelige større enn mennesket. Religion er troen på at noe er større enn oss selv.

Hvorfor tror ikke jeg på Gud? Religion er i mine øyne noe negativt. I vår verden handler det om makt og penger. Det handler om å være best. Jeg tror at religion kan få mange til å glemme å faktisk leve livet. Hvis det finnes en Gud, hvor er han? Hvor lenge må menneskene lære å sykle uten at han bryter inn? Hvorfor vil han ikke det beste for menneskene? Hvorfor vil han ikke gjøre verden til et godt sted for alle? Hvis han er allmektig, hvorfor gjør han ikke noe?

Jeg tror det finnes noe guddommelig i alt. I gresset. I trærne. I vannet. Alt. Universet er utrolig kompleks, og alt det vi kan bevise og se ved hjelp av vitenskap har noe guddommelig over seg. Hvis jorda bare var vann og støv, hvordan kan alt da være i en så perfekt balanse? Hvordan kunne alt være så perfekt?

Jeg har sagt at jeg ikke er religiøs. Jeg er ikke det. Men jeg tror det finnes noe mer. Jeg vet bare ikke hva.

Menneskene forakter religionen. De hater den og frykter den skal være sann.
- Blaise Pascal

perfectblue20sky20sailboat20090520

- Tror du på Gud? Hvorfor/Hvorfor ikke?

Morgenen til en usminket sjel

Jeg har akkurat stått opp. Eller, det vil si at jeg har stått opp og tatt en lang dusj med min overlykkelige undulat, og nå sitter jeg her og spiser Bixit til frokost. Har man fri så har man fri. Jeg hører på Green Day's nye album - 21st Century Breakdown - og den er så jævlig bra. Jeg gleder meg noe sykt til konserten. Resten av dagen skal jeg bruke på å skrive, høre på musikk og lese. Jeg skal være nerd hele dagen. Det er herlig. På kvelden må jeg nok øvelseskjøre, men det overlever jeg, så lenge jeg rekker å komme meg hjem til Lost. Det neste innlegget kommer til å bli ordentlig seriøst, so stay tuned.
 
glassesdsc0172420090520

- Har du fri i dag?

Venligst mærk



- Merker du?

Livet er fortsatt urettferdig

Jeg dro hjem fra skolen klokka tolv i dag av to grunner, 1) jeg hadde vondt i hodet og to Paracet var ikke i nærheten av å hjelpe og 2) jeg gadd ikke å sitte og stirre i veggen i to og en halv time bare for å sitte med skriftlige matteoppgaver når jeg uansett ikke kommer opp i skriftlig matte. Det er kanskje ikke gode unnskyldninger, men så er ikke jeg den eneste som ikke gidder å være mye på skolen for tiden. I går var vi fire av tretti elever i spansken og tre av tolv i sosiologi. I dag var vi ti av tretti i engelsk og åtte av tretti i historie og filosofi. Hva er poenget med å ha skole når ikke engang halvparten kommer? "Dere skal jo ha muntlig eksamen." Jeg skal ha muntlig eksamen i ett fag; jeg trenger ikke hundre timer repetisjon i absolutt alle fag. Seriøst. Dessuten er det urettferdig at vi stakkars mennesker som kommer opp i muntlig må ha mye mer skole enn de som har skriftlig. Jada, jeg vet at det sikkert er en fordel på en eller annen måte, men når man er lei av skole er det ikke akkurat særlig motiverende at alle andre får fri.

Appropo urettferdighet; er det ingen som vil gi Synnøve Svabø fred? Greit, hun var kanskje ikke tidenes beste kommentator. Greit, hun sa kanskje en del upassende ting. Ja, det var irriterende at hun ikke holdt kjeft under poengutdelingen. Men tenk dere om før dere bare slenger dritt. Hun er bare et menneske. Hun kan gjøre feil, og det må dere bare godta. Gjort er gjort. Spist er spist. Alexander vant ikke noe mindre fordi Svabø ikke var akkurat som dere ville. Hadde dere klart det bedre selv? Tenk på det. Nå skal jeg slutte å blogge om MGP, for jeg vet at dere er lei.

urettdsc0168820090514

- Hva synes du er urettferdig?

Selv på en grå dag får dette meg til å smile:

- Førstiser som diskuterer fordeler og ulemper ved å ha russebil.
- Sosiologi-boka som leker internasjonal og skriver China i stedet for Kina.
- Aksel Hennie som har skrevet historien og regissert Uno i tillegg til at han spiller hovedrollen.
- Kontaktlista på mobilen min som inneholder flere fremmede enn kjente.
- Pepsi Max.
- Lite kunstneriske lillebrødre.
- Storm i Hotel Cæsar.
- Navn som Vikas Swarup og Erasmus Montanus.
- Alexander Rybak som alltid smiler, uansett.
- "Skulle Alexander Rybak klare å vinne i Moskva i kveld, klarer han det Napoleon ikke klarte i 1812 og Hitler i 1941" - Svabø.
- Sawyer.
- Jenter som tror at verden går under hvis Zac Efron (Eller Robert Pattinson) får skrubbsår.
- Rødt/lilla/grønt/blått/rosa hår.
- Filmen Cry Baby.
- Mennesker som sitter alene på bussen og smiler.


chinadsc0171020090518

- Hvilke små ting smiler du av?

