mars 2009

Valgfritt sidemål: NÅ!

Da jeg kom på skolen i dag ble jeg stoppet i porten av to gamle menn.
"Hei! Er du over atten? Vil du skrive under på underskriftskampanjen vår?"
Jeg ble en smule skremt. To menn over 60 som vifter med armer og ben og vil ha meg til å skrive under på et ark. Synet var skremmende.
Likevel stopper jeg opp og leser skiltet de har hengt opp på skoleporten.
Er du over atten? Frivillig sidemål!
Alle andre elever løp sin vei så snart mennene snakket til dem, men ikke jeg, nei, jeg ble stående å høre på det de sa. Og selvfølgelig var jeg helt enig med dem. Derfor skrev jeg under.

Jeg har ingenting imot nynorsk. Jeg synes det er et utrolig pent språk. Jeg skal til og med gå så langt at jeg sier at det er vakkert, men jeg synes det er helt idiotisk at vi lærer det på skolen. Det er urettferdig og teit at nynorskkarakteren skal telle like mye som bokmålskarakteren. Vi kommer aldri (merk aldri) til å få bruk for sidemålet. Å lære det er rett og slett bortkastet tid. Enhver nordmann forstår nynorsk. Holder ikke det? Hvorfor må alle lære å skrive det? Tenk om vi hadde brukt all tiden vi bruker på sidemål på hovedmålet! Da er jeg sikker på at snittet i norsk hadde vært mye bedre. De som vil lære nynorsk, kan velge det selv.

Når jeg sier valgfritt sidemål mener jeg selvfølgelig også at de som har nynorsk som hovedmål skal få slippe å ha bokmål i tillegg.

Vi trenger rett og slett ikke sidemålet. Her i Norge forstår alle hverandre. Vi bør heller bruke tiden på å lære oss hovedmål, engelsk og matte.


- Hva mener du om dette? Enig/uenig?

Jeg tror hun planlegger å kidnappe oss

Nå har jeg vlogget og vlogget. Jeg har irritert meg gul og blå helt siden jeg kom hjem. Etter innspillingen var jeg glad og fornøyd over at jeg hadde klart å si noe, men hva ser jeg da jeg skal se gjennom filmen? Lyden er så lav at det er umulig å høre hva jeg sier. Det er IKKE fordi jeg snakker lavt, men fordi det dritt web-cameraet mitt ikke fungerer. Fuck, fuck. Det går rett og slett ikke, og derfor må dere stakkars sjeler vente til onsdag, for da får jeg kanskje spilt inn på nytt. Jeg tørr nemlig ikke å gjøre det så lenge mamma og pappa er i huset, og det er de i hele dag og i morgen. Altså, onsdag. Onsdag, onsdag, onsdag.

I dag har jeg fått kommentarer på at bloggen min er bra (ikke direkte på bloggen, men andre steder) og det gjør meg veldig glad. I går hadde jeg 64 unike lesere. Tenk det dere! 64 mennesker gadd å ta turen innom. Selv om sikkert halvparten rømte straks de leste første setning, så teller likevel alle leserne like mye. Takk skal dere ha, hvem enn dere er!

I siste time i dag skjedde det noe helt forferdelig skummelt. Jeg kom til sosiologitimen, og hva møter meg? Kun to andre elever. Vi var altså tre elever sammen med Jarnfrid. Det var helt grusomt. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men Jarnfrid har fått for seg at hun skal være overhyggelig. Alle er plutselig "vennen min"  eller "kjære deg". Jeg er stygt redd for at hun planlegger å kidnappe oss og bruke oss som slaver resten av livet. En ting er i hvert fall sikkert, hun er veldig, veldig skummel.

- Vil du egentlig at jeg skal vlogge?
- Har du noen skumle lærere?

Edit: Jeg klarte det! Jeg og min fantastiske pappa klarte å fikse lyden på mikrofonen!

Ikke i dag, nei

Det blir ikke videoblogging i dag, for å si det sånn. Jeg hadde planlagt å få gjort det før jeg dro på skolen, men den gang ei. Det viste seg nemlig at Tarjei har fri i dag. Dermed er jeg ikke alene hjemme. Jeg har ikke tenkt til å snakke med meg selv så lenge noen andre er hjemme. Så da blir det i hvert fall ikke før onsdag at jeg får gjort det.

Det som er fint er jo at dere da får større bestemmelsesrett på hva jeg skal fortelle/snakke om. Jeg vil gjerne ha flere spørsmål! Spør om akkurat hva du vil, jeg svarer på det meste!

356

- Hva lurer DU på?

Johnny - du er mitt forbilde!

genial

Noen mennesker har det lille ekstra, og Johnny Depp er en av dem. Han har noe helt eget ved seg, noe ubeskrivelig og uforklarelig. Jeg tror det skal mye til å toppe ham som skuespiller og menneske. Han er så dyp og samtidig så enkel. Jeg digger ham rett og slett. Han er vel den eneste i hele verden jeg kunne tenkt meg å stalke forfølge. Hvis jeg noen gang bli kjent, skal jeg bli som Johnny Depp. Han er genial.


Jeg har tenkt litt på videoblogging i det siste. Jeg tror jeg skal tørre å gjøre det, men jeg vil helst ha noe å snakke om i så fall. Så, noen forslag? Hvis du lurer på noe om meg, så er dette tiden for å stille spørsmål om akkurat det. Vi kan kanskje kalle dette en slags spørsmålsrunde, men bare hvis noen gidder å stille spørsmål.

- Hvem er ditt forbilde? Hvem digger du?
- Hva lurer DU på?

Tilbake fra fjellet

Nå har jeg nesten akkurat kommet hjem ned fra fjellet. Jeg ble veldig glad da jeg fikk se at jeg hadde fått noen kommentarer og at lesertallet ikke hadde sunket til null. Det må jo bety at NOEN leser bloggen min, og at noen savnet meg litt.

Jeg skal ikke fortelle så mye om hva jeg har gjort i helga, for akkurat det vet jeg at ikke interesserer noen her noe særlig. Turen gikk for det meste ut på å kjøre bil. Jeg tror vi har kjørt i over åtte ti timer til sammen. På fredag tok jeg bussen til Korset etter spansktentamen og ble hentet der av en overfylt bil. Jeg måtte sitte i midten, og tro meg, da er det ikke en fordel å ha sittet rolig på en stol med spansk i fem timer. Jeg var så urolig at jeg irriterte på meg hele familien. Det var dessuten snøstorm, så det var flaks at vi ikke kjørte ut av veien. Resten av helga ble brukt på å spise godteri og på å stå ute og fryse. Jeg står ikke på snowboard lenger, og måtte derfor gjøre ingenting mens Tiril sto på slalom. Da jeg ikke følte tærne mine lenger kjørte pappa meg tilbake til hytta, hvor jeg sovnet. Etter det var det tv, godteri og kjøring som gjaldt. Nå er jeg som sagt hjemme igjen, endelig.

Egentlig hadde jeg tenkt til å lage videoblogg på fjellet, men så kom jeg frem til at det absolutt ikke er min greie. Jeg lagde en intro da, men den får dere sannsynligvis aldri se. Hvis dere ikke har veldig lyst såklart.

Det kan hende jeg blogger om noe mer spennende senere. Nå må jeg gjøre lekser.

364

- Står du på snowboard/slalom?
- Videoblogger du?

Åh. Som jeg gleder meg.

Vi har ikke mat.
Vi har ikke varme.
Spansktentamen kommer til å gå rett i søpla.
Det er snøstorm ute.
Frokosten min er kakao.
Jeg skal sitte hundre timer i en bil for å dra på hyttetur.
Åh. Som jeg gleder meg.
Ha en fin helg!

- Hva skal du i helga?

EARTH FOR PRESIDENT

3292761226a8a6ea0454

- Stemmer du på jordkloden?

Min store drøm er å bli sitert

En av mine største drømmer er å bli sitert.
At noen i ettertida skal huske noe jeg har sagt eller skrevet.


"Alle dessa dagar som kom och gick inte visste jag at det var livet."
- Stige Ingemar Johansson

"Det skal mye dovenskap til for å skrive en god bok."  
- Harald Grieg

"En profesjonell forfatter er en amatør som ikke ga opp."  
- Richard Bach

"The only creatures that are evolved enough to convey pure love are dogs and infants."
- Johnny Depp

"A fool thinks himself to be wise, but a wise man knows himself to be a fool."
- William Shakespeare

"Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene."
- Henrik Ibsen

"Et lykkelig ekteskap er helt og holdent et spørsmål om tilfeldigheter."
- Jane Austen

"Forskning viser at menn får dobbelt så mange frynsegoder som kvinner. Statistisk sett har menn dobbelt så stor sjanse for å få firmabil, og kvinner har dobbelt så stor sjanse for å krasje den."
- John Almaas

"Om ingen andre ler, så ler jeg inni meg. Av min egen udugelighet."
- Knut Nærum

"I played a heap of snow in a school play. I was under a sheet, and crawled out when spring came. I often say I'll never reach the same artistic level again."
- Stellan Skarsgård

"Og saa elskede de hinanden, men den Ene sagde det ikke til den Anden, og det maa man, naar det skal blive til Noget."
- H. C. Andersen

"Noen bøker bør en smake på - andre bør en sluke - noen kan tygges og fordøyes."
- Francis Bacon

"Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel."
- Marcus Tullius Cicero

"Hvis du kan drømme det, kan du gjøre det."
- Walter Elias Disney

"Det er ingen vei til fred. Fred er veien."
- Mahatma Gandhi

"Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."
- Bibelen

"En populær forfatter skriver det folk tenker. En genial forfatter får dem til å tenke noe annet."
- Ambrose Bierce

"Å lese er som å tenke med en annens hode i stedet for sitt eget."
- Arthur Schopenhauer

Nå skal jeg ikke plage dere mer.

