januar 2012

Kristen Bell's Sloth Meltdown

<3

I'm just a dreamer, I dream my life away

I dag har jeg vært flink student. Eller jeg har i hvert fall latt som. Lesing går veldig treigt for tiden, vet ikke om det er fordi jeg synes faghistorie og metode er gørrkjedelig eller om det er noe helt annet, men sånn er det. Likevel går dagene utrolig fort. Kan ikke tro at det har gått ti timer siden jeg sto opp. Hadde aldri trodd at tiden skulle gå så fort i en hybel helt alene... Nå er jeg klar for en kveld med Doctor Who og nettsurfing. Middagen er spist opp, oppvasken er tatt og det ser sånn nogen lunde bra ut her. Veldig deilig.

- Hva har du gjort i dag?

I (still) don't like mondays


I dag våknet jeg i helt ok humør, tok en dusj, spiste litt frokost og tok trikken til Blindern ca halv tolv. Jeg hadde seminar og forelesning i faghistorie og metode. Det er nesten det kjedeligste faget jeg kan tenke meg, så jeg kan ikke akkurat si jeg er spesielt engasjert. I løpet av de neste ukene skal vi jobbe med en oppgave og ha feltarbeid på... BIBLIOTEKET. Blir ganske spesielt tror jeg, men hva gjør man ikke for utdannelsen. 


Etter foredraget, som forresten var med superflinke Thomas Hylland Eriksen, vendte jeg snuten mot St. Hanshaugen. På vei hjem var jeg innom butikken og hamstret matvarer. Elsker first price.


Jeg var hjemme cirka klokka fem og da ryddet jeg litt i skapene mine og satte inn varene jeg hadde kjøpt. Skjønner ikke poenget med så høye skap...


Så lagde jeg middag i kokekroken min som forresten begynner å bli ganske fin synes jeg. Middagen besto i bacon, ris og bernaisesaus. Godt! Skal begynne et nytt og sunnere liv snart, lover. Mens jeg spiste så jeg på Amazing Race på nett-tv og drømte om å en gang dra på en lignende reise. Resten av kvelden skal jeg bruke på å se på Doctor Who og kanskje kikke litt på pensumbøkene hvis jeg gidder. Elsker å være selvstendig voksen altså.

(Hater forresten det dårlige lyset i hybelen, umulig å ta gode bilder etter at sola har gått ned...)

- Hvordan har mandagen din vært?

Klar, ferdig - GÅ

Det var aldri en del av planen at det nesten skulle bli februar 2012 før jeg flyttet hjemmefra, men sånn ble det altså. Nå har jeg heldigvis gjort det. Jeg har flyttet. For under en halvtime siden kjørte mamma, pappa og lillesøster hjem til Skedsmokorset mens jeg satt igjen her på St. Hanshaugen i Oslo. Det føles rart, men samtidig veldig riktig. Som om det er dette jeg har lengtet etter hele tiden. Selv om jeg bare har vært her i kort tid, kjenner jeg allerede friheten. Jeg har mitt helt eget sted. Alt som er her er mitt. Akkurat nå er veggene ganske tomme og det er fortsatt litt stusselig her, men jeg skal bruke dagene som kommer til å henge opp plakater og pynte opp med favorittingene mine. Tror virkelig dette blir bra. Jeg tror jeg skal klare det denne gangen. 



- Har du flyttet hjemmefra?

Flytte...feber?

I dag har jeg ikke gjort noe av det jeg hadde planer om. Skulle egentlig lese masse pensum og greier, men så endte jeg opp med å se The Big Fat Quiz of the Year 2011 og pakke i pappesker i stedet. Helt greit egentlig, men regner med at jeg kommer til å angre på det i eksamenstida. Skal prøve å ikke ta sorgene på forskudd. Forhåpentligvis blir det lettere å lese når jeg kommer meg inn i hybelen og har fred og ro når jeg trenger det. Skal flytte inn på søndag, så nå nærmer det seg endelig!

- Hva har du gjort i dag?