Kaotisk glede

I går var jeg, som sikkert noen fikk med seg, på Gardermoen og ønsket Alexander velkommen hjem. Desverre fikk jeg hverken tatt på ham, gitt han en klem eller sagt hei. Det var litt skuffende, men på den annen side tror jeg at Alexander fikk mer enn nok kroppskontakt av de hylende jentene som var der. I følge enkelt aviser var det rundt 5000 mennesker som møtte opp, jeg tror kanskje tallet er blusset opp litt, men jeg kan i hvert fall bekrefte at det var kaotiske tilstander.

rybakdscf077820090518
Legg merke til mannen med grått hår i skinnjakke, han er visstnok pappaen til Paradise-Petter. Han lignet i hvert fall og hadde lik måte å snakke på.

rybakdscf078420090518
Oversettelse: "Du er best, ingen protest, den som står imot er en idiot - Alexander!" (eller noe sånt)

rybakdscf078620090518
Hvorfor kunne ikke jeg være barn? De fikk i hvert fall se noe.

rybakdscf079220090518
Paparazzi på sitt beste. Her ble jeg nesten trampet ned.

Konklusjon: Det var verdt det. Alexander, vil du gifte deg med meg?


- Var du der?

Moro vi har fra morgen til kveld

Gratulerer med dagen, Norge. Gratulerer med dagen. Gratulerer med seieren i går. I dag er en strålende dag med sol og lystig tv-underholdning. Herlig. I kveld skal jeg mest sannsynlig på flyplassen og møte Alexander Rybak. Jeg skal vifte med norske flagg og si: "velkommen ut i det fri, Alexander!" eller noe sånt. Anywho, gratulerer!

17maidsc0169320090515

- Hva skal du i dag?

HERLIG

Alexanders Rybak's seier var helt suveren.
DET VAR FANTASTISK.

alexanderrybak700931i

- HVEM SKAL PÅ GARDERMOEN I MORGEN?

Det er flott

Kjære bedrevitende kommentanter. Jeg vet at det man har øverst på en blogg heter "header". Jeg sa aldri at det het design, les før dere kritiserer. Jeg skrev "hvilken liker dere best" ikke "hvilket liker dere best". Altså "hvilken" som i "hvilken header", det heter ikke "hvilken design". (Ja, jeg vet at bare to kommenterte det, men jeg blir bare unødvendige irritert på folk som kritiserer alt.)

I morgen er det 17. mai. Norges store dag. Dagen da vi feirer at Grunnloven ble skrevet. Grunnloven som blant annet inneholdt Jødeparagrafen. Neida, jeg skal ikke kritisere. 17. mai er en fin dag. En nasjonalistisk dag. Jeg er ikke spesielt nasjonalistisk; jeg er glad i Norge, men ser ikke på oss som et overlegent land på noen måte. Norge er spesielle, men det er også England, Frankrike og Italia. Dessuten har både Sverige, Danmark og Finland sitt helt egne preg. Vi er ikke mer unike enn noen av dem. Likevel er 17. mai en dag som er helt særegen for Norge, og det er jeg ganske stolt av. Jeg ville nok valgt Norges nasjonaldag foran noen andres. Ingen feirer landet sitt like godt som Norge, etter min mening. Det finnes ingen vakrere feiring enn feiring med tog, flagg og sang. Det er Norge i rødt, hvitt og blått. Det er flott.

Forresten, Alexander er helt klart best, men jeg er i sterk tvil i om han vinner. Edit: Dette går jo strålende. Vi hover jo inn på poeng som bare det. Gratulerer på forhånd, Alexander!

17mayvflaggstridjpg751127x20090516

- Hva synes du om Norges nasjonaldag?

Gi meg en hjelpende hånd

Etter et døgns nedetid er det deilig at blogg.no er back in business. Ikke at jeg har hatt så veldig mye å skrive om, men det har likevel vært frustrerende å ikke engang kunne kommentere blogger. Jeg er visst avhengig av å blogge. Det er litt trist egentlig, men jeg kommer nok over det også.

Den egentlig grunnen til at jeg skriver akkurat dette innlegget, er at jeg trenger deres hjelp til å avgjøre noe. Det gjelder designet. Kan dere være så snille og skrive i kommentarfeltet hvilken av disse to dere liker best?

Nr 1.
frkdsc0167020090514

Nr 2.
header

Takk for hjelpen.

Sing us a Song of the Century

Livet kan være så utrolig urettferdig. Egentlig hadde jeg tenkt til å slutte med å synes så veldig synd på meg selv, men lærerne mine klarte å ødelegge det i dag. Det begynte med at læreren i historie og filosofi sa at de som hadde kommet opp til skriftlig ikke trenger å møte på skolen på fagdagen. Altså vil de som har skriftlig eksamen få mange flere fridager enn de som har muntlig, for alle lærerne sier noe i den samme duren. "Det er ingen vits at dere er på skolen, dere skal jo ikke ha eksamen i det." Takk skal dere faen meg ha. Jeg har kjempe lyst til å sitte på skolen mens resten av andre klasse sitter hjemme i sola.

Heldigvis er det fredag. Jeg skal ikke tenke på eksamen hele helga. Lover. Det skal kun gå i løs snakk om ingenting og store smil i stedet, høres ikke det bra ut? Nå skal jeg nyte resten av fredagen med ny Green Day cd og verdens beste kjeks, oreo. Fanny har allerede tatt kvelden, og det tror jeg at jeg skal gjøre ganske tidlig i dag også.

Dagens soundtrack: Song of the Century - Green Day

sleepdsc0170420090515

- Har du Green Day's nye album?

Det er ikke gøy ...

... å huske ting for sent.

greendsc0165220090514

- Har du gullfiskhukommelse?