237

- Hva drømmer du om?

Min fremtid er ødelagt

Nå er jeg hjemme fra tentamen. Hvis jeg svarte riktig på det jeg svarte på så får jeg kanskje en firer. Jeg satser på en firer. Det største problemet mitt er at jeg ikke skjønner kalkulatoren min. Dermed må jeg tegne alle grafer for hånd. Det tar lang tid, og blir veldig ofte feil. Det blir heller ikke bedre når man har There! Right there! på hjernen. Så jeg regner egentlig med at prøven går ganske dårlig. Altså er min fremtid ødelagt for alltid. Buhu.

Et lyspunkt er at jeg fant et nydelig fotografi tatt av min kjære søster med hennes mobiltelefon. Jeg lurer på hvorfor jeg aldri ser normal ut på bilder...
dsc00170
:D

- Hvordan ser din fremtid ut?

Tentamensnerver

Jeg har hjertet i halsen. Det dunker raskere enn vanlig.
Pulsen øker. Matlysten er borte. Hendene skjelver. Magen gjør vondt.

Faen. I dag er det mattetentamen. Jeg vil heller gjøre dette.

matte

- Hvordan er du før en tentamen?

Verden er urettferdig

Jeg blogger og blogger, men jeg vet ikke helt om jeg får det til. Det er nemlig ikke slik at lesertallet øker så veldig. Ikke at jeg lar det stoppe meg, for jeg bryr meg nemlig ikke om lesertall. Ikke i det hele tatt. Jeg lurer på hva det er som gjør at noen bloggere er så enormt populære, mens andre ikke er det i det hele tatt. Jeg har lest mange gode blogger, som ikke er i nærheten av bloggtoppen. Hvor urettferdig er ikke det, egentlig? Jeg kunne ønske flinke bloggere ble lagt mer merke til. Ikke det at jeg ikke synes at de på bloggtoppen er flink, for mange av dem er det, men mange er også på topplisten uten å ha noe særlig god kvalitet på bloggen. Uten at jeg skal nevne navn.

Uansett.
Om to dager skal jeg på hyttetur i Sverige. Hvilket betyr at jeg vil være borte fra all sivilisasjon. Jeg vet ikke om det blir deilig eller frustrerende, men reise skal jeg. Det positive er jo at det i Sverige er veldig billig for verdens beste smågodt. Ikke at jeg egentlig har godt av det, men nå er det tross alt snart påske.

Nå blir det Lost for alle penga!

172

- Leser du blogger som ikke er på topplisten?

Min elskede mattebok

Nå har jeg sittet med matte siden klokka ti. Det er noe dritt. Jeg har bare kommet til kapittel 3. Det tar en halv evighet å gjøre alle oppgavene i kapitlene. Er jeg heldig er jeg ferdig klokka tolv i natt. Akkurat nå skal jeg ha pause frem til kl 13.00. Jeg har nemlig satt opp en timeplan for meg selv, er jeg ikke flink? Jeg spiser påskeegg.

picsrealmathematics5

Nå må jeg tilbake til min elskede mattebok.

- Liker du matte?
- Hva gjør du i dag?

Hvordan komme seg gjennom en hard uke:

- Skriv en liste hvor du teller ned dagene til neste ferie (f.eks. 12 dager igjen til vinterferie).
- Spis sjokolade, så mye du klarer (kvalmen får deg til å glemme at du har en hard uke).
- Unngå å høre sangen "Våkne nå" med Sandra Lyng Haugen, da slipper du våkne netter med sangen på hjernen.
- Gi læreren din morsomme kallenavn.
- Kjøp nye sko.
- Diskuter med en venn om glasset er halvfullt eller halvtomt, eller eventuelt: hva kom først, høna eller egget?
- Hør på musikk.
- Hvis du skal pugge til en prøve, lag en sang om prøvestoffet.
- Innbill alle du kjenner (og ikke kjenner) at du skal møte en kjent person i helgen, men nekt å si hvem det er, du vil nemlig respektere hans anonymitet.
- Begynn med en ny idrett, som håndball, sammen med seksåringer.
- Bak en kake.
- Lag meningsløse lister.
- Post listene på bloggen din.
- Finn opp ostehøvelen på nytt. Lat som om du aldri har sett noe lignende før.
- Snakk med totalt fremmede om din venns kusines søster.
- Lær deg et morsomt språk.
- Finn ut hvor en kjent person bor, stalk h*n.
- Lær deg sitater fra yndlingsserien din og sitér dem i tilfeldige samtaler.
- Spill The Sims.
- Tenn et stearinlys.

blomsterjentahahaa

- Hva gjør du for å komme deg gjennom harde uker?

Jeg måtte bare

s nclm
- Deltar du i konkurranser?

Vi gir for å lette samvittigheten

I historie og filosofi-timen i dag hadde vi en filosofisk samtale om u-hjelp. Forbindelsen var Martin Luther og den katolske kirkes avlatsbrev. Altså det med at man kunne kjøpe tilgivelse av kirken før man i det hele tatt hadde begått en synd, for å lette sanvittigheten. Etter å ha snakket litt om det kom vi inn på at vi i dagens samfunn også betaler for å lette sanvittigheten vår. Gjennom u-hjelp. Det er ikke altfor mange av de som hjelper som ærlig kan si at de hjelper fordi de VIL HJELPE NOEN, de vil si at de får dårlig sanvittighet hvis de ikke gjør det. Det er derfor de hjelper. De får dårlig sanvittighet hvis de ikke gjør det. Selvfølgelig er det mange som vil hjelpe mennesker og som virkelig gjør det også, men de fleste av oss kan ikke akkurat skryte på oss dette. Selv om vi gir, gir vi kanskje rundt 200 kroner i måneden.

Tenk hvor mye penger du bruker på deg selv i måneden. Tenk om du brukte halvparten av det du bruker på deg selv, på noen som virkelig trenger det. Selv har jeg alltid hatt et ønske om å hjelpe noen i u-land. Jeg har lyst til å være med på å bygge en skole eller noe. Sannsynligvis kommer jeg aldri til å få gjort akkurat dét, men jeg har i hvert fall bestemt meg for at jeg skal gå som bøssebærer for tv-aksjonen hvert år. Jeg skal også ha fadderbarn når jeg kommer i jobb og faktisk HAR penger. Akkurat nå lever jeg på mamma og pappas lønn, så det er jo grenser for hvor mye jeg egentlig kan gi bort. Jeg er uansett ikke bedre enn alle andre. Jeg vil ha det så godt som mulig selv, jeg skal ikke påstå noe annet.

Uansett. Jeg synes at vi gjør alt for lite for de som trenger hjelp her i verden. Det er mange mennesker som trenger hjelp og det er bare vi i i-landene som kan hjelpe dem.

Nå har jeg blitt en av de som snakker om u-hjelp, men som ikke gjør så veldig mye selv... Fint.

poverty2

- Gjør du noe for å hjelpe mennesker i nød?
- Vil du hjelpe?

Abra kadabra

Jeg dro på klatring jeg. Etter å ha teipet sammen tærne kjørte jeg og pappa ned på Avancia. Jeg kom meg gjennom hele treningen, selv om det gjorde litt vondt, og vant to fox i en konkurranse. Hurra for meg. Jeg ble forresten veldig glad for den responsen jeg fikk etter å ha postet introduksjonen til Drittvær. Det er veldig deilig å få høre at det jeg skriver ikke er helt teit. Så, takk til dere! Nå skal jeg tilbringe resten av kvelden med tv. Norges styggeste rom, Paradise Hotel og (kanskje) Wipeout.

Hvis dere ikke skal se på tv, kan dere kose dere med denne tegneserien.

tricked

- Hva skal du i kveld?
- Liker du tegneserier?