Take it easy, baby, let them say what they will


kilde

Drit i hva andre sier og vær din egen sjef. Du kan få til akkurat det du vil bare du går inn for det. Det hjelper ikke å vente på at supermann skal komme og redde deg, du må redde deg selv. Skap din egen skjebne, det er det som lønner seg på lang sikt. 

Jeg vet, du og jeg har vært sammen i en drøm



I dag har jeg vært på juletrefest. Først var det boller og brus og Asgeir-show og så var det Disney on Ice. Herlig! Tror aldri jeg blir for gammel for det. Over har dere et lite bildedryss fra kvelden :-)

- Liker du Asgeir?
- Har du vært på Disney on Ice i år? 

Disney on Ice!

I kveld skal jeg på Disney on Ice. Har vært på det omtrent hvert år så lenge jeg kan huske og det er like fint hvert år. Videoen over er fra i fjor. Gleder meg!

- Har du vært på Disney on Ice?

Vent

Fornøyd i et øyeblikk, misfornøyd i det neste.

Lukker øynene og ser alt jeg prøver å glemme.

Herregud.

Hvordan havnet jeg egentlig her?

Hvem slukket lyset? Hvorfor er det mørkt?

Som regel går det bra. Jeg holder pusten når det trengs. Teller til ti når det er nødvendig. Holder fatningen. Fokuserer på det som er viktig. Legger ting bak meg. Fortrenger det som bør fortrenges.

Som regel går det bra, bare ikke alltid. 

Venter.

Hva venter jeg på?

Noe annet. 

Take your time, hurry up, choice is yours, don't be late


kilde

Come as you are, as you were, as I want you to be.
As a friend, as a friend, as an old Enemy.
Take your time, hurry up, choice is yours, don't be late.
Take a rest, as a friend, as an old Memoria.

 

 

 

ps: deltar i en konkurranse på Lise sin blogg. Man kan vinne et par sko. Konkurransen finner du her

 

22. januar 2012

Jobbhelger er alltid like lange og slitsomme. Blir helt tom i hodet og ordene "hei, takk, kvittering?, ha det bra" repeterer seg igjen og igjen. Heldigvis blir det litt ekstra penger av det og det kommer alltid veldig godt med, spesielt nå som jeg straks skal flytte. Nå er jeg snart klar for å finne senga og sove noen timer før en ny uke. Uka skal fylles med studier, Disney on Ice og flytting. Håper dere har hatt en fin helg!

- Hva har du gjort i helga?

That which does not kill us makes us stronger

Det er lett å sitte inne hele dagen og se på tv.

Det er lett å unngå noe du ikke vil gjøre.

Det er lett å holde alt inne fordi det er vanskelig å snakke om.

Det er lett å late som om alt er bra selv om det ikke er det.

Men hvis du virkelig vil leve må du av og til gjøre det som er skummelt og vanskelig. 

Av og til må man satse alt for å vinne. 

I am not lost

Ta meg med og si at det går bra

Plutselig var semester nummer to i gang. Det føles rart å plutselig skulle sitte timevis foran en åpen pensumbok og skrive notater. Jeg merker at jeg ikke er helt klar for det. Det er et ork å stå opp før klokka elleve og det virker usannsynlig kjedelig å lese faghistorie. Heldigvis holder jeg motet oppe med tanker om at jeg veldig snart er på plass i min egen hybel og kan være student når på døgnet jeg vil. Tror nemlig jeg er mer enn nattstudent enn en morgenstudent, men det kan jo være jeg tar feil. 

Jeg gleder meg til lysere tider. Jeg hater vintermørket mer enn noe annet og jeg føler meg uinspirert og lei. Det skal ikke mye til for at jeg blir i dårlig humør og jeg tror det er mye av grunnen til at jeg synes det er vanskelig å skrive her. Jeg liker ikke å skrive innlegg når jeg er lei meg for da ender det bare med at jeg får spørsmål andre steder som "går det bra med deg?" "vil du snakke om det?" "du vet du kan snakke med meg?". Det er fint at mange bryr seg om meg, men det er ikke alt man alltid vil snakke om. 