Nytt design

Jeg trengte noe nytt.
Jeg vet ikke helt hva jeg synes selv, og den blir nok endret ganske fort.

frkdsc0167020090514

- Hva synes du om den?

Hvorfor er det alltid jeg?

Hvorfor kan ikke alt ende godt?
I dag var det eksamenstrekning, og gjett hva, jeg ble ikke trekt opp. Det betyr at jeg ha muntlig eksamen. Det betyr at sjansen for at jeg får en veldig dårlig karakter økte betrakelig. Av en eller annen idiotisk grunn var det ingen som kom opp i internasjonal engelsk skriftlig. Det var heller ingen som kom opp i spansk. Den eneste muligheten jeg hadde til å komme opp i skriftlig, var matte, men neida. Nå er det rundt 8 elever i matte, engelsk og historie og filosofi som ikke kom opp til skriftlig, og derfor er det stor sjanse for at jeg kommer opp i et av de fagene. Da kan jeg kanskje klare det. Det er også sannsynlig at jeg kommer opp i spansk, siden ingen kom opp i skriftlig, og da stryker jeg. Kommer jeg opp i sosiologi, noe som er veldig sannsynlig siden det bare er fire i klassen som ikke kom opp i skriftlig, kan jeg også klare meg. Problemet er at jeg hater vanlige muntlige fremføringer og tester, og nå må jeg snakke med en sensor i en time. Fuck fuck fuck.

Det var forresten omtrent 9 elever i klassen som ikke fikk ha skriftlig. Selvfølgelig var jeg en av dem, hva hadde jeg forventet?

Dagen i dag har jeg brukt på å hate eksamenssystemet, og jeg anbefaler ingen å snakke noe særlig med meg for jeg er i utrolig dårlig humør.

sighdsc0167320090514

- Hva skal du ha eksamen i?

Tenker du på hva du spiser?

Jeg fikk akkurat tidenes kommentar!
"kan jeg spør hva du pleier å spise på en vanlig hverdag og en vanlig helgedag?(eks.frokost:3 skiver. mellom: 1 sjokolade osv) du har drømmekroppen!" - Kristina

Først av alt: er du seriøs? Har jeg liksom drømmekroppen? Jeg har ikke ledd så høyt på mange dager. Tro meg, jeg har ikke noen drømmekropp. Jeg veier for mye, er for kort, har for store lår og stygge føtter. Personlig har jeg ingenting imot sånn jeg ser ut, for jeg bryr meg nemlig ikke, men jeg tviler sterkt på at noen vil ha kroppen min!

For å svare på spørsmålet ditt, så spiser jeg bare dritt. Min livsfilosofi er at man bare lever en gang, og hvis jeg da har lyst på sjokolade, da spiser jeg sjokolade. Jeg skjønner ikke poenget med å slanke seg, og kommer nok aldri til å gjøre det. Til frokost spiser jeg som regel en brødskive med sjokoladepålegg, til lunsj går det i alt fra boller til nudler eller bagett og til middag spiser jeg det mamma eller pappa lager. Jeg liker ikke salat og tåler nesten ikke noen frukter. Jeg er rett og slett usunn. Ikke trener jeg noe særlig heller. Så vet dere det.

Min dag har forresten vært slitsom, men den endte godt, for jeg fikk femmer på fremføringen. Læreren sa til og med at hun ikke er bekymret hvis jeg kommer opp til eksamen i historie og filosofi. Da er hun én.

372u8516
Drømmekroppen?

- Tenker du på hva du spiser?

Smil til verden, så smiler den til deg

Image and video hosting by TinyPic

Kanskje...

- Hvordan har din dag vært?

Dødsmotiverende

Jeg kommer til å få 3-er i gym.

Jeg er rimelig forbanna for øyeblikket, så dette innlegget blir nok fylt med sinne og hat, men det får dere leve med. I gymmen har vi to ganger i året en test. Cooper-testen. Den går ut på at man skal løpe så mange runder man klarer på 12 minutter. I praksis går den altså ut på å bekrefte og legge vekt på hvem som er best og hvem som er dårligst. Det er en test som for de sterke til å føle seg enda sterke, og de svake til å føle seg enda svakere. Jeg skal ikke påstå at man blir mobbet hvis man gjør det dårlig, for i klassen min synes jeg selv at miljøet er altfor godt til noe sånt, men gjør man det dårlig da føler man seg dårlig.

Jeg kranglet med gymlæreren. Hun provoserte meg noe så veldig da hun begynte å snakke om at testen skulle være motiverende. Hvor i helvete har hun fått det fra? Det er det dummeste jeg har hørt noen gang. Hvordan kan en slik test motivere? Er det motiverende å få bekreftet at man er dårligst? Er det motiverende å få vite at man er i enda dårligere form enn sist? Er det motiverende å se at alle andre gjør det bedre? Er det motiverende å få enda dårligere selvtillit?

Jeg er så sykt lei av gymlærere som ikke kan ta hensyn. Det er faktisk ikke mulig for alle mennesker å bli god fysisk, og selv om jeg hadde vært i god form hadde jeg vært blant de i dårligste. Mennesker har faktisk fysiske forskjeller. Jeg har korte bein, det skal jeg ikke legge skjul på, og da sier det seg selv at jeg løper mindre enn en som har en halv meter lengre bein enn meg. Gym er et fag hvor lærerne har lov til å trykke ned elever. De har lov til å gi elevene dårlig selvtillit.

Dessuten er det helt idiotisk at man på en teoretisk linje skal få karakter i gym. Hva er logikken i det? At gym teller like mye som naturfag eller engelsk. Er det riktig? Hvorfor er ikke gym gøy? Skal det ikke være gøy?