Utdrag: Drittvær

Hei. Vil du høre en historie?
Hvis svaret ditt er ja, sett deg godt til rette i en god stol og hør godt etter, for denne historien krever at du følger med. Hvis svaret ditt er nei, kan du gå ut og nyte livet, lykke til!           
Denne historien du straks skal få høre inneholder ingen hekser, troll eller drager. Det er en ganske alminnelig historie, en historie som kunne skjedd deg, en venn eller naboen din, eller din nabos venn for den saks skyld.            
Som den selvsentrerte personen jeg er handler historien om meg og noe jeg har opplevd. Det var noe som skjedde for ikke så altfor lenge siden, et par uker, måneder eller år kanskje. Jeg husker ikke helt. Noe er fortsatt uklart for meg.           
Så, skal jeg sette i gang, eller vil du kanskje ha mer tørrprat? Ikke? Fint, da setter jeg i gang.            

Mandag 5. desember 2005.
Det var en mandag morgen i begynnelsen av desember, og det var kaldt ute, noe det ofte er i desember. Jeg var i dårlig humør, som jeg ofte er om morgenen, spesielt på mandager. Jeg var på vei til skolen. For å komme meg til skolen må jeg gå i en halvtime, før jeg tar bussen i nok en halvtime. Jeg har lang skolevei. Faren min hadde en gang for lenge siden bestemt at han, moren min, de to søstrene mine og jeg skulle bo i et hus i utkanten av en forlatt skog. Men det er en annen historie.           

Det jeg husker best fra denne kalde morgenen er at jeg hadde glemt skjerfet mitt hjemme, det røde skjerfet med grønne stjerner på. Jeg frøs, haka mi var helt rød av frost og nesa mi var, om mulig, enda verre, og jeg bannet for meg selv mellom frostrøyken som sto ut av munnen min.            

Akkurat da jeg mumlet: "Drittvær" for meg selv for tredje gang kom det en bil kjørende, og det skal nevnes hvor sjelden det er biler på denne veien. Bilen stoppet. Det satt en lyshåret mann i den.
"Kommer du fra rundt her?" spurte han, etter å ha tatt ned vinduet.
Jeg nikket.
"Hvor skal du?"
"Til nærmeste busstopp."
"Skal du på skolen?
Jeg nikket igjen.
"Vil du sitte på?" spurte han.
Jeg tenkte meg om. Hele livet mitt hadde jeg lært at jeg ikke skulle sitte på med fremmede mennesker, spesielt ikke fremmede menn. Men hva kunne det skade? Faren min ville vel ikke at jeg skulle dø av kulde, ville han? Jeg hadde glemt skjerfet mitt, tross alt, og det kunne ikke skade og sitte på den siste kilometeren.
"Ok, hvis du skal den veien?" sa jeg til slutt.
Mannen nikket.
"Hopp inn," sa han og smilte.
Han trengte ikke å be meg om å komme inn to ganger. Jeg satte meg inn, og kjente med det samme varmen, og hvordan varmen sakte tinte opp den frosne haka og nesa. Mannen smilte til meg.
"Hva heter du?" spurte han.
"Marin," sa jeg. "Og du?"
Jeg spurte for å være høflig. Han hadde jo tross alt plukket meg, en fremmed, opp så jeg skulle slippe å fryse i hjel.
"Jesper," sa han. "Jesper Karlsen."
Jeg kikket på ham. Nå som han snakket hadde jeg jo en unnskyldning til å se på ham. Det blonde håret hans var halvlangt, og rakk ham til rett under ørene. Øynene var grønne, de så nesten ut som to lysende smaragder. Leppene så myke ut. Nesen var akkurat passe stor. Hvis jeg noen gang skulle beskrive drømmemannen, ville jeg beskrevet ham omtrent som Jesper Karlsen, eller kanskje hvis noen hadde spurt hadde samtalen hørtes slik ut:
"Marin, hvordan ville du beskrive drømmemannen?"
"Jesper Karlsen, med mørke striper i håret."           
Jesper fulgte meg med blikket. Han så ikke mye på veien, men hvorfor skulle han det, det kjørte aldri noen biler der uansett.           
"Hvor gammel er du?" spurte han.           
"Sytten," sa jeg.           
Det var løgn, en hvit løgn, men hva ville han si hvis jeg sa jeg var femten? Dessuten er det mange som sier jeg ser eldre ut enn det jeg er.


- Vil du lese mer? Kontakt meg på: Julie_Phelps@hotmail.com

Det blør og gjør vondt

Nå har jeg akkurat sparket i tv-bordet. Jeg blør og det gjør vondt.
Dagen i dag har stort sett vært bra (bortsett fra da jeg sparket i tv-bordet. Jeg blør fortsatt, og det gjør vondt). I første time var vi på Lillestrøm Kino og så Appelsinpiken. Filmen var etter min mening ganske ulik boka. Den var pen, hvis man kan si det om en film. Den var i alle fall veldig pent laget og jeg likte budskapet om at du kan møte din livs store kjærlighet hvor som helst og når som helst. En annen ting jeg la spesielt merke til var håret til hun som het Stella. Sånn hår ønsker jeg meg!



Nå er tåa mi i ferd med å bli blå, så nå gidder jeg ikke å skrive noe mer om dagen min. Vi blogges nok i kveld en gang, for jeg vet ikke om det blir klatring i "denne tilstanden".

- Sparker du ofte inn i ting?
- Hva liker du med Appelsinpiken?

Post Secrets

painful

lost

again

walkuntitled2005

looking

spring


Alle disse hemmelighetene kunne ha handlet om meg.
Du kan finne flere hemmeligheter på postsecret.blogspot.com.

- Hvilken av disse hemmelighetene tror du jeg har laget?

De dagene

Hvorfor er det sånn at man ikke kan ha mange gode dager etter hverandre?
Dagen min i dag startet mer eller mindre med at jeg skjærte meg under armen i dusjen. Det blør.
Og nå har jeg total skrivesperre, igjen. Jeg VIL skrive, men får det ikke til. Alle skrivere vet hvor grusomt dét er.
I tillegg har jeg tentamen både torsdag og fredag. Denne uka kommer til å bli forferdelig. Hurra, hurra.
Nå skal jeg slutte å klage så fælt, for jeg føler meg så patetisk.

jump

- Har du sånne dager hvor alt går galt?

Gutten som ikke ville bli voksen

Nå kom jeg akkurat hjem fra Det Norske Teaterets oppsetning av Peter Pan.
Det var fantastisk.

Det er veldig lenge siden jeg har sett noe så bra. De har helt klart fortjent terningkast 6.
Det er selvfølgelig ekstra gøy med litt kjente skuespillere, f.eks. Frank Kjosås som Peter Pan (kjent fra bl. annet Varg Veum) og Svein Roger Karlsen (fra Kaptein Sabeltann og Johnny & Johanna).

"Om Peter Pan selv kan du tro hva
du vil. Kanskje var han en liten gutt
som døde tidlig, og dette er hvordan
forfatteren forestilte seg de senere
eventyrene hans. Kanskje var han
en gutt som aldri ble født i det hele
tatt - en gutt som noen lengtet etter
å få, men som aldri kom. Kanskje er det
slik at disse menneskene hører han
utenfor vinduet tydeligere enn
det barna gjør."
Fra notatene til skuespillutgaven i Paris 1908.

Jeg har alltid vært litt ekstra glad i historien om gutten som aldri ble voksen. Det er ikke bare fordi historien er utrolig, men fordi jeg føler at det ligger så utrolig mye bak det J. M. Barrie skriver.

Hvis du har sjansen, anbefaler jeg på det sterkeste å se denne oppsetningen!

- Liker du Peter Pan?

Hvorfor jeg bare bruker briller hjemme

brilleslange

Ja, briller og grimaser hører sammen. Det er obligatorisk rett og slett. 
Jeg klarer ikke å stoppe meg selv, så derfor bruker jeg ikke briller andre stedet enn hjemme.

- Når bruker du briller?

Ting som er morsommere enn å ha tentamen:

- Stirre i taket.
- Legge kabal.
- Snakke med seg selv.
- Ramse opp ord på F.
- Se på at gresset gror, eventuelt se på at snøen smelter.
- Drikke Pepsi Max.
- Være syk.
- Lese moteblogger.
- Være på skolen under russetida.
- Se på High School Musical.
- Ha sosiolgi med Jarnfrid.
- Hoppe opp og ned.
- Se på Glamour.
- Øvelseskjøre.
- Kose med et pinnsvin.
- Shoppe bind og tamponger.
- Høre Zac Efron synge.
- Brenne seg på en fyrstikk.
- Gå til Danmark.
- Drikke kaffe.
- Spille ping-pong.
- Vaske badet.
- Sortere sokker.

haha

- Enig?

I dag kom Pelle Politibil på besøk

Brannalarmen gikk i dag også. I midttimen. Veldig originalt.
Det brant ikke i dag heller, men både brannbilen og politiet kom. I følge sikre kilder (altså ryktene i gangene) ble en gjeng gutter dratt mot sin vilje opp på rektors kontor, men hvor sant og dramatisk det egentlig var, aner jeg ikke. Det eneste jeg vet er at både rektor og politiet er rimelig irriterte.