Inntil videre er i hvert fall planen å være så positiv som mulig. Man blir best likt når man smiler. 



- Hvordan har du det?

Ditt beste reiseminne: vinneren

Først vil jeg bare si tusen takk for at dere valgte å dele det beste reiseminnet deres med meg. Jeg fikk inn hele 27 fine bidrag og det var veldig koselig å lese gjennom. Etter å ha lest alle var det veldig vanskelig å velge en vinner, så jeg valgte fire favoritter og ba om et tall på facebook.

Vinnerbidraget ble da dette:

Mitt beste reiseminne var da jeg var på Kypros og drev og snorklet litt rundt. Det var utrolig mye rart under vann - klipper med merkelige plantevekster, rare steiner og skjell med mange farger (høres kanskje ikke så spennende ut, men det var veldig flott å se på!) og merkelige fisker i alle former og farger. Jeg var ganske redd noen ganger, for det var uvant med et så yrende liv.

En dag svømte jeg litt for langt ut for å se på noen fisker i en klippe langt under meg, og endte opp med en gigantisk fiskestim rundt meg. Fiskene var sølvskimrende, og de beveget seg helt likt. Det var som om det gikk et elektrisk støt gjennom hele stimen hver gang de flyttet litt på seg. Jeg kunne ikke se noe annet enn små, sølvfargede fisker rundt hele meg - stimen kunne fylt et stort svømmebasseng, kanskje to! Jeg var redd, men det var samtidig utrolig gøy. Jeg er vant til kjedelig, grått vann med noen skumle planter, så det var veldig spesielt, og noe man får oppleve kun én gang i livet.

Da jeg hadde glodd meg mett på dem, begynte jeg å lure på hvordan jeg skulle komme meg bort fra dem. De var rundt hele meg som en tykk, massiv vegg. Heldigvis skilte de seg da jeg svømte mot dem, men det var skummelt likevel.

Gratulerer Heidi Marie! Jeg sender deg en mail i løpet av kvelden. Premien er en reisehåndbok som er helt perfekt til å ta vare på fremtidige reiseminner i. Den har plass til skrift og bilder og har flere lommer som du for eksempel kan legge billetter eller andre små ting i. I tillegg er det mange sider hvor man kan fylle inn reisemål, spisesteder, hoteller og den har også hele sider med bilder fra hele verden. Håper du blir fornøyd med den :-)


- Hva synes du om vinnerbidraget?

What is not started today is never finished tomorrow

Med hjem i kofferten fra London



Kjøpte i tillegg en haug nye klær, men har ikke tålmodighet til å ta bilde av det. Kanskje senere hvis det er interesse for det. De fineste klærne kan jeg uansett ikke vise dere enda for de har mamma kjøpt til meg i bursdagsgave! 

- Hva synes du om innkjøpene mine?

There and Back Again

Vi burde skjønt at det å dra på tur fredag den trettende var det samme som å be om bråk. Da vi skulle sjekke inn på Gardermoen viste det seg nemlig at noen (skal ikke nevne navn, pappa) hadde skrevet navnet mitt feil da billettene ble bestilt. Det førte til at jeg ble sendt frem og tilbake for å finne ut hva man skulle gjøre med det. Servicen på Gardermoen var veldig dårlig og i stedet for å løse et problem som i utgangspunktet virket lite, krisemaksimerte de og ødela begynnelsen på turen. Det var nemlig bare såvidt at de lot meg være med på flyet og da de gjorde det så det ut som de syntes de hadde vært veldig snille...

Heldigvis ble vi positivt overrasket da vi (endelig) kom frem til hotellet og fikk beskjed om at de hadde oppgradert rommet vårt helt gratis. Hotellet vi bodde på het The Leonard Hotel og rommet vi ble tildelt hadde to soverom, stue, kjøkken og to bad. Det lå i tillegg bare 2-3 minutter fra Oxford Street så for oss var det helt perfekt. 

Soverom1 som vi ikke brukte. 

