Forfulgt, kapittel 8

Kapittel 8.
Anja våknet brått og satte seg opp i senga. Hun så seg rundt. Så etter Jørgen. Han var ikke der. Fortsatt på jobb altså, tenkte hun og reiste seg. Det var ikke første gang han jobbet sent. For to uker siden hadde han ikke vært hjemme på nesten to døgn fordi han hadde jobbet med en komplisert drapssak. Det var derfor hun ikke var så glad i at han jobbet som politi. Jobben tok så mye tid og energi.

Hun gikk inn på kjøkkenet og helte i et glass melk. Da hun skulle til å drikke, syntes hun at hun hørte en lyd fra gangen.
"Hallo? Jørgen?"
Ingen svar. Hun trakk på skuldrene og drakk melken. Så gned hun seg i øynene og gikk inn på Lauras rom. Først når hun hadde satt seg ned og lagt en hånd på puta, oppdaget hun at Laura ikke var der.
"Laura! Er du på badet?"
Etter en rask gjennomgang av leiligheten, innså hun at Laura ikke var der. Borte, tenkte hun, borte. Min lille Laura. Alle minnene fra gårsdag kom tilbake i løpet av sekunder, og hun ble så svimmel at hun måtte sette seg ned på gulvet i gangen en stund.

Da hun endelig klarte å reise seg, kjempet hun seg bort til stuevinduet og kikket ut. Mørkt. Det var altså fortsatt natt. Hun kikket på klokka. Den var ikke mer enn nesten halv tre. Hun kunne ikke ha sovet i stort mer enn en time. Utenfor vinduet var alt stille. Ingen var å se. Det sto et par tomme biler parkert like over veien, det pleide ikke å stå biler der, men det hadde skjedd et par ganger før når noen av naboene hadde hatt gjester. En lyd dro henne ut av tankene, og hun snudde seg raskt. Ingenting.
"Mikkel?"
Ingen. Hun var alene. Vinduet tiltrakk seg oppmerksomheten hennes igjen. Noen hadde startet motoren i den ene svarte bilen. En mørk skikkelse satt bak rattet. Helt stille. Bilen begynte ikke å kjøre, og minuttene gikk.

Stillhet. Hun sukket og tok seg til magen da barnet sparket svakt.
"Så, så," hvisket hun, "det går bra. Pappa og Laura kommer snart hjem."
Noen så på henne. Det var hun sikker på. Følelsen fra da hun hadde kommet hjem med Laura dagen før var tilbake. Noen stirret på henne. Noen fulgte med på hva hun gjorde. Plutselig hørte hun tydelige skritt bak seg, men hun rakk ikke å snu seg før noen holdt noe over munnen og nesa hennes. Alt ble svart.

5 drømmer

Marit! :)

25.nov.2009 kl.22:34

Dårlig gjort, Julie!! :P

Rebecca

25.nov.2009 kl.22:38

"JEG ELSKER DEG" tenkte jeg da jeg så kapittel 8, allerede!

et par pussige skrivefeil, men herregud da mannj, du kan ikke slutte her!!

MEEEEEER

Lille Frøken Norge

26.nov.2009 kl.08:18

Rebecca: Ja, det er nok noen skrivefeil der :P Jeg skrev kapittelet veldig raskt i går kveld og ville dele det med en gang (:

Vilde

26.nov.2009 kl.09:14

Det sto et par tomme bilder parkert like over veien
- Synes det er ganske interesangt med tomme bilder langs veien ;) :P Men jeg er ikke riktige personen til å kommentere skrivefeil ;)
Kjempe bra :D Nå må du bare stå på ;) Blitt langt dette nå :P

SIV MERETHE

11.des.2009 kl.15:59

Når kommer neste del? :D Jeg kan nesten ikke vente med å lese mer!

hits