I dag har jeg følt meg ordentlig dårlig. Helt tett og rennende nese, tørre lepper og vondt hodet. Altså har jeg fått en slags forkjølelse. Dette passer skikkelig dårlig, for i morgen har jeg tentamen, og hvis jeg må snufse meg gjennom hele dagen så kommer det til å gå til helvete. Derfor satser jeg nå på å bli frisk i løpet av natta eller på å få så høy feber at læreren sender meg hjem før vi får startet i morgen. Uansett hvordan det blir, så må jeg dra på skolen. Jeg skulker ikke tentamen, det gjør jeg bare ikke. Nå skal jeg gå og legge meg igjen, vi blogges!

monkey

- Har politiet vært på din skole?
- Er du ofte syk?

LYKKE ER ...

obj
... Skyer som ser ut som ting.
Da jeg var liten trodde jeg at Gud fikk skyene til å se ut som ting for å advare menneskene om noe som skulle skje. Eller for å minnes de døde. Selv om jeg ikke lenger er kristen, er det en fin tanke.

coolphones
... Musikk på ørene.
Ingenting er mer fantastisk enn å forsvinne inn i sin egen verden med musikken.

20081023chimpanzee
... Apekatter.
Hvis jeg kunne fått hvilket som helst dyr i hele verden ville jeg hatt en sjimpanse eller en orangutang. Ellers ville jeg hatt King Kong.


- Hva er lykke for deg?

I sommer skal jeg blåse såpebobler

Dagen i dag trodde jeg at skulle bli helt forferdelig, men det ble den ikke! Vi skulle nemlig bruke hele dagen på å skrive rapport i sosiologi om brød- og bilkultur, og det trodde jeg skulle bli helt forferdelig. Som sagt ble det ikke det, og grunnen til det er rett og slett at Jarnfrid holdt munn nesten hele dagen. Vi kunne jobbe i eget tempo og på den måten vi selv likte. Altså med musikk i ørene. Det var utrolig deilig med en skoledag hvor man kunne sitte og jobbe uten å tenke på noe annet. Etter at vi var ferdige med sosiologi måtte jeg ha gymprøve. Den gikk skikkelig dårlig, men jeg overlever. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av gymkarakteren uansett. Da jeg endelig kom meg ut av skolen, var det strålende sol og jeg fikk sjansen til å teste de nye solbrillene mine! Nå spiser jeg lille påskeegg og prøver å manne meg opp til å gå på tur med Fanny.

Nå ser det ut til at sommeren endelig er på vei!

bubbles

- Gleder du deg til sommeren?

Å være redd for å kjøre heis

Det finnes mye å være redd for her i verden, og når noen er konstant redd for noe, da kalles det en fobi. I prinsippet kan man ha fobier for alt, og hvis jeg skal fortelle deg om alle, da hadde det tatt flere dager, derfor så velger jeg å snakke om en av mine egne fobier. Heisofobi. Greit, det er vel egentlig ikke en fobi som heter heisofobi, men hvis angst for støv skal ha et så fint ord som amathofobi, da synes jeg at frykten for å kjøre heis burde ha et ord som nesten kan måle seg med akkurat amathofobi, eller paraskavedekatriafobi som er ordet for de som har angst for fredag den 13.

Frykten for å kjøre heis, heisofobi, handler om å være redd for å gå inn i en liten boks som beveger seg opp og ned ved hjelp av tynne kabler. De aller fleste mennesker går inn i dem uten å tenke på den dype avgrunnen under den. De tenker ikke på den farefulle ferden de faktisk begår seg ut på. Ikke bare er det store farer for at heisens kabler kan ryke og du kan dermed falle ned i den evige avgrunnen, men er du ikke forsiktig kan det også hende at den stopper og at den sakte fjerner all oksygen og kveler deg.

Jeg husker godt første gangen dette hendte meg. Jeg skulle hente lillesøsteren min på sykehuset, hun var nettopp blitt født, og da jeg, lillebroren min, foreldrene mine, to sykepleiere og den nyfødte søsteren min presset seg inn i en av de små sykehusheisene tok det ikke lang tid før hele maskineriet stoppet opp. Så sto vi der da, presset helt inntil hverandre i en heis som hadde stoppet mellom to etasjer. Jeg tviler sterkt på at det var helt tilfeldig at det var akkurat jeg som sto i akkurat den heisen. Nei, jeg er faktisk helt overbevist om at heisen hadde et eller annet imot meg; eller kanskje den bare synes jeg så god ut. At det så ut som om jeg kunne smake godt. Sakte kjente jeg at den begynte å tømme rommet for luft.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg sto innepresset/innesperret i heisen, men vi slapp ikke ut før nesten all lufta var borte og flere mennesker hadde tittet inn gjennom det lille vinduet øverst i heisen. Inn gjennom vinduet ropte de ting som: "Det går bra, dere er snart ute." "Vaktmesteren har fikset det snart." "Bare et teknisk problem." "Hvordan går det med babyen?" Hva var det de innbilte seg? At jeg skulle bli overbevist om at det ikke var HEISEN som var ute etter MEG? Jeg er jo tross alt ikke dum.

Det er sikkert mange mennesker som i all hemmelighet er redde for heiser, og for å være helt ærlig så synes jeg det er på tide at folk kommer ut og forteller resten av verden om frykten sin. Da vil kanskje regjeringen eller kongen selv skjønne at de heller burde utvikle rulletrapper i alle bygninger! Rulletrapper kan tross alt ikke fange deg inne, og de er jo tross alt ikke noe særlig farlige heller. Det eneste som kan skje er at du setter fast buksa, men så er det jo slik at rulletrappene som regel stopper opp hvis noe fester seg i sprekkene. Dermed er jeg overbevist om at min rulletrapp-idé er helt briljant, og om ikke lenge skal jeg sende inn dette som et forslag til stortinget, og da er jeg sikker på at det vil komme nye lover om hvordan mennesker skal transporteres fra etasje til etasje. Kanskje burde jeg sende inn forslaget til FN også, bare sånn at hele verden skal få høre om ideen min.

Jeg har hatt flere episoder med ondsinnede heiser i løpet av livet mitt, og jeg kunne fortalt deg om heisenes grusomhet i timevis, men det skal jeg ikke. I stede har jeg plukket ut en episode jeg hadde i fjor sommer da jeg besøkte hovedstaden i Latvia, Riga. Vi var på sightseeing med en latvisk guide, og hun var utrolig fascinert av kirker, og ville derfor vise oss alle sammen. vi kom til en av dem, og i den ville hun ha oss med opp i det øverste tårnet. Først gikk vi i koselige, luftige trapper, før vi, selvfølgelig, endte opp ved en heis. Utenfor heisen sto en diger folkemengde som ventet på tur. Da det endelig var min og familien min sin tur bestemte jeg meg for å vente nede, og den dag i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde akkurat det.

I heisen sto det en mann og kontrollerte at det ikke var for mange mennesker i heisen, og for å sjekke det hoppet han et par ganger opp og ned på gulvet før han bad et par mennesker gå ut og vente på neste tur. Jeg tror heisen stoppet omtrent seks ganger på veien opp til toppen, og ca åtte ganger på veien ned. Altså er latviske heiser de siste du skal stole på, og i det store og det hele så lønner det seg nok, for din egen helses skyld, å ta trappene - eller rulletrappene, som helt klart er fremtiden!

- Har du fobi for noe?
- Liker du å kjøre heis?

Falsk alarm

I dag har brannalarmen ringt tre ganger. I andre, tredje og fjerde økt. Heldigvis hadde vi denne gangen tilgang til jakke og skjerf før vi ble jaget ut av lærerne og alarm-damen som over høytaleren sier: "Lukk alle dører og vinduer. Vennligst møt opp på samlingsområdet. Lukk alle dører og vinduer..." også videre. Det gjorde egentlig ikke meg noe å få tre ekstra friminutt, men jeg synes litt synd på alle de som hadde heldagsprøver i dag. De mistet sikkert en skoletime til sammen. Det var virkelig voksent av dere som trykket på brannalarmen. Virkelig. For de som ikke skjønte det: det brant ikke.

Resten av dagen/kvelden skal jeg bruke på lesing og tv-titting. Mest sannsynlig skal jeg holde meg borte fra dataen i dag, for jeg orker ikke å få hodepine igjen. Dessuten har jeg "heldags" i sosiologi i morgen (det er liksom ikke prøve, men vi skal bruke hele dagen på å skrive rapport og levere den) OG gymprøve (etter skolen). Jeg har ikke fått vite hvor vi skal være for å ha noe av det, så det blir sikkert interessant. Jeg er skikkelig dårlig på å finne ut hvor vi skal være. Etter nesten to år på skolen må jeg fortsatt tenke meg om for å huske hvor rommene er. Vi blogges!