Soverom2 som mamma og jeg lå på. 


Stua/rommet Tarjei, broren min, lå på. 

Kjøkkenet. 

Etter å ha summet oss litt på rommet bestemte vi oss for å gå en tur og se om vi kunne finne en kiosk hvor vi kunne kjøpe brus. Taxisjåføren som kjørte oss til hotellet hadde pekt ut Oxford Street for oss og det var egentlig veldig enkelt, men vi klarte selvfølgelig å gå feil vei. En gåtur som egentlig burde tatt 2 minutter tok oss sikkert tjue minutter. Vi fant heller ingen kiosk eller lignende for alt var nemlig stengt. Kanskje ikke så rart med tanke på at det nesten var midnatt. Til slutt vandret vi tilbake til hotellet og la oss. 

Lørdag var det duket for storhandel for vår del. Vi sto opp tidlig og hadde planer om å være ferdige med å spise frokost til klokka ti da butikkene åpnet. Noen av butikkene var åpne lenge før åpningstidene, så det var allerede masse mennesker da vi begynte på Primark. Ti timer (!!!) senere sa vi oss ferdige med shoppingen og gikk for å spise en god middag. Da hadde vi så vondt i beina at vi knapt klarte å gå tilbake til hotellet etter maten. 



Søndag shoppet vi enda mer før vi vendte snuten mot flyplassen. Der var vi veldig spent på om jeg fikk være med flyet hjem selv om navnet mitt sto feil. Heldigvis var det ikke noe problem. De bare trykket på noen taster og så var det i orden. Vips så var vi hjemme! Tenk at en helg kan gå så fort og likevel inneholde så mange fine øyeblikk. Det var utrolig deilig å være tilbake i England! Skal vise dere noe av det jeg kjøpte i morgen. 

Veldig gøy å se at så mange har blitt med i konkurransen! Jeg har ikke hatt tid til å lese gjennom alt enda, men det er veldig koselig å lese gjennom minnene deres. Jeg kjøpte en liten premie i London og kårer nok vinneren i løpet av uka :-)

- Hva har du gjort de siste dagene?

Konkurranse: Ditt beste reiseminne

Jeg drar til flyplassen om en time. Før jeg drar tenkte jeg at jeg skulle sette i gang en liten konkurranse der premien blir noe jeg kjøper med meg hjem fra London. For å delta må du gjøre følgende: beskriv ditt beste reiseminne i kommentarfeltet. Det kan være alt fra en liten episode du husker godt eller en samtale eller noe du spiste eller noe du hørte eller noe helt annet. Hva som helst bare du opplevde det når du var ute og reiste. Husk å skrive mailadressen din slik at jeg kan kontakte deg hvis du vinner! 



- Hva er ditt beste reiseminne?

London calling

I kveld drar jeg til London sammen med mamma og broren min. Vi skal bare være der til søndag kveld, men jeg gleder meg veldig. Har på følelsen at dette blir en super tur med masse shopping, god mat og god stemning. Gleder meg til å puste inn London-atmosfæren og bare nyte å være der. Kofferten min skal være nesten tom når jeg drar og forhåpentligvis full når jeg kommer hjem. Håper dere får en fin helg dere også!



- Har du vært i London?

Ny bussmappe



- Søt, ikke sant?

Lille store Oslo by

I dag har jeg lært at det ikke lønner seg å følge etter noen bare fordi det ser ut som de vet hvor de skal. Sjansen for at de skal samme sted som deg er nemlig ganske liten. Jeg vil derfor rette en stor takk til den/de som oppfant gps, spesielt til den/de som kom på å legge inn gps på mobiltelefoner. 

Jeg har vært i Oslo alene i dag. Først på Blindern for å svi av en tusenlapp på pensumbøker og så en tur til hybelen min. Det var da jeg skulle finne veien dit alene at jeg oppdaget at det var en dårlig plan å følge etter en tilfeldig jente som kanskje kunne se ut som en student. Hun skulle selvfølgelig et helt annet sted. Blir litt oppgitt av meg selv noen ganger... Gjorde jo akkurat det samme da jeg var alene i London. Da trodde jeg riktignok at jeg visste veien, men fant ut at jeg ikke gjorde de likevel. I dag hadde jeg ikke peiling på hvor jeg skulle gå. Heldigvis kom jeg på det med gps-en...


