mars 2012

Den nye bloggen;

Å gi slipp

Da jeg først begynte å tenke på å bytte bloggplattform, tenkte jeg at det ville være nødvendig å få med meg arkivet fra denne bloggen. Nå har jeg tenkt litt på det og jeg tror at det jeg egentlig trenger nå er å starte helt på nytt. Jeg trenger å gi slipp på fortiden. Ikke glemme, men gi slipp, gå videre. Jeg tror det er på tide. 

Jeg føler at den typen blogg jeg har hatt til nå ikke passer meg lenger. Jeg har ikke lenger behov for å dele så mye av hverdagen min. Jeg vil heller ha et fristed der jeg kan sette ord på tankene mine. Prøve å beskrive det ubeskrivelige. Sette ord på det jeg føler. Jeg vil, som jeg alltid har gjort, bruke ord til å forstå meg selv og verden bedre og jeg vil gjerne dele det.

Akkurat hva dette vil føre til, vet jeg helt ærlig ikke. 

Jeg vet bare at jeg er ferdig med å være "hverdagsbloggeren". Jeg er ferdig med å føle at jeg  skrive noe hver dag. Jeg vil heller føle at det er helt greit å gå en uke uten å skrive noe, samtidig som det også er greit å skrive for eksempel fem innlegg om dagen. Selv om jeg ikke lenger vil beskrive så mye hva jeg bruker tiden min på, så håper jeg at noen av dere har interesse for å følge meg videre. Det beste med å blogge har alltid vært, og vil alltid være, leserne. Uten dere hadde jeg sluttet for lenge siden. 

Nå høres dette veldig overdramatisk ut, jeg vet det, det var egentlig ikke meningen å gjøre et stort nummer ut av å skulle flytte fra blogg.no, men sånn ble det nå. 

Den nye bloggen blir sannsynligvis klar i løpet av uka. Jeg er fortsatt litt usikker på hva den skal hete og hvordan den skal se ut og jeg vil ikke vise den frem før jeg er helt sikker. 

Flyttehjelp?

Jeg har mer eller mindre bestemt meg for å forlate blogg.no. Jeg føler ikke at jeg passer inn her lenger og jeg trenger på mange måter en ny start. Jeg er fortsatt litt usikker på hvor jeg skal flytte til. Blogspot er fint, men det er wordpress også. Noen som vet hva som er best og enklest? Jeg har også lyst til å få med meg innleggene mine over til den nye bloggen, men får det ikke til. Nå som blogg.no har fjernet muligheten til å ta backup av bloggen, aner jeg ikke hvordan man gjør det. Noen som vet? 

+

"Det er det verste for forelskelsen, å skilles. Da vet man at nå kommer det en natt uten den man er forelska i, en hel natt alene, da begynner de selvransakende, nervøse tankene, da stiger varmen i hjernen, da spør man seg selv, liker han meg? Gjør jeg noe feil? Burde jeg være annerledes? Burde jeg ha sagt noe annet?" 

Tore Renberg, Mannen som Elsket Yngve

Midnattspremiere: The Hunger Games

Photobucket

I natt skal jeg på midnattsvisning av The Hunger Games. Gleder meg veldig! 

Spørsmål;

ville du ha fortsatt å lese bloggen min hvis jeg byttet plattform?

All dogs go to heaven



Det kjipeste med å bo i studenthybel er at man ikke kan ha hund. 

- Har du hund?

More hours, please

gjesp.

PhotobucketPhotobucket

Føler meg veldig sånn her når jeg ser hvor mye jeg har igjen å lese før eksamen.

Uventet



Jeg tenker at for at det skal bli lyst må det først være mørkt og det er helt greit. 



Jeg leter fortsatt. Etter meg selv. Hvem er jeg? Hvem vil jeg være? Det er ikke meningen å legge for mye i ting, men jeg gjør det likevel. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker så mye, men slik har det blitt. 

Jeg er alltid aller mest redd for nedturen som kommer etter oppturen, men jeg kan ikke gjemme meg for alltid. Det kiler i hele meg når jeg tenker på hvor fort ting kan forandre seg. Er dette positivt eller negativt? Jeg vet ikke. 