Det største problemet mitt i dag, er at jeg begynner å gråte hvis jeg blir veldig sint, veldig frustrert eller veldig irritert. Derfor klarte jeg ikke å ta opp en ordentlig diskusjon med læreren, og det endte med at jeg boikottet hele testen. Jeg valgte rett og slett å sette med ned og nekte. Dermed fikk jeg og Caroline spille fotball med klassen i stedet. Til og med fotball var bedre enn testen.

Egentlig hadde jeg tenkt til å skrive dette mye mer oversiktlig og ordentlig, men jeg orker ikke. Jeg har så jævlig vondt i hodet, så nå skal jeg sette meg i en stol med kake, kakao og en bok.


364

- Er du i god fysisk form?
- Hva mener du om gym?

Jeg forstår det ikke

Nå begynner jeg å bli rimelig lei av Twilight-hysteriet. Twilight, Twilight, Twilight. Det er der uansett hvor du snur deg. Hvor skal det ende? Jeg forstår ikke greia med Twilight. Hva er det som er så fantastisk? Boka er skrevet som om en eller annen ensom fjortenåring har skrevet den, og historien er heller ikke spesielt original. Er det virkelig noe å bli så hysterisk opptatt av?

Jeg vet jo at jeg ikke skal snakke så høyt. Jeg har jo tross alt vært fan av Harry Potter i ti år, eller noe sånt. Likevel står jeg fast på at det ikke kan sammenlignes. Harry Potter er på et helt annet nivå. Jeg har kanskje ikke lest hele Twilight, men det var fordi jeg ikke orker mer av det klissete tullet. Stephenie Meyer er virkelig ikke en spesielt god forfatter. Det eneste hun har klart er å skrive en historie som fenger en haug av fjortisjenter. Gratulerer, Meyer.

Nevnte jeg at jeg ikke liker Twilight?

n78081526148187383052 n35005759324366858454 n65210538550120564178 palindinosaurs 00002sb3

- Hva synes du om Twilight?

Hvor mye ville du gitt?

Jeg slettet det forrige innlegget, for jeg ble så utrolig flau på mine egne vegne.

I morgen er det tilbake til skole (les: sosiologi). Jeg ville heller hatt 200 kjøretimer enn å gå på skole i morgen. Eller det var kanskje å overdrive. Jeg kunne øvelseskjørt 5 timer i strekk hvis jeg kunne blitt hjemme i morgen og ha Harry Potter-maraton i stedet for skole. Helt seriøst. Jeg er så lei av skole at jeg blir sur bare jeg hører ordet.

Jeg sliter fortsatt med å finne noe å blogge om, og siden ingen gidder å foreslå noe, så blir det bare halvdeprimerte sutreinnlegg. Det får dere bare leve med. I dag blir det heller ingen vurderinger, for jeg orker ikke. Rett og slett.

10650794tp5

- Hvor mye ville du gitt for å være en av de jentene?

Alene

Jeg vet hvorfor jeg er så dårlig på å blogge for tiden. Det er fordi jeg ikke klarer å bestemme meg for hvem jeg er og hvem jeg vil være. Det er fordi jeg ikke vet hvem jeg er.

Jeg er lei av å fortelle om hvordan jeg har det og få kommentarer som: "Alle har det slik i blant, du kommer over det."

Er det så vanskelig å forstå at jeg ikke er alle? Ingen er alle. Jeg er unik. Alle er unike. Ingen har følt akkurat som jeg føler det, og jeg føler ikke det samme som deg. Hvert eneste menneske på jorden ha følelser som er annerledes fra alle andre. Du vet ikke hvordan jeg har det. Du har ingen anelse. For du er ikke meg. Du kommer aldri til å bli meg. Har aldri vært meg.

Selv om vi har familie og venner, så er vi egentlig alle sammen helt alene. Live together, die alone. Til syvende og sist er det bare deg, ja du ja, det handler om. Du har dine tanker, dine følelser. Bare du. Du kan tro at du har følt det samme som meg, men det har du ikke. Bare jeg føler det jeg føler. Du kan ikke forstå det, ikke egentlig. Det hjelper ikke at du sier at du forstår. Ingenting hjelper det. For du forstår ikke.

Jeg er alene.

Det eneste jeg vet helt sikkert her i livet er at jeg skal dø en dag. Resten av reisen vet jeg ingenting om. Bare at jeg må gå den alene.


Du er ikke som meg. Jeg er ikke som deg. Du vet ikke hvordan jeg har det. Jeg vet ikke hvordan du har det. Vi er alle unike. Vi er alle vidt forskjellige. Godta det. Det er sånn det er. Det er sånn det alltid har vært. Det er sånn det alltid kommer til å være.

Jeg har det ikke alltid like bra, men det blir aldri bedre av at noen sier at andre også har det fælt. Noen ganger må også jeg få lov til å være egoistisk og bare tenke på meg selv. Jeg må få lov til å si at jeg ikke har det bra uten å få "du er ikke den eneste" slengt i trynet.



Jeg vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, og jeg bryr meg ikke om hvem som leser det. Sannsynligvis er det bare jeg selv som forstår det, men det var uansett deilig å få skrevet det ned.

Det er vanskelig når man ikke er inspirert

Jeg har rett og slett ingen inspirasjon til å blogge i dag. Ikke vet jeg hvorfor heller, for jeg har jo ikke hatt en dårlig dag. Jeg har lyst til å skrive et litt lengre innlegg, som jeg har gjort før, men igjen har jeg problemer med å finne tema. Dere kan gjerne komme med noen forslag! Hvis dere ikke kommer på noe, så kommer jeg sikkert på noe selv. Planen er å få til noe i løpet av kvelden, men det kan godt hende at det ikke går. Vi får se. Lørdager er uansett bra. Sjokolade og annet godt for alle penga.

dsc01617

- Hva vil du helst lese om?