Dette har jeg gjort i dag, mobilbilde

- Er du flink til å finne frem?

Det var en gang en sebra som ikke kunne se bra

Vurderer nye briller som jeg kan bruke til daglig, tror ikke jeg har like god råd til linser når jeg flytter ut nemlig. Vil heller ha mat, tror jeg. Hva synes dere om brillene over?

Hvem er du?

Siden nyttår har lesertallet steget litt og jeg er kjempenysgjerrig på hvem dere er og hvor dere kommer fra og hvordan i alle dager dere endte opp på bloggen min. Derfor håper jeg at nye og gamle lesere vil svare på spørsmålene under bildet!



Hva heter du og hvor gammel er du?
Hvor kommer du fra?
Beskriv deg selv med tre ord.
Hvor lenge har du lest bloggen min?
Hva er det beste du har opplevd?
Hvis du kunne reise hvor som helst i verden akkurat nå, hvor ville du dratt?

Such is the way of the world, you can never know

Det kiler litt i magen når jeg tenker på fremtiden. En del av meg hater at jeg ikke vet noe om den, mens en annen del elsker det. Det er rart å føle at man egentlig ikke har noen plan. Om kort tid flytter jeg inn i hybelen min og skal bo helt alene. Jeg skal begynne å studere igjen om en uke. Bortsett fra det har jeg ingen planer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre etter at jeg er ferdig med å studere. Jeg vet ikke engang hvor lenge jeg skal studere. 

Før, når jeg tenkte på fremtiden, ble jeg redd. Der jeg nå kjenner mest sommerfugler, var det en stor og vond klump. Alt føltes umulig og skummelt. Jeg har fortsatt dager hvor klumpen kommer tilbake, men ikke så ofte som før. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Hva som er annerledes. Egentlig er jo alt det samme. Jeg får fortsatt angst av sosiale situasjoner. Jeg er fortsatt like dårlig på å holde en samtale i gang. Likevel brenner det en liten flamme inne i meg. En positiv flamme. En flamme som symboliserer et slags håp. En slags tro på at dette ordner seg, det blir bra, snart kommer the time of your life

Det er mandag og jeg sitter i et tomt hus. Det ligger to hunder ved siden av meg på sofaen og snorker. Jeg sitter og tenker på at om bare noen uker så sitter jeg ikke her, men i mitt egne lille hjem. Kanskje alene, kanskje sammen med noen. Kanskje smiler jeg, kanskje gråter jeg. Før ville det plaget meg å ikke vite, men nå begynner det å føles greit. Jeg passer på å skrive tekster når jeg er i det humøret jeg er i nå for da føles alt greit. I morgen ser jeg kanskje tilbake på dette og blir lei meg fordi følelsen er borte. Akkurat nå føles det greit å ikke vite noe om det heller. 

Det føles godt å vite at veien, fremtiden, ligger fullstendig åpen foran meg og at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil med den. 

(Beklager alle flickr-bildene for tiden, men her er det ingenting å ta bilder av. Alt er hvitt og trist)

Og hvordan glemme én, som bare husker deg i blant?

Jeg gir opp fordi jeg vet at alt annet blir for dumt. Jeg vil ikke være den som tenker på og analyserer noe som var ferdig for lenge siden. Den som tror at det var noe spesielt selv om det egentlig ikke var noen ting. 

Jeg vil være den som er sterk. Som tenker at fortid er fortid. Som legger ting bak seg uten problemer. For det er jo fortid. Det er over. Det tok slutt for lenge siden og det vet jeg. Innerst inne vet jeg. 

Men hva kan man gjøre da, når hjertet sier en ting og hodet noe annet? 

Om en uke er jeg på vei hit:

There's no place like London. 