Moments

Håper alle har en super lørdagskveld :-)

Fredagsliste

navn: julie eilén
piercinger: i navlen
tatoveringer: deathly hallows på armen, men ønsker meg mange flere
lengde: 155 cm cirka
skostørelse: 36,5
hårfarge: mørk blondt
fregner: nei
motto: hakuna matata
forelsket?: ja
skulle du ønsket du bodde et annet sted? noen ganger, ja
syntes du at du er attraktiv? nei
hvilken shampo bruker du? den som står i dusjen
hvilken parfyme bruker du? bruker ikke parfyme
hva er du redd for? å miste de jeg er glad i, å ikke kunne skrive, fremtiden
liker du bergogdalbaner? noen ganger

seneste?
filmen du leide? husker ikke
filmen du kjøpte? v for vendetta og de to første ringenes herre-filmene
personen du ringte? tiril, forrige fredag, haha
personen som ringte deg? han
tv-program du så? the amazing race
person du tenkte på? han

favoritt?
låt: akkurat nå er det wear it like a crown av rebekka karijord, men det forandrer seg hele tiden. 
ting å gjøre: skrive, dagdrømme, gå tur i sola, lese, kysse, se på film
sport: klatring ftw
klesplagg: blå kjole med prikker. jeg bruker den kanskje litt for ofte.
film: what's eating gilbert grape
vin: drikker ikke vin
tv-serie: doctor who, glee, lost og sherlock

har du noen gang? 
grått over en gutt? ja
grått over en jente? ja
løyet for noen? ja
vært i slåsskamp? nei
blitt arrestert? nei
truffet noen fra internett irl? ja, min aller beste venn blant annet

antall?
ganger du har vært forelsket? har vært ordentlig forelsket et par ganger
ganger hjertet ditt har blitt knust? fire ganger cirka
hjerter som har blitt knust pga deg? vet ikke
jenter du har kysset? ingen
personer fra barneskolen du har kontakt med nå? tre
ganger du har vært i avisen? utenom bursdag, to-tre ganger

seneste?
bok du leste: winter's bone
personen du fikk email av? en på seminargruppa mi
personen du fikk brev av? husker ikke, får aldri brev
personen du fikk sms av? mamma
gangen hele familien din hjemme spiste middag sammen? hele familien spiste middag sammen da jeg feiret bursdagen min i februar, kjernefamilien spiste sammen forrige lørdag
tingen du kjøpte? filmene jeg allerede har nevnt

Funnet her

God helg!

Ok.

Ok. Du våkner om morgenen og du tenker at 'i dag skal jeg klare det'. Du står opp, du dusjer, du spiser. Følger hver rutine, hver vane. Du ser ut av vinduet. Sola skinner. Fuglene synger. Du tenker 'i dag er dagen'. Du tar kanskje oppvasken fra i går eller du rydder litt i skapet. Du tar en kikk på deg selv i speilet. 'ok,' tenker du, 'dette går. I dag skjer det.' Det første som møter deg utenfor døren er lyden av trafikken og alle menneskene som er ute og går. Det er nesten sommer. Gatene er tørre, det er varmt nok til å gå uten skjerf. Du går alene. Du kikker på menneskene rundt deg. Du tenker at 'i dag skjer det'. 

Så kommer tvilen. Er i dag virkelig dagen? Passer det ikke egentlig bedre i morgen? Du går og du går og du går. I sirkler. Rundt og rundt deg selv. Du stopper. Ser på menneskene rundt deg. De smiler. De ser deg ikke. Du ser dem, men de ser ikke deg. Er dette egentlig dagen? Plutselig ser du at du er akkurat der du startet. Utenfor din egen dør. Du går inn. 'ok,' tenker du, 'det kommer en dag i morgen.' Du ser deg selv i speilet igjen. Fortsatt den samme. Alltid den samme. Ok. 'Det er vel greit,' tenker du, 'å gjøre det i morgen i stedet, hva var egentlig så spesielt med i dag?' 

Kvelden kommer plutselig. Dagen som virket evig var over i løpet av et øyeblikk. Du er ikke trøtt, men du legger deg for å sove likevel. Du sovner ikke på mange timer. Du tenker at 'i morgen klarer jeg det', så sovner du endelig. 

Endelig, her kommer alt vi lengter etter



I går satt jeg på St. Hanshaugen helt alene og skrev i sola. Humøret mitt er bedre enn det har vært på veldig lenge og våren er endelig her i tillegg. Tror faktisk ikke livet kan bli stort bedre akkurat nå. Det eneste som setter en demper på den gode stemningen er mengden pensum som jeg må komme meg gjennom før eksamen. Bare åtte uker igjen nå og jeg begynner å bli ganske nervøs. 

- Er du glad for at det er vår?

1



Jeg kan ikke helt forklare hva jeg føler, men det føles bra. 

- Hvordan har du det?

Cassie.