Jeg bor i en dyrehage

Jeg bor i en dyrehage. Inne har vi fugl, hund og fisker. Ute har vi rumpetroll, vannløpere og ekorn. Hvis du vil komme og se på dyrene koster det 150 kroner for å komme inn, og 300 for å komme ut. Hvis du ikke betaler mater vi deg til krokodillene i bassenget i hagen.

Nå kjeder jeg forresten vettet av meg. Jeg har ingenting å gjøre. Ikke at det gjør meg noe, for jeg liker slike lørdager. Etterpå skal jeg ut og kjøre igjen, så da er det bare å holde seg borte fra veiene i Akershus! Nå tror jeg at jeg setter meg ned og koser meg med gjengen under her. Det lenge siden jeg har sett Harry Potter nå, og jeg må jo lade opp til sommeren.

normalootpbts001id6

- Liker du Harry Potter?

Bildeserie 1

dsc0155220090508
1. Himmelen var blå for ikke så lenge siden.
dsc01405
2. Har ikke jeg verdens nydeligste hund?
lysdsc0148820090508
3. Hvis det er mørkt kan du tenne et lys.
birdkristiansanddanmarkferie 19620090508
4. Jeg elsker fugler, gjør du?
allstarfra videokamera 07220090508
5. Dette er favorittskoen min.
apekristiansanddanmarkferie 09820090508
6. Jeg skal bli dette dyret i mitt neste liv.
mattefra videokamera 06820090508
7. Jeg hater matte, men jeg poster likevel dette bildet - det kan få meg til å virke litt smart.


- Liker du å ta bilder?

Endelig fredag

Jeg tror noen misforsto innlegget mitt litt i går, men det regnet jeg egentlig med når jeg poster det. Jeg gidder likevel ikke å forklare nærmere, for nå vil jeg helst ikke tenke på det.

I dag har jeg vært så utrolig trøtt. Det kan ha noe med at jeg ikke sov i natt, men jeg er ikke sikker. Så det blir nok tidlig i seng i kveld. Likevel skal jeg få tid til å vurdere i hvert fall tre nye blogger. Det regner i dag. Ikke bare litt, men veldig. Da var det ikke akkurat en god idé å gå av bussen på senteret for å poste Niklas' premie. For når jeg var ferdig på Postkontoret var det ikke spesielt gøy å vente på bussen i regnet. Da jeg kom hjem var jeg iskald, og lagde tomatsuppe til Tiril og meg. Nevnte jeg forresten at jeg er glad for at det er fredag? Det er to hele dager til jeg må tilbake på skolen.

bloggapril 09 243037

- Jeg savner sommer og sol, gjør du?

De kommer når du minst venter det

Det er når man ikke er på vakt at den kommer. Følelsen av å ikke bety noe. Følelsen av at alt du gjør, alt du står for, er til ingen nytte. Det betyr ingenting.
Det er når du minst venter det at de kommer; tankene.
Jeg vil ikke være lei meg. Jeg vil ikke være trist.
Likevel kommer følelsene krypende.

Hvorfor kan ikke jeg være en av de?
En av de som alltid har mange venner rundt seg.
En av de som alltid har kjæreste.
En av de som folk alltid hører på.
En av de som alltid har vært på fest,
og som alltid kan snakke om det.
En av de som alltid er lykkelig,
og som alltid føler at livet er verdt å leve.

På den annen side vet jeg jo at jeg ikke har det så ille. Jeg sulter ikke. Jeg er ikke syk. Foreldrene mine slår meg ikke. Jeg stryker ikke i alle fag og må ta opp alle fag på nytt.

Hvorfor kommer da følelsen?
Hvorfor føler jeg meg så ulidelig ensom, så verdiløs?

Hva er egentlig meningen med livet?

ye mitt

I natt sov jeg på kaniner

En kjapp oppdatering i min vel fortjente fritime. Mattelæreren er syk og skolen har ikke evne til å skaffe vikarer, derfor har jeg plassert meg i kantina med datamaskinen og skal egentlig begynne å jobbe med engelsken. Jeg og Caroline har prosjekt om Tim Burton og skulle egentlig ha jobbet med det i de tre siste engelsktimene, men da har vi stort sett bare sittet og stirret ut i lufta. Jeg gleder meg til å komme hjem. Da skal jeg se gårsdagens Lost-episode. Jeg kan ikke vente. Lost er så utrolig spennende for tiden.

I natt sov jeg med hodet på kaniner.

kaniner.jpg picture by JuliePhelps

- Hvordan ser din pute ut?

Kjære røykere

Ulemper ved å røyke:
- Det lukter vondt.
- Du "spiser" tjære.
- Folk du ikke kjenner irriterer seg over deg.
- Du bruker tusenvis av kroner på å ødelegge din egen helse.
- Lufta rundt deg blir grå.
- Bare de som selv røyker synes det er kult.
- Du får dårlig ekkel ånde.
- Alt du har på deg stinker røyk, alltid.
- Du kan være årsaken til akutte allergianfall.
- Livet ditt blir kortere enn hvis du stumper røyken.
- Det er teit og dumt å røyke.

Fordeler ved å røyke:
- Det ser tøft ut (hvis du ligner på Colin Farrell, Johnny Depp eller Kurt Cobain)

colincolinfarrellsmokings858916004

- Røyker du?