Dagens sitat:
"Friheten er dyrebar - så dyrebar at den må rasjoneres."
- Vladimir I. Lenin

- Hvor ofte går brannalarmen på din skole?
- Finner du frem til klasserommene?

Takk, thank you, gracias, danke

Jeg trodde at jeg skulle tilbringe hele dagen i dag mer eller mindre deprimert, men noen klarte å gjøre dagen min så mye bedre. Vanja, Synne og Vanja, dere skulle bare visst hvor glad jeg blir for å få skryt for en karakter (som i, fiksjonskarakter) eller noe jeg har skrevet! Dere gav meg selvtillit igjen, og det trengte jeg i dag. Takk! Nå ble jeg enda mer oppspilt på rollespill. Jeg må virkelig slutte å innbille meg selv at jeg ikke bryr meg om hva folk synes om meg. For det er når noen faktisk mener noe om meg eller noe jeg har gjort at jeg føler at jeg lever.

 

Nå skal jeg se Hotel Cæsar, En god nummer to, Paradise Hotel og Wipeout. Tv-slave, jeg? Hvor tar du det fra?

-  
Hva gir deg selvtillit?
- Hva skal du se i dag?

I've been challenged

Det var Marit som utfordret meg.

Reglene funker slik
- Post et innlegg der du skriver seks positive ting/egenskaper om deg selv!
- Legg ved et bilde av deg selv som du er fornøyd med.
- Send utfordringen videre til seks (eller flere) andre bloggere.

De 6 positive egenskapene:
- Jeg smiler alltid, uansett humør.
- Jeg har en levende fantasi, og slipper dermed å bare se en mørk og trist verden.
- Jeg blir lett engasjert.
- Jeg er flink til å skrive, og er rettskrivingsnerd.
- Jeg er lett å imponere.
- Jeg er lett å bli glad i.

sskenkjrlighet

Hm? Skulle ansiktet mitt være med? Pek på hvor i reglene det sto du!

Jeg utfordrer ingen, for da hadde jeg følt meg litt dum. Hvis du har veldig lyst til å ta utfordringen, kan du godt ta den, og si at jeg utfordret deg.

- Hva synes du om det å bli utfordret?

Just another

Six o'clock already
I was just in the middle of a dream
I was kissin' Valentino
By a crystal blue Italian stream
But I can't be late
'Cause then I guess I just won't get paid
These are the days
When you wish your bed was already made

It's just another manic Monday
I wish it was Sunday
'Cause that's my funday
My I don't have to runday
It's just another manic Monday.

I går hadde jeg lyst til å skrike høyt. Av uviss grunn.
Jeg så på 400 minutter med Skins i går. Bør jeg gå og skaffe meg et liv?
Ja!
Ikke har jeg sovet i natt heller. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg ikke får sove. Det bare går ikke, og det er utrolig frustrerende, for jeg blir veldig gretten hvis jeg ikke sover. Yes, yes. Så det er derfor jeg er sur, hvis jeg virker sur.
Jeg så at Marit hadde utfordret meg. Vanligvis gidder jeg ikke å gjøre sånt, men siden det er Marit, så må jeg vel gjøre det, sant? Det kommer sikkert i løpet av dagen, for lekser gidder jeg i hvert fall ikke å gjøre i dag.

- Hva er mandag for deg?
- Sover du hver natt?

Mummikoppen

koppmuumimhaisuli
Når jeg flytter hjemmefra skal jeg ha min helt egne Mummikopp-samling.
Har dere noengang sett noe så fantastisk? Se her

I dag har jeg vært på shopping med mamma. På senteret så jeg en det er lenge siden jeg har sett (vil ikke si hvem, for mamma og pappa har begynt å kikke innom bloggen min... Hei mamma og pappa!). Jeg fikk kjøpt meg enda en bukse, så nå har jeg bukser nok for flere år fremover. I tillegg kjøpte jeg en hårbøyle og et blad som het Klatring. Nå har vi nettopp grillet pølser ute; ja, vi tror det er vår, og nå skal jeg sitte her og surre til vi skal på kino og se Menn som hater kvinner. Vi blogges!

- Vil du ha en Mummikopp?
- Hva har du gjort denne lørdagen?

Kanskje vi har begynt å ha sosiologi på gresk?

Jeg går inn i klasserommet sammen med de ni andre elevene i klassen.
Allerede da kan jeg kjenne at hjernen min begynner å koble ut.
"Fokuser, Julie," sier jeg til meg selv, "det kan ikke bli verre enn forrige time."
Jarnfrid begynner å snakke. Jeg hører at hun snakker, men hva er det hun sier?
Jeg skjønner ikke ordene.
"Bare konsentrer på munnen hennes," fortsetter jeg å si til meg selv, "se hvilke ord de former..."
Fortsatt skjønner jeg ikke et ord. Derfor flytter jeg blikket over på de andre elevene i klasserommet. Noen flirer av lærerens sveis. Andre sitter med ansiktet i pulten. Atter andre sitter og lytter. Forstår de? Ja, jeg tror det.
Plutselig slutter Jarnfrid å snakke. Jeg ser opp. Blikket hennes er på meg. Hva var det hun spurte om?
Jeg vet ikke, og det er det jeg forteller henne.
"Vet du ikke?!" spør hun.
Jeg rister ærlig på hodet.
"Nei..." sier hun og rister litt oppgitt på hodet, "er det noen andre som vil svare?"
Halve klassen rekker hånda i været. Jeg synker ned i stolen.
"Det er snart over, Julie, torturen vil snart ta slutt."
Jeg klarer nesten å overbevise meg selv, men ikke helt. Jarnfrid har tydeligvis sagt at vi skal jobbe sammen i grupper. Men om hva? Jeg vet ikke. Jeg spør en av de på gruppe 3 (min gruppe, tydeligvis), ingen vet.
Vi spør Jarnfrid. Hun snakker, men jeg skjønner ikke hva hun sier.
"Og nå kan dere levere," sier hun plutselig og slår armene rundt seg.
Levere? Hva? Jeg har ikke gjort noe. Jeg har sittet med munnen åpen og ikke skjønt hva det har blitt snakket om.
"Kanskje vi har begynt å ha sosiologi på gresk? Hvorfor har ingen sagt noe om det til meg?"
Timen er ferdig. Vi har levert noen greske krusseduller. Jarnfrid virker storfornøyd.
Takk for enda en fin time, Jarnfrid, virkelig.


- Føler du noengang at faget ditt er på gresk?

Jeg har blitt en av de...

Jeg har blitt en blogger som ser på lesertallene.
Jeg har blitt en blogger som ender innlegget med et spørsmål.
Jeg har blitt en av de som bruker skjerf.
Jeg har blitt en av de som har moderne solbriller.
Jeg har blitt en av de som tar bilde av seg selv.
Jeg har blitt en av de som ender kommentarer med "søt/fin/kul/tøff blogg".
Jeg har blitt en av de som "promoterer" innlegg.
Jeg har blitt en av de som følger moten.
Jeg har blitt en av de som gjerne vil bli en av de.
Jeg har blitt teit.
Nå skal jeg skjerpe meg.

Jeg vil at bloggen min skal bli mer seriøs og jeg vil at den skal skille seg litt ut. Fra og med nå, savvy?

Etter alt regn vil solen komme frem, det er liv.
Etter all sorg vil gleden vende hjem, det er liv.
Det er dypest i mørket vi lærer å se,
i stillheten skaper vi sangene med,
og drømmene venter på modige sted, på et liv.
Det er liv.


- Hva kan jeg gjøre for å at bloggen skal bli bedre?
- Hva vil du ikke lese om?

skann0134
Safari 97

Blammo og Skins

I dag kom de endelig. Solbrillene.
solbriller

De kom i en pakke kamuflert som "høretelefoner", og av en eller annen grunn slapp jeg fortolling. Altså var det 200 kr spart, som jeg kan bruke på akkurat hva jeg vil! Noen ganger smiler bare verden til meg. Nå er jeg også kul, med kule solbriller! Blammo er forresten merket på solbrillene.
I tillegg til solbrillene fikk jeg på tirsdag Skins sesong 1 og 2 på dvd. Dette har tross alt vært en fin uke. Selv ikke hodepine kan gjøre en uke hvor jeg får masse nytt til noe negativt. Vi blogges senere i dag!

- Har du solbriller?
- Ser du/har du sett på Skins?

Dagens blinkskudd: Fugleangrep

Selv om lesertallene har stupt den siste uka, så tar jeg det med godt mot. Jeg kommer strekt tilbake. For nå er jeg nemlig tilbake fra en halvuke med smerte. Jeg skal ikke si at den smerten jeg har hatt siden mandag er den verste smerten i verden. Det er garantert mer vondt å føde eller miste et bein, men det var sånn at jeg på tirsdag var sengeliggende nesten hele dagen. Likevel skal det sies at jeg med godt mot har vært på skolen hver dag denne uka, sett bortifra at jeg dro hjem tidlig på tirsdag. På onsdag var jeg i Oslo og besøkte den amerikanske ambassaden. Jeg var en stund redd for at de skulle ta meg for å være terrorist fordi jeg hadde et skjerf som ligner på Palestina-skjerf, men det gikk bra. Og Caroline og jeg klarte å ta riktig tog hjem, selv om vi en stund var redde for å ende opp på Gardermoen (de sa ingenting om Lillestrøm over høytalerne). Alt i alt gikk det bra, egentlig.