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Inspirasjon: blogger

Når jeg mangler inspirasjon til å skrive, så finner jeg det ofte på andre blogger. Det kan være alt fra fine bilder til rare tekster. Andres kreativitet inspirerer meg til å sette ord på min egen. Sitatene under har jeg hentet fra tre av mine absolutt favorittblogger og hvis dere ikke har lest dem før, anbefaler jeg at dere gjør det nå!

 

"Kanskje jeg mangler noe. En slags medmenneskelig celle. Noe ørlite og usynlig som utgjør det største i oss, det mest vesentlige og avgjørende. Dette som bringer oss sammen, holder oss sammen. Jeg kan ikke være den eneste. Det er så mange mennesker på denne kloden."
- tenkmetaforisk.blogg.no

 

"magen min er farget av strekkmerker. det er ok. de har vært hos meg lenge, og jeg har blitt ganske glad i dem. stryker jeg over dem med en finger kan jeg kjenne fordypningene de lager. små, rosa bølger i huden. tekstur. jeg har tekstur."
- hysjduskremmerfisken.blogspot.com 

 

- Hvilke blogger inspirerer deg?

No, this is how it works

This is how it works

You're young until you're not
You love until you don't
You try until you can't

You laugh until you cry
You cry until you laugh

And everyone must breathe
Until their dying breath

(tekst: Regina Spektor, foto: linket)

Into the White!



Jeg er veldig glad for at jeg dro på premieren på Into the White i går for det var utrolig spennende. Ikke bare fikk jeg se Rupert Grint i levende live, men jeg fikk også sett en utrolig fin film. Rupert var omtrent akkurat som jeg hadde sett for meg at han skulle være og jeg ble nok bittelitt forelsket. Jeg fikk dessverre ikke komme nærme nok til å få autograf eller klemme han eller noe, men det var utrolig gøy likevel. Det er noe spesielt med å se at en du har beundret så lenge du kan huske, er et helt vanlig menneske akkurat som deg selv. 

- Har du sett Into the White enda?

Kveldstanker

Frustrasjon er ordet som beskriver livet mitt best for tiden. Jeg blir frustrert av endeløst pensum. Jeg blir frustrert av meg selv. Jeg blir frustrert av hvor sakte livet går samtidig som ukene går altfor fort. Selv om livet mitt er ensformig og langsomt så føler jeg ofte at jeg ikke får puste. At jeg ikke har tid til å trekke pusten og bare være. Selv om jeg sitter en hel dag uten å gjøre noe, har jeg hele tiden ting som surrer og går i bakhodet og jeg blir direkte sliten av det. Det føles som om jeg nettopp har løpt lenge uten pause og at jeg ikke har tid til å få igjen pusten. Er det egentlig meningen at livet skal føles som et maraton? Skal jeg hele tiden føle at jeg må fortsette å løpe til jeg ikke får puste for å komme i mål? 



- Hva tenker du på?

Half of my heart's got a grip on the situation

For at livet ikke skal bli ensformig, trist og ensomt gjelder det å ha ting å glede seg til. Noe å se frem mot, jobbe mot. Det er øyeblikkene og opplevelsene som virkelig betyr noe i det lange løpet. Minnene. Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen, livet handler om de små, gode øyeblikkene. Hvis livet hadde handlet om hverdagen, om dagene som kastes bort på arbeid man hater eller tårer og stress, hadde det vel ikke vært verdt det? Hadde vi ikke hatt opplevelser og øyeblikk som varmer i hele kroppen, hadde vi vel ikke holdt ut? 

Jeg liker å ha noe å glede meg til. Noe jeg vet jeg kommer til å elske og huske resten av livet. I morgen skal jeg på premieren til filmen Into the White på Colosseum og der får jeg kanskje møte en av mine største forbilder, Rupert Grint. Jeg gleder meg så mye at jeg er ganske sikker på at jeg ikke får sove i natt. Det er slike opplevelser som gjør at jeg kommer meg gjennom hverdagsstresset.

 

- Skal du gjøre noe spennende denne uka?

Fear

I save all my homework until the last minute because then I'll be older, therefore more wise.

- Noen som kjenner seg igjen?

Lille Frøken Norge

Lille Frøken Norge

25, Skedsmo

Julie, 21, Skedsmo
Evig pessimist. Liker hvaler og bøker. Blogger om alt i livet som ikke gir mening.

Kan kontaktes her: julie_phelps@hotmail.com



«For hver dag som går, får jeg mindre og mindre framtid og mer og mer fortid, og for hver svidde dag som ryker bort, vokser kun én ting: ensomheten. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke forklare det, jeg kan bare leve det.» (Tore Renberg)

Lille Frøken Norge

Kategorier

Arkiv

hits