Jeg fikk nesten hjerteinfarkt

I dag kom billettene til Green Day-konserten! Det betyr at jeg må passe på at billettene ikke blir borte i... litt over fem måneder. Shit.

Dagen i dag startet med at jeg sto opp klokka ni. Etter en lang dusj innså jeg at jeg manglet noe. Lommeboka. Jeg lette i hele huset før jeg kom på at jeg hadde hatt med meg lommeboka da jeg var ute og kjørte i går. Dermed lå den fortsatt i bilen, og bilen befant seg i parkeringshuset ved A-hus. Altså hadde jeg verken penger, bankkort eller busskort. Da er det selvfølgelig veldig lett å komme seg ned til Lillestrøm. Så da ringte jeg mamma og søkte råd, og hun ringte mormor. Litt senere kom mormor og bestefar kjørende opp bakken og ga meg en hundrelapp. Heldigvis.

Da jeg betalte bussjåføren klarte han å gi tilbake hundre og sytti kroner, men som den ærlige samfunnsborgeren jeg er, leverte jeg tilbake hundrelappen. I løpet av bussturen hoppet det noen kontrollører på og skrek: "BILLETTKONTROLL!" Jeg fikk nesten hjerteinfarkt, men som dere sikkert skjønner så overlevde jeg. Nå kom jeg nettopp hjem fra en lang og krevende skoledag. Greit, den var kanskje ikke lang. Jeg var på skolen i en og en halv time til sammen, men den var i hvert fall krevende. Prøven var dritt og gikk også dritt. Hurra. Nå må jeg sikkert ta opp matte. Jeg tror jeg tar en trøste-is.

april 09 269
Verdens beste is. Sitting Bull.

- Hvordan var din dag?

Ja, må han leve!

I dag fyller min kjære bror, Tarjei, 16 år!
Hurra for deg som fyller ditt år, ja, deg vil vi gratulere. Alle i ring omkring deg vi står, og se, nå vil vi marsjere. Bukke, nikke, neie, snu oss omkring, danse for deg med hopp og sprett og spring. Ønske deg av hjerte alle gode ting, si meg så, hva vil du mere? Gratulerer!
Ja, må han leve. Ja, må han leve. Ja, må han leve inntil hundrede år. Javisst skal han leve, javisst skal han leve. Javisst skal han leve, inntil hundrede år!

april 09 255

---

Nå har jeg forresten tømt kontoen min for alt som heter penger, det er bare møll igjen. Jeg skylder nemlig pappa tusen kroner for Green Day-billettene (men banken lot meg bare ta ut 900...) og så måtte jeg jo ha en gave til Tarjei også. Dermed er kontoen min som sagt rimelig tom. Heldigvis skylder Marit meg 495 kroner, for ellers hadde jeg vært blakk helt til jeg får skaffet meg en jobb (noe jeg ikke har begynt å tenke på en gang...).

- Kjenner du noen som har bursdag i dag?

Vinneren er...

NIKLAS.
Du skrev kommentar nummer 1000.
Gratulerer, du er vinneren av en plate melkesjokolade!




- Bør jeg har flere lignende konkurranser?

Det er ikke min skyld

JEG SKAL PÅ GREEN DAY-KONSERT!
Tre over ni i dag tidlig var billettene i boks, og nå er det helt sikkert, jeg SKAL på konserten. Jeg får gåsehud bare av å tenke på det. Jeg gleder meg, veldig. Det blir så stort å se Green Day live. Virkelig stort. Jeg skal være i samme rom som Tré Cool, Billie Joe Armstrong og Mike Dirnt. Vi skal puste i samme luft. Teoretisk sett kan jeg komme nærme nok til å ta på dem. Hvor tøft er ikke det?

Dagen i dag har ellers vært ganske håpløs. Vi måtte lage den filmen i norsken, og den ble vel ok, men ikke akkurat tidenes kortfilm. Vikaren for vikaren i spansk kom ikke, så vi fikk noen koselige oppgaver i stedet. Jeg er veldig glad for fasiten i boka. Sosiologi-timen var som vanlig helt uforståelig. Jarnfrid kom med den koselige beskjeden om at jeg kanskje, kanskje kunne få 6-er som standpunkt hvis jeg tok en muntlig prøve til og fikk sekser på den. Altså ender jeg opp med en femmer. Hadde jeg hatt Per-Magne, hadde jeg garantert fått sekser. Det er ikke min skyld at jeg ikke skjønner Jarnfrids analyseoppgaver.

1dsc01360

- Skal du på Green Day-konserten?

Tré Cool is very cool

Jeg overlevde!
Jeg kjørte til og med i 80 km/t, og klarte å komme meg gjennom hele Gjerdrum sentrum uten å kjøre på noe eller noen. Tenk det du. Nå får jeg nok lappen på en to tre. Eller ikke. Poenget er uansett at jeg nå mer eller mindre kan kjøre bil. Jeg mener, jeg kan jo både gire og snu på rattet!

Jeg gruer meg til i morgen. Vi skal lage film i norsken og vi har ingen ideer. Filmen må være ferdig på torsdag, læreren har gjort det klart at ingen får utsettelse. Jeg skal ikke engang si hva jeg synes om dette filmprosjektet. Jeg blir sint av å tenke på måten gruppene ble delt inn på og jeg blir sur på grunn av den korte tiden vi har fått. Snakk om å ødelegge en uke som egentlig skulle være ganske rolig.

I morgen skal jeg bestille Green Day-billetter. Jeg kan ikke vente med å se Tré Cool på ordentlig!