And now my heart stumbles on things I don't know

Jeg er frustrerende uinspirert for tiden. Selv om jeg setter av flere timer hver dag til å skrive, ender jeg bare opp med å sitte og stirre på et tomt word-dokument før jeg gir opp. Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg blir deprimert av det. Jeg trenger å skrive. Det høres sikkert rart ut, men skrivesperre er for meg omtrent like ille som å ligge på sofaen med feber. 

Kanskje tenker jeg for mye på hva som kan gå galt. 

 - Hva inspirerer deg?

Synk eller svøm

I dag har jeg pakket ting ned i pappesker. Hyllene mine begynner å bli tomme og livet mitt er pakket ned. Det er tredje gangen jeg gjør dette på bare litt over et år, så nå håper jeg det er lenge til neste gang. I kveld skal jeg heldigvis gjøre litt annet; jeg skal på bursdag i Lørenskog med verdens fineste venner. Gleder meg!

- Hva skal du gjøre i kveld?

3-4. januar 2011


Slapp hund som helst vil koses med hele tiden.


Har gått to turer og sett fugler fly sammen fra tre til tre. 


Mer kos!


Nesten lest ferdig The Guardian. Elsker Nicholas Sparks, blir så glad av bøkene hans. 


Fugl som aller helst vil leke med hundene.


Fikk Robin Hood sesong 3 av bfff til jul! Åååh <3

- Hva har du gjort de to siste dagene?

Bursdagsønsker 2012!



Jeg har bursdag om under en måned og over ser dere de tingene jeg ønsker meg aller mest.

- Når har du bursdag?

Rupert.



<3

Si ja eller nei uten å betenke deg

Et av målene mine for 2012 er å bli litt mer Yes Man. Det er en film som heter noe sånt, er det ikke? Jeg har ikke sett den, men jeg vet cirka hva den handler om. En mann som stort sett sier nei til ting, begynner plutselig å si ja til alt. Nå har jeg ingen planer om å lure folk til å tro at jeg er med på alt i år, men jeg har bestemt meg for at jeg skal begynne å si ja oftere. Hvis noen spør om jeg vil være med på noe skal jeg ikke finne på dårlige unnskyldninger til å ikke bli med. Jeg har altfor lett for å tenke at "nei, det høres skummelt ut, jeg blir heller hjemme" eller "nei, det blir helt sikkert bare pinlig, jeg blir hjemme" og så blir jeg hjemme.

Jeg er egentlig litt redd for å publisere dette innlegget, for jeg er redd folk tror jeg kommer til å si ja til alt. Jeg vil si ja til det jeg har lyst til å gjøre, men er litt for redd for. Altså har jeg ingen planer om å si ja til ting jeg vet ikke er noe for meg, jeg har mange grenser jeg tror det fortsatt er umulig for meg å trå over. Det eneste jeg vet helt sikkert er at jeg gikk glipp av altfor mange sjanser i 2011 fordi jeg sa nei. Jeg vil ikke være den som finner på unnskyldninger for å ikke være med på noe jeg egentlig vil. Jeg vil ikke unngå å møte nye mennesker fordi jeg er redd for at de blir skuffet over hvordan jeg er. Jeg vil ta flere sjanser. 2012, bring it on. 

- Hva er målet ditt for 2012?

Just when I think I'm winning, when I've broken every door, the ghosts of my life blows wilder than before.

(tekst: David Sylvian, foto: linket)

Lille Frøken Norge

Lille Frøken Norge

22, Skedsmo

Julie, 21, Skedsmo
Evig pessimist. Liker hvaler og bøker. Blogger om alt i livet som ikke gir mening.

Kan kontaktes her: julie_phelps@hotmail.com



«For hver dag som går, får jeg mindre og mindre framtid og mer og mer fortid, og for hver svidde dag som ryker bort, vokser kun én ting: ensomheten. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke forklare det, jeg kan bare leve det.» (Tore Renberg)

Lille Frøken Norge

Kategorier

Arkiv

hits