Nå skal dere få se dagens blinkskudd!
dscf0574
Hvorfor?
dscf0574
kopi
Ja, fuglen er helt ekte!

Vi blogges senere hvis hodet mitt fortsetter å være friskt!

- Liker du fugler?

Headache

I dag har jeg bevist en gang for alle at lite søvn, lite mat, mensen og å holde pusten i en og en halv time ikke er en god kombinasjon. Jeg har så kraftig hodepine at to paracet ikke engang er i nærheten av å fjerne noe smerte. Derfor blir det ikke mer blogging i dag. Nå skal jeg samle opp krefter sånn at jeg kan dra og klatre, for klatring er ikke noe jeg frivillig går glipp av. Ha en fin dag og husk Paradise Hotel kl 21.30 på TV3!

Historien om Norge

Nå, klokka elleve søndag kveld, har jeg klart å rote meg til å ta opp skolebøker. Nærmere bestemt historieboka. Jeg har nemlig prøve på torsdag og jeg får neppe mye tid til å lese på dagene før. Derfor gjør jeg det nå, klokka elleve søndag kveld. Ikke at jeg egentlig bryr meg om hvordan det går på den prøven. Historie er ikke avsluttende i år, og siden lærerne ber oss om å prioritere, så nedprioriterer jeg historie. Ferdig med det. Likevel sitter jeg altså nå og stirrer på historieboka. Temaet er Norges historie - vikingtid og norsk middelalder. Egentlig et spennende tema, men historieboka vi har på skolen må være den kjedeligste som finnes. Hvorfor kan ikke lærebøkene late som om historien bare er svart og hvit? Uansett, ha en god natt!

fannyhistoriewebcam200903070058016

- Liker du historie?

Ida Wulff for en dag

I dag har vært en overraskende god dag. Jeg har ikke engang tatt av meg pysjen eller brukt linser, og likevel sitter jeg i sofaen med et stort smil om munnen. Takk til alle som har tatt seg tid til å kommentere i dag, det varmer virkelig om hjertet!

statistikk

Jeg føler meg litt populær, selv om jeg er ganske sikker på at vi er tilbake på de vanlig 15-16 i morgen igjen. Det har i hvert fall vært gøy i dag! Så takk igjen. Nå har jeg fått inspirasjon til å blogge videre.

- Hvorfor blogger du?

signatur1226562403

Om å flytte hjemmefra

Noe som skremmer meg veldig og som jeg kan komme til å begynne å tenke på en søndag ettermiddag, er det å flytte hjemmefra. Jeg vet jo at jeg en dag må flytte. At jeg en gang må finne meg et sted hvor jeg kan leve mitt liv. Jeg er 18 år gammel. Altså regnes jeg som voksen i samfunnet. Det forventes at jeg skal få et voksent liv. For å være ærlig så synes jeg tanken på å begynne et liv utenfor den "sikre sonen" er utrolig skremmende. Samtidig føles det som om det er noe jeg snart må gjøre. Med snart mener jeg kanskje et par år, men likevel. Aller helst vil jeg først bo helt alene i en liten leilighet og ha fullstendig ansvar for meg selv, men hvis jeg får meg kjæreste, en jeg elsker, vil jeg ikke ønske meg noe annet enn å bo med ham. Det å flytte hjemmefra vil uansett være starten på noe helt nytt. Jeg gleder meg. Jeg gruer meg. Det blir som sagt skummelt, men samtidig tror jeg det å bo for seg selv er en utrolig frihetsfølelse. Og det er jo det jeg drømmer om. Å være fri. Helt fri.



With a few good friends
And a stick or two
A house is built at a corner called Pooh
With a friend and a stick
Or three or four
A house is built where it wasn't before
Dress it down
Or dress it up
Invite Tigger for tea
And Owl for supper

- Tenker du ofte på hvordan det blir å flytte hjemmefra?

signatur1226562403

Det blir ingen valper

Det blir ingen valper. For det første er Fanny nesten for gammel til å få sitt første kull. Grensen går nemlig på 5 år. Etter det er det store sjanser for komplikasjoner, og jeg er ikke villig til å ofre Fannys ve og vel for å få et par søte klumper inn i stua. Det er ikke noe for det andre.
Så nå har jeg bestemt meg for at vi skal få en hund til. Pappa sier nei uten å tenke seg om, men hvem er det egentlig som bryr seg om hva pappaen deres bestemmer? Han påstår at vi ikke klarer å ta vare på den vi har engang, men jeg er ganske sikker på at han tar grundig feil. Fanny er en prinsesse og lever som en. Hun får det alltid som hun vil. Ikke kom her og si at hun ikke har det bra. Dustepappa.

signatur1226562403

Valpefeber

Dette har mange kanskjer og enda flere hvis-er.
Vi skal kanskje sette valper på Fanny hvis en vi kjenner kjøper seg en valp og hvis hun vil parre den. Vi må dessuten vite hvor gamle hannhunder må være før de kan parre, og hvor gamle tispene maks kan være. Hvis alt går som vi vil, da skal vi kanskje få valper! Det hadde vært helt utrolig gøy! Griffon-valper er de nydeligste i hele verden. Helt sant. Bare se her.

griffon1

griffon2

griffon3

griffon4

griffon5

Ingen kan si noe annet enn at de er fantastisk nydelige! Ikke skjønner jeg hvordan vi skal klare å gi dem fra oss hvis vi får valper... Vi skal i alle fall beholde én, for mamma synes at Fanny er så gammel. Det er jo forståelig. Hun er tross alt 5 år, og har sånn ca 10 år igjen å leve.

signatur1226562403

God kveld og god natt

Et kort og meningsløst innlegg før jeg bysselaller.
Dagen i dag har gått med på, som jeg sa i går, soving, skriving og kino med Rebekka. I tillegg var jeg på shopping med mamma, Tiril og Emilia på dagen. Det har vært en fin dag, egentlig. Men jeg har nok stappet i meg altfor mye sjokolade. Jeg føler meg litt... oppblåst. Så vet dere det.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg ikke har svart noen på msn i dag, så er det fordi jeg glemte å logge av da jeg dro på kino. Det var uansett hyggelig å komme hjem og se at noen hadde villet snakke med meg!

Dagens sitat:
"There is nothing either good or bad, but thinking makes it so."
- William Shakespeare

signatur1226562403

Dette er en kontaktannonse

Jeg søker: gutt/mann i alderen 18-23 år som er klar til å slå seg til ro og begynne et liv i de voksne rekker. Han må like å tilbringe endeløse timer i sofaen med en film eller to, men må samtidig ikke si nei takk til å finne på noe. Det er viktig at han ønsker seg barn, om ikke akkurat nå, så om ikke så altfor mange år. I tillegg til dette er egenskaper som humor, ærlighet, trofasthet, optimisme og stahet ikke å forakte. Han må kunne ta alt med et smil, og han bør ikke være spesielt selvhøytidelig. Jeg stiller ingen høye krav, og fokuserer som regel på det positive. Det eneste du absolutt ikke må gjøre er å røyke. Det er absolutt nei-nei.


Ah, er det ikke herlig at jeg innbiller meg at noen er interessert? La-di-da-di-da!

Jeg er ikke desperat altså. Helt sant! *kneggende latter*

signatur1226562403

Kan det bare bli bedre?

Nå sitter jeg her og irriterer meg gul og blå og grønn og oransje og turkis (og rosa) over blogg.no. Er det virkelig så vanskelig å sende meg en "sikkerhetskode"?

Dagen i dag har vært utrolig deprimerende. I utgangspunktet er jeg ikke deprimert, men når man har dager som dagen i dag, da skal det ikke mye til for at man blir det. De eneste lyspunktene i dag har vært The boy in the striped pyjamas og et stearinlys. Resten har enten vært dødsens kjedelig eller unødvendig. Jeg føler virkelig at jeg kaster bort livet mitt ved å gå på skole på fredager. Heldigvis ser det ut som om morgendagen kan bli bedre. Jeg skal sove lenge (hvis jeg klarer), sitte og gjøre ingenting / skrive og på kvelden skal jeg på kino med Rebekka. Åh, som jeg elsker lørdager!

dsc01494

Endelig har jeg forstått hvorfor ingen, greit bare noen få, gidder å lese bloggen min. Det er fordi jeg skriver sinnsykt kjedelig innlegg som dette. Nå skal jeg gå og lese bok mens jeg tenker over dette. Etter det skal jeg se på Hotel Cæsar. Det er så romantisk for tiden at jeg får grøsninger i hele kroppen. Blogges!

signatur1226562403

Jeg vil skrive, men jeg trenger DERES hjelp!