7313364

- Hvor fort har du kjørt?

Bare til deres informasjon

I dag skal jeg ut og gjøre gatene utrygge. Nei, jeg skal ikke banke noen. Jeg skal ut og øvelseskjøre. Det blir kjempe gøy. Jeg hater å kjøre bil, hvis noen lurte.

Angående vurderingene så må jeg nevne at det kommer til å ta lang tid før jeg er gjennom hele lista, for jeg er ikke alltid i humør til å lese gjennom masse blogginnlegg. Derfor blir det maks tre per dag (sånn som i går), hvis det i det hele tatt blir det. Dere får smøre dere med tålmodighet. I mellom tiden kan dere jo kommentere innlegg som dette, så har dere sjansen til å vinne konkurransen.

Hvis noen fra gamle f-klassen på Tæruddalen leser dette, så kan jeg også nevne at jeg nå endelig har fått overført filmen fra London-turen inn på pc-en. Jeg vet ikke enda om jeg klarer å kopiere det over på dvd, men si ifra hvis dere er interessert!

1fra videokamera diverse bilder 161

- Har du vært i London?

Hun var frisk i går

I går kveld ble jeg plutselig kvitt skrivesperren. Det var ubeskrivelig deilig. Jeg poster det jeg skrev her, og vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger. Både positivt og negativt.

---

HUN VAR FRISK I GÅR 
Hun kom ikke på skolen den dagen, men han tenkte ikke over det. Det var tross alt ikke første gangen hun var hjemme. En dag var det hodepine, en annen dag var det lite søvn. Alle visste at hun var sjelden på skolen, men ingen tenkte over hvorfor. Han visste at hun var mye borte fordi hun ikke trivdes. Hun likte ikke så godt de andre elevene, og stort sett likte heller ikke de henne. Bortsett fra han selv. Han hadde sett lyset hennes, med det samme han så henne. Et mer unikt menneske hadde han aldri sett. 

Kanskje var det romantikeren i ham som hadde talt da han først så henne. Da han først falt for henne. I all tid hadde han vært ekstra fascinert av mennesker som skilte seg ut. Som ikke var som alle andre. Hun var et slikt menneske. Han hadde jo sett det straks. Det var ikke klærne hennes. Det var ikke håret. Heller ikke stemmen. Ordene hennes var det som gjorde henne så unik. Alltid ville hun si det hun mente, rett ut. Aldri ville hun bry seg om det hvis noen motsa henne eller kalte henne dum. Det spilte ingen rolle, sa hun alltid, det er alltid originalene som gjør det best her i livet. 

Etter skolen dro han hjem til huset hennes. Han banket på. Flere ganger. Ingen åpnet. Hadde han glemt noe? Hadde hun sagt at hun skulle reise bort? Nei. Han var sikker. Han glemte aldri. Men hvor var hun? Hvor var lillesøsteren hennes, Lydia, som alltid var hjemme? Han gikk bort til et vindu. Kikket inn. Alt var slått av. Det var ingen tegn til liv. Som ved en refleks dro han mobiltelefonen opp fra lomma. Tastet nummeret hennes. Pipetone. Pipetone. Svar. Det var moren hennes. Vi er på sykehuset, sa hun. Han spurte om det hadde hendt noe. Et hulk var alt han fikk til svar.  

På sykehuset var det kaos, men han fant til slutt veien. En sykepleier stoppet ham og spurte hva han gjorde der. Han forklarte at han lette etter henne. Sykepleieren nikket. Er du kjæresten? Ja. Hun hadde spurt etter ham. Men hun sov visst nå. Han ble ført ned en hvit korridor, og gikk forbi et gråtende par. Ingen han kjente. Ved en hvit dør med nummeret 363, stoppet sykepleieren. Hun la en hånd på armen hans og sa at hun følte med ham. Så forsvant hun.  

Foreldrene hennes møtte ham straks han åpnet døra. De forklarte ikke. Han kunne se henne ligge der. Hun sov. Vi skal la dere være alene, hvisket moren. Bare han, henne og legen ble igjen i rommet. Han kikket på legen og spurte om han kunne si hva som var galt. Hvorfor var det ingen som forklarte? Hun var frisk i går.  

Han forsto ikke mye av det legen sa. Bare noen ord var igjen i minnet hans da han var ferdig. Fort. Resultater. Ingenting å gjøre. Beklager. Han gikk bort til sengen hennes og satte seg ned. La en hånd på hennes. Er du våken? 

"Alexander?"
"Jeg er her."
"Så godt å se deg," hvisket hun, "jeg skulle ringe deg, men jeg fikk ikke lov."
"Det spiller ingen rolle," sa han og strøk henne over kinnet.
"Jeg har det bra," sa hun med et rolig smil.  

Han møtte ikke blikket hennes. Ville ikke. Ville ikke se løgnen.  

"Hvordan var det på skolen i dag?"
"Helt greit," sa han, "Louise, hva har skjedd?" 

Hun ble straks alvorlig, men vendte blikket bort fra ham. 

"Du snakket nettopp med legen," hvisket hun, "jeg hørte..."
"Jeg forstår ikke..."
"Jeg har det bra," sa hun rolig og la en hånd rundt nakken hans, "det er alt du trenger å vite, ikke sant?" 

Hun ville ikke si noe mer. Ville ikke forklare. Etter en stund forstod han. Hun trengte ikke å forklare. Det var åpenbart hva som var i ferd med å skje, men han ville ikke tro det. Kunne ikke tro det. Hvorfor henne? Av alle mennesker i verden, hvorfor akkurat henne? Hun var alt han hadde. Hun var selve livet hans.  

