Kveldstanker

Frustrasjon er ordet som beskriver livet mitt best for tiden. Jeg blir frustrert av endeløst pensum. Jeg blir frustrert av meg selv. Jeg blir frustrert av hvor sakte livet går samtidig som ukene går altfor fort. Selv om livet mitt er ensformig og langsomt så føler jeg ofte at jeg ikke får puste. At jeg ikke har tid til å trekke pusten og bare være. Selv om jeg sitter en hel dag uten å gjøre noe, har jeg hele tiden ting som surrer og går i bakhodet og jeg blir direkte sliten av det. Det føles som om jeg nettopp har løpt lenge uten pause og at jeg ikke har tid til å få igjen pusten. Er det egentlig meningen at livet skal føles som et maraton? Skal jeg hele tiden føle at jeg må fortsette å løpe til jeg ikke får puste for å komme i mål? 



- Hva tenker du på?

2 drømmer

regndrope

07.mar.2012 kl.14:21

At eg drøymer meg for mykje vekk i staden for å leve i augneblikka.

lillemo92

07.mar.2012 kl.22:22

Kjenner meg igjen i en del av det du sier. Akkurat nå tenker jeg på hvor jeg er i livet samme tid neste år.

Lille Frøken Norge

Lille Frøken Norge

21, Skedsmo

Julie, 21, Skedsmo
Evig pessimist. Liker hvaler og bøker. Blogger om alt i livet som ikke gir mening.

Kan kontaktes her: julie_phelps@hotmail.com



«For hver dag som går, får jeg mindre og mindre framtid og mer og mer fortid, og for hver svidde dag som ryker bort, vokser kun én ting: ensomheten. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke forklare det, jeg kan bare leve det.» (Tore Renberg)

Kategorier

Arkiv

hits