Da jeg satt på bussen på vei hjem i dag fant jeg ut at jeg ville skrive når jeg kom hjem. Så kom jeg hjem, og fikk ikke ned et eneste ord. Problemet mitt nå er ikke skrivesperre, men jeg har fire "prosjekter" som jeg jobber med, og jeg vet ikke hvilket jeg skal fortsette med. Derfor skal alle dere lesere (haha! Tok dere den?) få lov til å høre litt om ideene/prosjektene mine, og si hvilket av dem dere har mest tro på (hvis noen).

Drittvær
Denne har jeg jobbet med siden slutten av ungdomsskolen, eller noe. Handlingen er for så vidt ganske komplisert, men den handler om en femten år gammel jente som helt tilfeldig møter på en mann i tjueårene og blir blandet inn i et livsfarlig "spill". Viktige stikkord er: tillit, håp, religion, frykt og makt. Denne trenger en gjennomlesning, så jeg blir veldig glad hvis noen vil!

Skogen
En idé jeg har hatt i hodet i årevis, men som først nå i det siste har kommet på papiret. Skrives på engelsk. Historien ligner litt på historien i Robin Hood, men er langt i fra lik. Likheten er det poenget med lovløse og en ond hersker. Hovedpersonen er en ung kvinne som nettopp har mistet ektemannen sin. Hun blir da alene lederen for en stor gruppe lovløse som bor i skogen. Viktige stikkord: tap, krig, urettferdighet, maktmisbruk og kjærlighet.

Bea & Malik
Blant de nyeste ideene mine. Jeg fortalte om den for ikke så lenge siden. Kort fortalt handler den om to ungdommer som elsker hverandre, men som på grunn av religion og foreldre ikke kan få hverandre. Viktige stikkord: kjærlighet, fremmedfrykt, rasisme, uvitenhet og fordommer.

Makten
En del av mitt nye prosjekt - Julie gjør ting hun absolutt ikke kan. Denne skal bli, hold dere fast, en samfunnskritisk novelle. Handlingen skal gå rundt en mann som kommer seg opp og frem i politikken ved hjelp av eldgamle taktikker. Han ønsker å gå tilbake til det gamle, hvor det var om og gjøre å eie mest mulig land og å være verdensherrer. I tillegg peker han på fordelene med krig og ulempene ved demokratiet. Viktige stikkord: styreformer, makt, historie, krig og politikk.


Hva synes dere generelt om disse ideene? Noe dere har hørt før? Noe dere misliker? Noe som er bra? Jeg trenger virkelig respons og konstruktiv kritikk.
Titlene er forresten midlertidige.

Jeg er evig optimist og har troen på at NOEN gidder å ta seg tid til å si noe om hva de mener.

signatur1226562403

PUPPE-Dorris?

Til de av dere som trodde at jeg døde på skøytebanen. Nei, det gjorde jeg ikke. Nå sitter (les: ligger) jeg og ser på Ungkaren 20 vs. 40. Jeg har egentlig litt sånn datafri-opplegg fortsatt hvis noen lurer. Spesielt i dag, for jeg føler meg veldig gretten. Så til dere som jeg eventuelt har fornærmet eller vært sur på i dag; beklager. Ikke ta det altfor personlig.
Mamma klarte å fortelle min 9 år gamle søster at hun har begynt å få pupper, så før hun la seg sto hun og så på seg selv i speilet fra alle vinkler. Bra tenking mamma. Nå kommer "puppene" hennes til å være i fokus resten av året. Yes, yes, yes. Nå skal dere få slippe å høre mer om pupper.

signatur1226562403

Syk datamaskin

Det å sove lenge kunne jeg visst bare drømme om. Klokka åtte var jeg lys våken og klarte ikke å sove igjen uansett hvor mye jeg prøvde. Ikke har jeg sovet spesielt godt heller. Datamaskinen har bråket i hele natt og jobbet med sykdommen sin. Det var ikke så ille som jeg trodde det skulle være, men den var visst mer enn bare forkjøla.

norton

risikoer

Det snør ute igjen, så hvis takene ikke var i fare frem til nå, så er de det i hvert fall etter i dag. Vi har ikke fjernet et eneste snøfnugg, så det er fullt mulig at det raser sammen i løpet av dagen. Pappa påstår at dørene blir treige før det raser, så jeg tror jeg skal gå og sjekke døra... Klokka tolv drar jeg i hvert fall og står på skøyter i ishallen. Blogges!



signatur1226562403

"Appearances are often deceiving."

Jeg får ikke sove. Eller jeg har ikke prøvd så veldig hardt, men jeg er unnskyldt fordi jeg ikke starter før klokka kvart over tolv i morgen. Vi har aktivitetsdag og jeg skal stå på skøyter, hvis jeg husker å stille vekkeklokka. Noe jeg sikkert ikke gjør, men så har jeg jo uansett en familie som høres ut som en tornado når de står opp, så det er ikke noe problem.
Nå har jeg nettopp vært ute med Fanny for tredje gang i dag. Jeg føler meg som en veldig snill mor. Da jeg gikk på tur før i dag gikk hun omtrent like fort som en snegle fordi det var altfor vått og kaldt, mens nå klokka halv elleve om kvelden skulle hun gjerne gått en to-timers tur. Jeg måtte rope, vekke naboungene og løpe etter henne for å få henne inn i huset igjen. Men nå er hun altså inne, og har tatt plassen sin under dyna. Det vil si, hun har tatt over hele min dyne. 

fra videokamera diverse bilder 129

-- ikke la dere lure av det søte ytre, hun er langt mer ondskapsfull enn hun ser ut som.

Kveldens sitat:
"Appearances are often deceiving."
- Aesop

Nå skal jeg ta en grundig virussjekk av pc-en, jeg er stygt redd for at den har fått influensa.

signatur1226562403

Selvdisiplin, hvor er du?

Jeg kunne ønske jeg var uvanlig intelligent og fascinerende kreativ, og noen ganger innbiller jeg meg selv at jeg er det også. Desverre er det sånn at man må lese og lære seg ting for å bli smart og man må gjøre noe kreativt for å regnes som en kreativ person. I det siste har jeg fått så utrolig dårlig selvdisiplin. Hvis jeg har prøve på torsdagen, så utsetter jeg puggingen til onsdag kveld, etter Lost. Hvis vi har leselekser i for eksempel historie og filosofi så tar jeg med boka hjem og sier: "Denne gangen skal jeg lese leksene!" Gjør jeg det? Nei. Aldri. Sist jeg gjorde lekser var da jeg pugget til prøven i sosiologi, og det er evigheter siden. Jeg kunne ønske jeg hadde selvdisiplin. Vi lærte om det i 10. klasse, og da prøvde jeg å skaffe meg det, men jeg tror egentlig ikke jeg noengang klarte å skaffe meg det. Nå tror jeg det er litt sent. Jeg får bare floate along så godt som jeg kan, eller hva?

Nå skal jeg spise kinder-påskehare og snart se Lost. Sjokolade hjelper mot triste tanker.

signatur1226562403

Kortslutning

Velkommen til nok et "jeg hater verden, verden hater meg"-innlegg.
Hvis noen skulle være i tvil så hadde jeg altså fagdag i matte matematikk i dag. Det er ikke bare ille, det er ille. Tortur, nesten. Eller ikke nesten. Det er tortur. Første delen av dagen gikk med på å slite seg gjennom kompliserte oppgaver, før vi etter en pause hadde prøve i to timer. Det var på det tidspunktet at hjernen min bestemte seg for å ta en pause. Eller egentlig ikke en pause. Den bestemte seg for å kortslutte. Jeg brukte over en time på den første oppgaven, og selv om det bare var to oppgaver så var den andre oppgaven enda større enn den første så det sier seg selv at jeg ikke fikk tid. Dessuten gjorde jeg omtrent 80 % av oppgavene helt feil. Kjempefint. Nå kan jeg se langt etter 5 i matte.

I natt drømte jeg forresten noe veldig rart. Jeg kan nesten ikke tro det selv.
Jeg husker ikke hvordan drømmen startet, men jeg gikk i alle fall på bussen i Lillestrøm. Bussen var full av folk, og jeg gikk inn til midten av bussen. På de setene i midten hvor det pleier å være barnevogner satt en som jeg gikk i klasse med for lenge siden. Jeg satte meg ved siden av ham. I løpet av bussturen, som vanligvis ikke er lenger enn rundt 20 minutter, ble vi kjent på nytt, gode venner og kysset. Da vi var fremme på Korset gikk vi hver vår vei og jeg våknet.
Det er mulig dette har en forbindelse med gårsdagens Hotel Cæsar-episode, men jeg er ikke sikker.

Jeg husker ikke hva det var jeg skulle skrive her, så dere får klare dere uten.