Dagene gikk. Han sov der hver natt, men sykehusoppholdet ble stadig mer krevende. Hun ble verre. Alt ble verre. Tårene var der hele tiden, men ikke hos henne. Alltid et smil. Alltid et trøstende ord. Alt kom til å bra. Hun hadde det bra. 

Hvorfor kunne hun ikke være trist? Han forstod det ikke, og han spurte henne igjen og igjen. Forsto hun ikke? Hvorfor var hun ikke redd? 

"Du er her," sa hun, "hvorfor skulle jeg være redd?"  

Legene sa at det snart var over. Snart. Hvor snart? Spurte han. De visste ikke. Timer. Dager. Ikke måneder. Ikke år. De hadde ikke tid. Ikke tid til å gjøre alt de hadde planlagt. Tiden strakk ikke til. Det var så urettferdig. Hvorfor akkurat henne?  

Hun fikk ikke reise hjem. Hun bad om det, men fikk ikke lov. Legene sa at hun var avhengig av medisinene de gav henne. At det var de som holdt henne i live. Det var først da han fikk se tårene hennes. Kanskje var det også først da at de begge virkelig forsto hva som var i ferd med å skje.  

"Jeg elsker deg."
"Jeg elsker deg også."
"Over alt på jorden. Alltid. Uansett." 

De gråt sammen. Holdt rundt hverandre.  

"Ikke glem meg," hvisket hun.
"Aldri." 

Han sov da det skjedde. Da han våknet var hun borte. Forlatt denne verden. Det var så uvirkelig. Da han sovnet var hun der, da han våknet var hun ikke. Likevel lå hun der. Hvor var hun nå? Kunne hun se ham? 

Han dro hjem. For første gang på tre uker la han seg ned i sin egen seng. Der ble han liggende i en lang stund. Kjente verken tørst eller sult. Tenkte ikke. Sov ikke. Drømte ikke. Ville ikke. Kunne ikke.  

Selv de som hadde kalt henne dum, kom i begravelsen. Til og med de gråt. De var alle der da kroppen hennes ble senket i jorden. Han sto urørelig på stedet og stirret på kisten. Plasserte en rose på den. Falt på kne. Gråt. Hvorfor akkurat henne? 

Timene gikk. Dagene gikk. Månedene gikk. Til slutt gikk det år. Han glemte ikke. Aldri. Han hadde jo lovet det.

Jeg svever på en rosa sky i natt

Det var visst mange som ville ha en vurdering av sin blogg. Jeg har enda ikke helt avgjort om jeg vurderer alle 30 bloggene, eller om jeg velger ut de beste. Jeg tror jeg vurderer alle, for jeg synes at alle som ønsker det fortjener å få respons. Alle har gått av litt kritikk også, eller hva?

Akkurat nå svever jeg på en rosa sky. Nei, jeg er ikke forelsket. Jeg tror tanken på at jeg har tre dager borte fra skolen og tanken på at det er omtrent 7 skoleuker igjen, gjør meg glad. Skolen forbindes ikke med noe positivt for tiden. Men den egentlige grunnen til at jeg er glad, er at jeg nettopp har skrevet en hel novelle. Den er riktignok på knappe fire sider, men likevel. Jeg har skrevet. Det er så lenge siden sist. Så altfor, altfor lenge. Det jeg skrev ble jeg til og med fornøyd med, og jeg vurderer å poste det her på bloggen. Nå må jeg snart legge meg, for i morgen skal jeg øvelseskjøre, igjen. Da må man visst være uthvilt. Jeg skulle gjerne gitt alle snille lesere en godnatt-klem, men dere får klare dere med bildet under.

huggles

- Svever du på en rosa sky?

Skal jeg vurdere din blogg?

Vet du hva som er sykt? 13-åringer som ser på Paradise Hotel! Så vet dere det.

Jeg har ikke gjort noe spesielt i dag, og til deres store glede skal jeg i dag anbefale noen av mine favorittbloggere.

singelpappa
Singelpappa, eller Björn om du vil, har opplevd en fars verste mareritt. I en ulykke for litt over et år siden mistet han sin kone og sin yngste datter, Saga. I bloggen skriver han om livet sammen med datteren Ellen. Jeg får tårer i øynene av flere av innleggene hans, og å lese om ulykken får meg til å gråte. Han er forresten svensk.

12rtrebarnsmor
Becka er 18 år og noe så imponerende som mor til tre små barn. Bloggen hennes innholder morsomme og rørende historier fra hverdagen og om utfordringene hun møter. Dessuten poster hun massevis av bilder av de tre nydelige barna, og man kan ikke bli annet en glad av å lese. Becka er også svensk.

rosapille
En god ting kan ikke sies for ofte. Ida Therese er og blir genial. Hun er en av mine største inspirasjonskilder. Alle listene hennes er unike og geniale - dette anbefales!

Siden jeg har så utrolig god smak, så tenkte jeg at jeg skulle prøve å vurdere noen blogger. Vil du at jeg skal vurdere din blogg? Legg igjen linken din her. Jeg har lyst til å vurdere alle som poster link, men det er grenser for hvor mye tid jeg faktisk har, så det kommer ann på hvor mange som er interessert. Vurderingen kommer jeg til å poste her på bloggen. (Jeg gjør forresten ikke dette for å få flere lesere, jeg har bare lyst til å gå litt dypere inn i flere blogger - kanskje jeg lærer noe også!)

- Skal jeg vurdere din blogg?
hits