27061731235408450674n500

Dagens sitat:
"Dreams are like stars...you may never touch them, but if you follow them they will lead you to your destiny."

signatur1226562403

Back to Basix

Nå har jeg fått mitt første blåmerke på så lenge jeg kan huske. Jeg aner ikke hvordan jeg fikk det, men det er i alle fall der, rett nedenfor kneet. Hvis jeg skal gjette, så tipper jeg at jeg fikk det da jeg brukte kneet som støtte på klatringen i går. Det vil si at jeg plasserte kneet på et av grepene og dyttet fra med det. Det gjorde litt vondt, så det er den eneste logiske forklaringen på blåmerket som jeg har kommet frem til.

I historie og filosofi-timen i dag var det plutselig veldig vanskelig å konsentrere seg (ikke at det er SÅ uvanlig, men uansett). Grunnen til det befant seg i aulaen. Det var noen som sang for full hals. Da vi gikk for å se hvem det var i pausen trodde jeg at det var noen MD-elever som lekte boyband, men der tok jeg visst fryktelig feil. Skolen hadde nemlig fått besøk av det danske "bandet" Basix. De hadde konsert i midttimen, og det var mildt sagt spesielt. De sang a capella, hvilket vil si at de sang uten instrumenter. Dere vet beatboxere? De var noe allá det, bare at de "lagde" flere instrumenter enn... rytmeboks.Jeg vet jeg suger i å forklare. De sang i alle fall alt fra Odd Norstoga til hip hop. Jeg skal innrømme at det var underholdende, kanskje til og med bra til tider, men jeg tror jeg hadde blitt utrolig sliten i hodet etter en lengre konsert. Jeg anbefaler uansett å sjekke dem ut på basix.dk.



Nå skal jeg tilbringe resten av dagen med minst mulig pc, så det er derfor jeg ikke er på msn, hvis noen lurer.

Dagens sitat (fritt etter hukommelsen, fritt oversatt fra dansk):
"[...]Siden vi har to som veldig gjerne vil være trommer og vi er et svært demokratisk band, får den som er høyest være trommene. Og det er Cristoffer."
-- en Basix-mann

signatur1226562403

I hate mondays

Jeg tror kanskje det hviler en forbannelse over meg. For det første snubler jeg i alt det går ann å snuble i. Alt fra sko til dorullhylser og videre til dørkarmer. Selvfølgelig kan dette bare skyldes at jeg er klønete, men så har vi alle disse andre tingene. Som bussen for eksempel. Enten må jeg stå og vente på den i minst ti minutter ellers må jeg løpe så fort at jeg sliter med å puste hele veien hjem. Uten unntak.

Men nok om min ulykke. I dag har ikke vært en spesielt morsom dag. Den kunne sikkert vært mye verre, men likevel. Jeg hater som kjent mandager. Virkelig hater. Og denne mandagen ble startet med Jeppe på Bjerget i norsken og INGEN pause. Etter midttimen hadde vi om uttale i spansk. Så var det sosiologi. Egentlig skulle vi fremføre (det vi ikke hadde øvd på) for klassen, Jarnfrid, rådgiveren Vidar og rektor Nakstad. Heldigvis kom ikke rektor, for da tror jeg at jeg hadde falt død om. Fremføringen gikk bra. Hadde det ikke vært for at visse mennesker ikke synes vi gjorde det så bra fordi vi ikke hadde ringt før vi intervjuet, hadde jeg vært veldig fornøyd. Vi fikk uansett 5, så ha!

Når jeg kom hjem satte jeg meg ned for å lese i The Boy in the Striped Pyjamas. Jeg har nå lest 4 av de 8 kapittlene jeg skal ha lest til første time i morgen. Boka er fantastisk, men jeg er ikke i humør til å lese, så jeg gadd ikke lese mer. I stedet benyttet jeg meg av amazon's tilbudskampanje og kjøpte sesong 1 & 2 av Skins til bare 134 kroner! Det blir mye pakker fremover. Solbriller og dvd. Det er de små tingene som gjør hverdagen enklere.

Skins 1 & 2 Box Set [DVD] [2006]

Dagens sitat:
"I hate mondays."
- Antonio Banderas

Nå skal jeg snart dra og klatre!

signatur1226562403

Jeg vil lese om liv som ikke er perfekte.

Jeg er så lei av blogg.no. Ikke av å blogge, men av selve bloggverdenen. Hvorfor er det sånn at topplisten nesten har sluttet å forandre seg? Hvorfor er det noen som gidder å fortsette å lese bloggene til de jentene på topp som skriver om det samme hver eneste dag? Selv ser jeg ikke gleden i å se på hva en total fremmed har på seg eller hva hun spiste til middag. Det er rett og slett uinteressant. Jeg synes i hvert fall det er mye mer spennende å lese om mennesker med liv litt utenom det vanlige eller med gode og meningsfulle innlegg. Blogg med mening. Jeg skjønner jo at folk har forskjellig oppfatning av hva som er spennende og hva som ikke er det, men er det noen som kan forklare meg hva som er så spennende med å lese om toppen fra Gina Tricot? Er det fordi dere ikke klarer å finne klær selv? Er det fordi dere er misunnelige på disse bloggernes fantastiske stil?

Det finnes tusenvis av gode bloggere der ute, men ingen av dem får noen oppmerksomhet. Det meste av oppmerksomheten rettes mot "de kule" bloggerne. Hvorfor må blogg.no fungere som ungdomsskolen?

Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis vil ha 10 000 lesere om dagen. Jeg sier ikke at jeg er bedre enn Ida Wulff eller Maddi. Alt jeg sier er at det hadde vært fint med litt variasjon. Det hadde vært fint med noen blogger på topplisten som handlet om andre ting enn sminke, klær og de perfekte kjærestene. Jeg vil lese om liv som ikke er perfekte. Om mennesker som ikke er perfekte. Noen tips?

signatur1226562403

Nytt design, igjen.

Nå har jeg prøvd meg på et nytt design igjen mennesker!
Jeg liker det på grunn av bilde og teksten. Det gjør meg glad.
Hva synes dere?

signatur1226562403

Adios febrero!

Hvordan har vært februar vært? Jo, det skal jeg fortelle dere...

FEBRERO DE DOS MIL NUEVE:

-          Ble myndig, men kjente vel ikke så veldig stor forskjell. Kjøpte vin til mamma og pappa.

-          Tilbrakte ca 4/6 av måneden sovende. Var ekstremt trøtt hele måneden.

-          Tok en historisk beslutning. Skal ha to engelskfag neste år.

-          Sluttet å lese Twilight - angrer ikke.

-          Pappa hadde bursdag.

-          Potter2 ble 4 år og vi foretok en flytting.

-          Svelget smertestillende som sukkertøy i begynnelsen av måneden pga mensensmerter og hodepine.

-          Fikk masse gaver, blant annet the Sims 3.

-          Fant ut at the Sims 3 ikke skal komme ut før i juni. Ble sint og skuffet.

-          Skapte tegneserien "Jarnfrid", men kom ikke lenger enn en rute.

-          Ønsket meg et liv. Fikk det ikke.

-          Forstuet fingeren da jeg dro av meg ringen som hadde satt seg fast. Den er bra igjen nå.

-          Marit og Synne ble 17 år gamle. Hurra!

-          Hadde vinterferie.

-          Fikk besøk fra Skien - av Marit.

-          Dro til København med Marit og familien.

-          Ble kvitt det verste av skrivesperren.

-          Så på Snabb Grabbar to døgn i strekk (nesten i hvert fall).

-          Så Slumdog Millionaire, og elsket den! Dev Patel! <3

-          Hadde datafri for å klarne tanker og slappe av. Det ble mest klarning.

-          Alan Sidney Patrick Rickman, Oliver Martyn John Phelps og James Andrew Eric Phelps hadde bursdag. Ikke at jeg er nerd eller noe altså.

-          Bestilte solbriller på nettet. De dyreste jeg noensinne har hatt.

-          Fikk 5 på spanskprøve. Ble overrasket og glad.

-          Fikk medlemspakken fra Miljøagentene.



webcam2009022816051

Beklager linselus-syndromet jeg har utviklet de siste dagene...

Månedens sitat:
"A friend is one who knows us, but loves us anyway."

Nå vurderer jeg ny signatur igjen... Si ja eller nei, snille mennesker!

banner4

Lille Frøken Norge

Lille Frøken Norge

20, Skedsmo

Julie, 20, Skedsmo.
Jeg er en tjue år gammel jente med en veldig livlig fantasi og maur i blodet. Jeg liker å ha rett, men tar ofte feil. Føler selv at jeg har beina godt plantet på jorda, men oppdager ofte at jeg ikke er så jordnær likevel. Trives best med pepsi max i glasset og Tom MacBook på fanget.

ϟ profil ϟ twitter ϟ formspring
ϟ youtube ϟ bokelskere ϟ flickr

«Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.» (Tore Renberg)

Kategorier

Arkiv

hits